Dette er Mubaraks Egypt

Hosni Mubarak (82) har styrt Egypt siden 1981. Han har bakgrunn fra det egyptiske flyvåpenet, og var landets øverstkommanderende da han ble visepresident under Muhammad Anwar al-Sadat i 1975.

I 1981 tok han over som statssjef da Sadat ble myrdet av ytterliggående muslimer. Sadat var blant offiserene som stod bak kuppet ledet av Gamal Abdel Nasser mot den daværende kongen Farouk i 1952.

• Siste: 500 arrestert i Egypt

Unntakslovene gjelder

Unntakslovene som ble innført etter mordet på president Anwar Sadat, gjelder fortsatt. De ble nok en gang forlenget i fjor. Lovene gir friere tøyler for myndighetene å holde mistenkte personer i forvaring uten tiltale og dom, og å nekte ytringsfrihet og møtefrihet.

• Les: Nektar nye demonstrasjonar i Egypt

I hovedstaden Kairo står det en væpnet soldat på hvert gatehjørne. Alle protester blir slått ned med hard hånd.

• Les: Tåregass mot demonstranter i Kairo

Ifølge forfatningen fra 1953 er landet en sosialistisk demokratisk republikk, hvor demokratiske rettigheter for borgerne er garantert i grunnloven.

Som et kompromiss med islamistiske grupper i bytte mot sosial ro, ble det i 1980 vedtatt et tillegg til grunnloven hvor det heter at sharia, den islamske lovgivningen, skal utgjøre grunnen for alle lover i landet.

Til tross for dette, er de aller fleste av lovene fortsatt bygget på det vestlige lovsystemet, med særlig fransk innflytelse.

Landet, som var et av verdens første kristne land, har nå en befolkning hvor over 90 prosent regnes som muslimer. Etter den tapte seksdagerskrigen i 1967, fulgte en islamistisk vekkelse som har satt preg på samfunnet og politikken.

«Partiet»

Det ble innført flerpartivalg til nasjonalforsamlingen allerede i 1978, men det var først utover 1980-tallet at for alvor ble en smule politisk tøvær og demokratiske reformer.

Det nasjonaldemokratiske partiet som Anwar Sadat stiftet og dagens president Hosni Mubarak arvet, er fortsatt det statsbærende og ledende partiet. Selv om «Partiet», som det bare kalles, har en sterk stilling i folket, har også makttriks og valgfusk hjulpet godt til.

Ved forrige valg i november fikk «Partiet» rundt 90 prosent av stemmene, noe de fleste mener burde vært uoppnåelig på lovlig vis, selv om mange opposisjonskandidater ble nektet å stille.

Innad i partiet er det en viss spenning mellom Hosni Mubaraks sønn Gamal, som er assisterende generalsekretær og leder for reformistfløyen, og tradisjonalistene. Gamal forbindes særlig med de økonomiske liberaliseringstiltakene som er satt i verk de siste årene.

Det er allment antatt at Mubarak har lagt en strategi, slik at Gamal skal overta som landets leder etter ham selv.

Forbudt parti i opposisjon

Religiøse partier som Det muslimske brorskapet har vært forbudt siden president Sadat ble drept av islamister i 1981. Men myndighetene ser likevel gjennom fingrene på at brorskapets medlemmer stiller som kandidater som uavhengige.

På denne måten blir det muslimske brorskapet som et uoffisielt, men mektig opposisjonsparti.

Ved valget til nasjonalforsamling i 2005, fikk religiøse kandidater åpent bruke slagordet «islam er løsningen». Mer kritikk av regimet ble tillatt, og det ble arrangert flere åpne debatter.

Men etter valgsuksessen til brorskapet, de endte opp med 20 prosent av stemmene, var det langt strammere tøyler foran valget til nasjonalforsamling i november.

• Les: Regimet strammer grepet foran valget i Egypt

Da mente regjeringen at religiøse kandidater brøt loven ved å bruke religiøse slagord i valgkampen, og flere ble tauet inn på rad og rekke og nektet å stille i valget.

• Les: Nederlag for Det muslimske brorskap

I 2005 åpnet man også for at flere kandidater kunne stille i presidentvalget.

Tidligere valgte nasjonalforsamlingen ut én kandidat som folket stemte over i en folkeavstemning. Inntil 2005 tilhørte den kandidaten alltid NDP, og siden 1981 har kandidaten alltid vært Mubarak.

Det skal holdes presidentvalg senere i år, og ingen tror at mønsteret brytes selv om flere kan stille. Hvem motkandidatene blir, er det regimet i praksis som godkjenner.

Koker under overflaten

30 år med unntakstilstand har satt sine spor i landet. Mangelen på demokrati, frihet og økonomisk fremgang er gjødsel for konservative krefter som bobler under overflaten.

Knapt noen tror på revolusjonen til oberst Gamal Nasser lenger, revolusjonen som for 60 år siden skulle bringe modernitet og velstand. Det som står igjen, er fabrikkene som ble bygd under Nassers første femårsplan. Siden har den egyptiske økonomien mer eller mindre stått i stampe.

En femtedel av befolkningen på 80 millioner er klassifisert som fattige etter internasjonale normer, det vil si at de har mindre enn 12 kroner dagen å leve for.

Arbeidsledigheten er offisielt på rundt 10 prosent, men det antas at den minst er det dobble. Verst er ståa for akademikerne, hvor mellom 40 og 50 prosent er uten jobb.

Frykten for at arbeidsledige intellektuelle kan stelle i stand bråk, hvis de blir stående utenfor systemet, har vist seg berettiget.

• Les: ElBaradei: – Egypt bør kopiere Tunisia

Universitetet i Kairo er Midtøstens største, med rundt 200.000 studenter. Mange av studentene herfra blir plassert inn i en svulmende offentlig sektor.

Likevel monner det altså ikke.

Frem til 1985 var det en garanti om statlig ansettelse for universitetsutdannede, men på grunn av privatiseringsprogrammene har tilgangen på statlige jobber minsket betraktelig.

USA, som er Egypts største økonomiske bidragsyter som en motytelse til landets fredsavtale med Israel, har presset på for å åpne opp for utenlandske investorer, avreguleringer og privatisering.

Men reformene har ført til færre offentlige jobber og rammet den fra før ineffektive industrien, som nå beskrives som håpløst akterutseilt. Jordbruket sysselsetter fortsatt flest. Men også det er lite modernisert. Fortsatt driver mange bønder på samme måten som flere hundre år tilbake.

Turismen viktigst

Turisme er Egypts største næring. Med over ni millioner besøkende hvert år står den for en tiendel av hele bruttonasjonalproduktet og gir jobber til milioner.

Men turistindustrien er avhengig av at myndighetene holder de islamske opprørerne i sjakk.

Flere terrorangrep, utført av egyptiske islamistiske grupper, har rammet populære turistmål. I 1997 ble 62 mennesker skutt og drept utenfor det kjente Hatshepsuttempelet i Luxor. I årene mellom 2004 og 2006 var det flere bombeangrep, blant annet i Sharm-el-Sheik. Til sammen ble 150 personer drept i angrepene, mange av dem besøkende turister.

Etter hvert angrep har myndighetene strammet sikkerhetsgrepet, unntakslovene er blitt forlenget og den personlige friheten for de storre massene enda mindre.

På grunn av den store arbeidsløsheten lever mange av svarte jobber og av svartebørshandel. Dette øker igjen problemet med korrupsjon som eksisterer på nær sagt alle nivåer.

Analfabetisme er utbredt, og arbeidskraften dårlig utdannet. Onde tunger vil til og med hevde at myndighetene bevisst skaper analfabeter fordi de er lettere å kontrollere.

Resultatet er uansett et bunnløst gap mellom en eksklusiv elite og et hav av mennesker som mangler utdannelse, helsetilbud og grunnleggende menneskeretter.

Selv om egyptiske medier har større frihet enn i andre arabiske land, landet har noen av araberverdens mest anerkjente aviser og tidsskrifter, er også mediene hardt kontrollert av unntakslovene.

Aviser som blir for frittalende stenges uten forvarsel, og journalister kan dømmes til fengsel for artikler som ifølge myndighetene kan «undergrave statens sikkerhet». Dette inkluderer alt fra avsløringer av korrupsjon til opplysninger om presidentens helse.

En journalist ble i 2007 dømt til fengsel for å ha skrevet at Mubarak var alvorlig syk - noe han også viste seg å være. Journalisten ble senere benådet av presidenten personlig.

På grunn av den utbredte analfabetismen er fjernsynet den viktigste informasjonskanalen, og både private og statlige TV-stasjoner spiller en stor rolle som kulturformidler, og propagandakanal.

Landet opplever nå en Internett-boom, og informasjonsflyten lar seg vanskeligere kontrollere.

Fremtredende forfattere og intellektuelle er aktive i det offentlige ordskiftet, og bringer frem kritkk og perspektiver - inntil myndighetene sier stopp.

Brorskapet tar over

I mange år var Egypt det arabiske fyrtårnet i Midtøsten, og Gamal Abdel Nasser spredte håp og optimisme med sin revolusjon og panarabiske tankegang. Også den er det bare restene igjen av.

Egypt spiller fortsatt en kulturelt og politisk dominerende rolle på grunn av sin størrelse, men det har gått nedover de siste årene og nøkkelrollen er blitt mindre.

Landet har islams mest respekterte universitet. Al-Azhar universitetet i Kairo er tilknyttet moskeen av samme navn, og sunnimuslimer fra hele verden sender sine sønner hit for å bli opplært i islamsk lov.

Men for å tekkes de skriftlærde ved Al-Azhar, har de egyptiske myndighetene vært sene med å opprette et fungerende bankvesen for privatmarkedet.

Ifølge den islamske lovgivningen er det synd å ta renter, som vanlig bankvirksomhet gjør. Slik blir det nesten umulig å ta opp huslån.

I stedet forsøker foreldre å kjøpe leilighet til barnet, når det blir født. Noe som fører til at flere tusen leiligheter står tomme og rotner opp innvendig – i påvente at barnet gifter seg. Det tar oftest 30 år - hvis det skjer i det hele tatt.

Dårlig skoletilbud

Etter islamsk skikk må man ha penger for å gifte seg, en mann må kunne betale for bryllup og forsørge sin kone i eget hjem. Men på grunn av den utbredte arbeidsløsheten, får ikke unge menn arbeid og dermed ingen lønn, og da får de heller ikke giftet seg og stiftet familie.

– Disse problemene skaper enorm frustrasjon, en frustrasjon som er eksplosiv, forteller sosialantropolog Unni Wikan, som kjenner landet godt etter flere feltopphold.

– Skoletilbudet er også dårlig. De som har råd sender ungene på privatskole. Det samme kan sies om helsevesenet, fortalte Klassekampens korrespondent i Kairo, Amal Wahab til nrk.no i forbindelse med parlamentvalget i november.

- Dette er noe av det som gitt grobunn for det muslimske brorskapet. Der staten er fullstendig fraværende, kommer brorskapet og hjelper de fattige. De bygger skoler og klinikker i fattige strøk i byer og på landsbygda, sier Wahab.

Brorskapet har ikke nok støtte

Mange frykter at Det muslimske brorskapet kan få rent flertall om myndighetene åpner opp for helt frie valg, slik deler av befolkningen og den intellektuelle eliten krever.

Wahab tror ikke brorskapet har nok støtte i befolkningen til å true myndighetene.

- Jeg mener oppslutningen rundt brorskapet er stor fordi det er det eneste politiske partiet som aktivt er ute i gatene, som samhandler med grasrota. De er rett og slett det eneste alternativet for vanlige folk, sier hun.

Wahab mener å se endringer innad i det muslimske brorskapet, slik man har sett hos regimet over tid. Blant annet debatterte brorskapets medlemmer åpent i egyptiske medier om de skulle boikotte valget eller ikke.

- Slike debatter ville vi aldri ha sett for noen år siden. Den indre disiplinen har inntil nå vært veldig streng. Så det er ett eller annet som skjer, sier Wahab.

Ettersøkte egyptere

Samtidig er flere av verdens mest ettersøkte terrorledere av egyptisk opphav.

Legen Ayman el-Zawahri, som ble dømt for delaktighet i attentatet på president Ansvar Sadat i 1981, er antatt å være Al Qaidas nestkommanderende.

Han var tidligere leder for egyptiske al-Jihad, som stod bak terroraksjoner på egyptisk jord med mål om å skape ustabilitet for regimet og bane veien for en islamistisk overtakelse.

Muhammed Atef, en annen av bin Ladens nærmeste medarbeidere, er antatt å stå bak flere terroraksjoner internasjonalt, inkludert flykapringsaksjonen 11. september 2001.

En av årsakene er blant annet egyptiske gjestearbeidere som vender tilbake fra gulfen, med gulfstatenes konservative forståelse og tolkning av islam.

Denne påvirkningen - og utviklingen - kan også sees i hverdagslivet. Et økende antall kvinner går med hodeplagg, men også niqab, det ansiktsdekkende plagget, som tidligere var et mer sjeldent syn.

Det har vært strid mellom myndighetene og de islamske skriftlærde om retten for kvinnelige studenter å bære fulldekkende religiøse hodeplagg, hvor flere av de ledende lærde ved Al-Azhar-universitetet har stilt seg på regjeringens side i forsøket på å slå tilbake utbredelsen av en ultrakonservativ islamtolkning.

Og den egyptiske journalisten tror ikke at islamske konservative krefter vil klare å overta landet.

- Egypt vil aldri bli et nytt Iran eller en kopi av Saudi Arabia. For mange egyptere er islamisme noe fremmed. Jeg tror egypterne har en helt annen tradisjon. Nå rettes det også et kritisk fokus på denne overflatiske islamistiske bølgen, sier Wahab.