Men sexscenene er ikke særlig eksplisitte. Faktisk er de veldig snille og påkledte. Det er ikke naken hud som er fokuset her, men nakne sinn. Allen har laget en av sine bedre filmer på en stund, og viser at han slett ikke har glemt hvordan man lager humoristisk film om kjærlighetens irrganger.
Merkelig trekantforhold
Vicky og Cristina (Rebecca Hall og Scarlett Johansson) ferierer i Barcelona og møter maleren Juan Antonia (Javier Bardem). Han inviterer dem på helgetur til Oviedo med åpne ambisjoner om å nedlegge dem begge.
Det utvikler seg et merkelig trekantforhold, der malerens voldsomme ekskjæreste Maria Elena (Penelope Cruz) kommer inn som et uventet og stormfullt element. Alle kommer til å lære ett og annet om livet, kjærligheten og seg selv.
Saftige figurer
Det blir alltid mye fokus på Woody Allen når han lager film. Han har sluttet å spille i dem selv, men hans nærvær er fremdeles følbart, i både dialogen, situasjonene og figurene. De er fremdeles fulle av usikkerhet, lengsel, humor, lidenskap, reservasjoner eller mangel på reservasjoner.
Javier Bardems oppsjekking av de to damene i starten av filmen føles kanskje ikke så sannsynlig, men føles helt riktig i kontekst av historien. Etter hvert sitter vi med et galleri av saftige figurer, alle forskjellige, men med samme mål, bevisst eller ubevisst: å finne den ultimate kjærligheten.
Scarlett Johansson for ung
Rollelista er førsteklasses, selv om enkelte kanskje kan få litt bakoversveis av å se Anton Chigurh som førsteelsker! Men Javier Bardem er en av Spanias fremste skuespillere, det samme er Penelope Cruz. Og Rebecca Hall greier seg imponerende godt i det mer stjernespekkede selskapet.
Men Scarlett Johansson er fremdeles veldig ung, og jeg lar meg ikke overbevise at hun er på sin figurs åndelige nivå. Hun blekner litt mot sine eldre motspillere, særlig Penelope Cruz, som virkelig ser ut til å ha livserfaringen i bunn som gjør at hun kan fylle rollen som Maria Elena.
Får meg til å tenke
”Vicky Cristina Barcelona” er en film som får meg til å tenke. Elsker jeg nok? Drikker jeg nok gode viner? Spiser jeg nok god mat? Leser jeg nok bøker? Ser jeg nok filmer? Opplever jeg nok kunst? Lever jeg virkelig livet til det fulle?
Filmer som får meg til å tenke slike tanker er gode filmer. ”Vicky Cristina Barcelona” anbefales dermed varmt!
