Kiran er i dag prosjektleder i Kulturavdelingen i NRK, og overtar ledelsen av Radioteatret på nyåret.
- Jeg er fascinert av radiodrama som formidling. All formidling, all kommunikasjon, om det er via kunst eller journalistikk, bygger på dramturgi. Hvordan sette i gang et engasjement, sånn rent dramaturgisk, spør journalisten, programlederen og lederen, som på mange måter kan svaret allerede.
Slutter sirkelen
Hun har alltid vært glad i teater, hun har studert teater, stått på scenen og spilte som barn hovedrollen i et av Radioteatrets klassiske barnehørespill, «Veien til Agra». Så sirkelen sluttes når hun nå vender tilbake til teatret med over en halv million lyttere hver uke.
- Jeg har altså en sterk personlig begrunnelse for å ta denne stillingen, bekrefter Kiran.
- Men jeg har også en kulturpolitisk: Ikke helle ut barnet med badevannet! Rundt oss er det nyheter, sport og underholdning som gir helt OK punktopplevelser, men de er lette å glemme. Det står i NRKs vedtekter at vi skal produsere musikk og drama. Vi som gjør dette skaper en opplevelse som blir sittende, påpeker Kiran.
Vil forhandle med kunstnerne
Framtiden til barnehørespillene, som har gått i lørdagsbarnetimen siden tidenes morgen (det vil si siden 1924) er et av områdene hun vil gripe fatt i. En viktig tradisjon, en innføring i dramaets og innlevelsens vesen.
- Hva med framtiden for radioteater, eller radiodrama generelt? Har sjangeren en framtid?
- Framtida den er jo der allerede, så den skal vi bare bruke. Som livsmotto har jeg valgt at det er best å være pessimist, da får man så mange gledelige overraskelser. Du skal alltid se etter utfordringer og fallgruver, og så skal du plukke dem ned.
- Men jeg mener at Radioteatret har potensiale til å ekspandere og være enda mer tilgjengelig på andre platformer enn radio, og jeg vil forhandle med kunstnerorganisasjonene for å få dette til, sier Kiran.
Men:
- Jeg har stor tro på å produsere for de som virkelig elsker radioteatret. Da tror jeg resultatet blir at det vil komme til andre lyttere som er i randsonen i dag. Det er ikke nødvendigvis et mål å nå alle 25-åringer og alle som i utgangspunktet ikke er interessert i teater. Men samtidig må jeg si at Radioteatret har greid å følge med i tiden, flere prosjekter har blitt laget kun for nett, for eksempel, sier Kiran.
Nå skal hun følge sine gamle medarbeidere i P2 inn i nye flater og programmer, før hun tar fatt som teatersjef. Hun gleder seg.
- Ikke minst til å lese manus igjen!
