- Bøndene har tatt litt vel mye Møllers tran

Bondeorganisasjonene overleverte fredag kravene fra jordbrukets forhandlingsutvalg til staten.

Bøndene krever 2,2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. 1,54 milliarder kreves fra staten, mens 445 millioner kreves gjennom økte målpriser til bonden.

– De var nok i nærheten av planken, men det ble litt voldsomt, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell om inntektskravene fra jordbruket.

LES OGSÅ: Bøndene krever 2,2 milliarder

Jordbruket legger til grunn at gjennomsnittsinntekten blant norske bønder er 300.000 kroner pr årsverk.

Kravet som ble presentert i dag, gir grunnlag for en inntektsvekst på 50.000 kroner pr. årsverk, tilsvarende en økning på 20 prosent.

LES OGSÅ: Håver inn milliarder på matsalg

– Har tatt vel mye Møllers tran

Med den profilen som ligger til grunn for kravene blir det staten som må betale nesten 4 av 5 kroner av jordbruksoppgjøret.

– Det er et meget høyt krav. De har tatt litt vel mye Møllers tran, og det blir staten som får regningen, med 1537 millioner kroner på budsjettet. Det er krevende innenfor den økonomiske rammen som må prege et stramt budsjett, sier Forsell.

Forsell sier nærmest rett ut at årets oppgjør vil bli dårligere enn fjorårets, fordi underliggende forhold i år er gunstigere for landbruket enn det de var i fjor.

Departementsråden sier at regjeringen siden 2006 mer enn har fordoblet inntektsmulighetene for landets bønder dersom kravene for 2013 regnes med.

Men staten godtar ikke bøndenes utgangspunkt, der de i sine krav sammenligner seg med andre lønnstakere.

Forsell viser til at bøndene er selvstendig næringsdrivende, og at staten aldri kan garantere inntektsnivået for noen som driver egen næring.

– Må beholde bønder i næringen

Merete Furuberg i Småbrukarlaget mener at det er helt nødvendig med et friskt inntektskrav i jordbruksoppgjøret.

– Vi må se på virkeligheten blant norske bønder, og det er at vi i gjennomsnitt tjener 180.000 mindre enn andre. Skal vi beholde norsk matproduksjon må vi beholde bønder i næringen, sier Furuberg.

NRK: Er det mulig å få til en god rekruttering til landbruket slik du ser det med et så lavt inntektsnivå?

– Det blir etter hvert nesten umulig å få noen til å velge å bli bonde dersom man ikke får til et ordentlig inntektsløft, sier Merete Furuberg i Småbrukarlaget.

Hun sier at ett av kravene er at de som tar over et gårdsbruk skal få oppstartstilskudd.

LES OGSÅ: Antall melkebønder halvert

– Regjeringens fine ord må gjøres om til handling

Bondelagsleder Nils T. Bjørke sier til NRK.no at regjeringens fine ord i landbruksmeldingen nå må gjøres om til handling.

NRK: I fjor landet oppgjøret på 1,4 milliarder. I år har dere et lavere krav. Bør dere likevel komme minst like bra ut som i fjor?

- Jeg vil ikke forhandle her. Men vi må få et skikkelig inntektsløft for bonden, der han får beskjed om at det skal lønne seg å produsere mat, sier Bjørke.

Han sier at mange ungdommer som vurderer å satse, sitter på gjerdet og venter på hva som faktisk skjer med inntektsmulighetene i landbruket.

– Det som er viktig er at staten tar landbruksmeldingen på alvor når de skal vurdere kravene, sier Bjørke.

Bondelaget har regnet seg frem til at forbrukerprisene vil øke med anslagsvis 0,5 prosent dersom fasiten i jordbruksoppgjøret blir lik kravene. Et brød til 25 kroner vil eksempelvis bli 13 øre dyrere.