Hopp til innhold

Journey to the Center of the Earth 3D (4)

Jules Vernes roman ”Reisen til jordens indre” har fascinert en hel verden i over 140 år. Nå kommer en film som er inspirert av boka, nemlig ”Journey to the Center of the Earth 3D”.

Brendan Fraser, Josh Hutcherson og Anita Briem.
Foto: Sebastien Raymond / Sebastien Raymond/newline.wireim

”3D” betyr selvsagt at filmen kan oppleves i tre dimensjoner, noe som resulterer i flere imponerende øyeblikk som delvis skjuler den tynne historien med fantasifulle actionscener. Men jeg skulle ønske at manuset var bedre. Faktisk burde man kanskje filmet Vernes originale historie?

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

En passasje til jordens indre

Professor Trevor Anderson (Brendan Fraser) får besøk av sin nevø, Sean (Josh Hutcherson). De mistet sin bror/far Max ti år tidligere, da han forsvant på en ekspedisjon. Nå finner de spor som tyder på at han hadde funnet en passasje til jordens indre, og drar til Island for å utforske saken.

Der blir de ledet til fjells av guiden Hannah (Anita Briem), men snart er de innesperret i en gammel gruve, og eneste vei ut er ned. Kan det tenkes at Jules Vernes bok ikke var fiksjon, men basert på virkeligheten?

Best på action og underholdning

Dette er et eventyr, og ikke et forsøk på å lage et seriøst drama. Regissør Eric Brevig er også mer erfaren med spesialeffekter, ikke regi av mennesker. Kanskje er det derfor alle scener som binder effektene sammen virker en smule for enkle og simple?

De mellommenneskelige relasjonene, som for eksempel gnisten mellom Trevor og Hannah er ganske slapt skildret. Men heldigvis er fokuset rettet mot action og underholdning, og på det feltet lykkes filmen rimelig godt!

Jeg liker Brendan Fraser!

Jeg vet at Brendan Fraser ikke er verdens mest kritikerroste skuespiller, men jeg har alltid likt hans gutteaktige sjarme på filmlerretet. Den skinner også igjennom her, selv om han er utstyrt med vel mange dårlige vitser.

Bedre er Josh Hutcherson, som etter filmer som ”Zathura” og ”Broen til Terabithia” stormer frem som en av USAs mest lovende skuespillere i tenårsalderen. Islandske Anita Briem er også et godt bekjentskap som tøffe Hannah.

Kul 3D, misbrukes litt

3D-teknologien gjør denne filmen bedre enn den ville vært uten, men den misbrukes litt. Det begynner umiddelbart med et bilde av en skapning som stikker antennene sine langt ut mot deg. Litt senere spytter Trevor tannkrem ned mot kamera.

Det har den ønskede effekten, men jeg mener nettopp slike ting gjør 3D forstyrrende, og ikke hjelper det grann til å fortelle en historie. 3D fungerer best når effekten brukes til å underbygge historien, ikke når filmskaperne ser ut til å skrike ”se hva vi kan”!

Vekker fantasien til live

Heldigvis har filmen flere sekvenser der 3D-teknologien er brukt klokt, og bidrar til en kulere filmopplevelse. ”Journey to the Center of the Earth 3D” er ingen revolusjonerende eventyrfilm, men gjør jobben godt med å vekke fantasien til live.

Aller best: den gir meg veldig lyst til å trekke frem Jules Vernes bok og lese den på nytt!

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB