Hopp til innhold

Poor Boy’s Game (3)

”Poor Boy’s Game” forteller en mørk og alvorlig historie om en mørk og alvorlig ung mann med en mørk og alvorlig fortid.

Danny Glover og Rossif Sutherland i "Poor Boy's Game".
Foto: Foto/Copyright: Oro Film

Du ser jeg bruker uttrykket ”mørk og alvorlig” mye, og det er fordi filmen er veldig mørk og alvorlig. Så mørk og alvorlig, faktisk, at det av og til tipper over i det parodiske. Men Rossif Sutherland gjør i alle fall en solid og uttrykksfull hovedrolle, der det er det som skjer under overflaten som gjelder.

Tilbake etter soning

Donnie Rose (Rossif Sutherland) har sonet 9 år for mishandlingen som gjorde en ung svart mann hjerneskadet for livet. Nå er han tilbake i det tøffe nabolaget i Halifax, og blir utfordret til kamp av bokseren Ossie Paris på vegne av det svarte miljøet, som ønsker hevn.

Donnie presses av sitt eget miljø til å møte utfordringen, men i forberedelsene får Donnie en uventet hjelper, nemlig George Carvery (Danny Glover), faren til det hjerneskadede offeret.

Sutherland bærer filmen

Rossif Sutherland (sønn av Donald, bror til Kiefer) har en intens tilstedeværelse foran kamera. Du ser det foregår en hard prosess inni ham. Han har blitt en rolig mann av fengselsoppholdet, men av og til ser vi at raseriet bobler i øynene hans og truer med å bryte ut.

Sutherland bærer filmen godt på sine skuldre, mens Danny Glover gjør en rørende rolle som den hardt pressede Carvery, en mann med mildt sagt ambivalente følelser i forhold til bokseren han sier seg villig til å hjelpe. Hvorfor han gjør det, er opp til deg å tolke.

Overtydelige miljøskildringer

Dessverre er ikke alle skuespillerne like flinke. Noen av dem overspiller så kraftig at jeg ikke tror på dem. Det er ikke grenser for hvor sinte, rasistiske og voldelige de er. Det finnes nesten ikke ett eneste formildende trekk ved Donnies omgangskrets.

Jeg ville hatt det enklere å tolke dem om de i det minste hadde noe menneskelig ved seg som jeg kunne gripe fatt i, men nei. Regissør Clement Virgo ville åpenbart gjøre det overtydelig, hva slags miljø Donnies handlinger for 9 år siden var påvirket av.

Preget av gode intensjoner

”Poor Boy’s Game” handler åpenbart om frelse og tilgivelse. Den prøver hardt å fortelle en slagkraftig historie, men prøver for hardt etter min mening. Jeg går lei av at budskapet hamres inn i meg.

Det beste jeg tar med meg fra denne filmen er Rossif Sutherland og Danny Glovers gode rolleprestasjoner, og dyktig fotografering av Luc Montpellier. Ellers er ”Poor Boy’s Game” preget av gode intensjoner med et lettere deprimerende resultat.

Kulturstrøm

  • Forfatter Henning Hagerup (66) er død

    Forfatter Henning Hagerup er død som 66 år gammel. Det opplyser Kolon forlag i en pressemelding.

    – Henning var en av Norges fremste essayister, kritikere og oversettere, og han var min venn, rådgiver og mentor i nærmere 30 år, skriver forlegger i Kolon, Bjørn Aagenæs i pressemeldingen.

    – Henning hadde mye ugjort, og vi hadde en hel del planer om fremtidige utgivelser, skriver han videre.

    Han var barnebarn av forfatter Inger Hagerup.

    Henning Hagerup
    Foto: Ingrid Pop / KOLON FORLAG
  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images