Dødsulykke ble til et nytt vennskap
Carina har opplevd det alle frykter. Bestevennen døde i en trafikkulykke. Midt i sorgen fikk hun en å kjempe sammen med.
En septemberdag i 2010 er fire ungdom på vei opp Trybakken i Søgne. En sving, en skrens og sjåføren mister kontrollen. Bilen sklir over i motgående kjørefelt og treffer fronten på en møtende lastebil. Sammenstøtet er så kraftig at alle de fire i personbilen dør på stedet.
Thor Egil Nilsen Vårdal, som var sjåfør av ulykkesbilen, blir beskyldt for å ha kjørt med promille. Carina Marie Bodin (24), som var bestevennen, er sikker på at han ikke har drukket alkohol denne dagen. Det blir en tøff tid.
Bestevenner
- Jeg tenker på ham hver dag, sier Carina.
Carina og Thor Egil hadde kjent hverandre siden 7. klasse og ble nære venner på videregående.
Vi var i gang med planlegginga av russetida og skulle ha russebil sammen, forteller Carina.
– Thor Egil var veldig snill og brydde seg om andre. Han var så full av liv og planer.
Hun sitter i stua hjemme i Mandal og forteller. Mona, mor til Thor Egil, er på besøk. Hun holder Carinas datter i armene sine.
– Adelén har fått en bonusbestemor, sier Carina fornøyd.
Carina kjente ikke moren til Thor Egil så godt fra før, men nå er Mona blitt en viktig del av livet for henne.
Carina fant styrke hos moren til Thor Egil
Den første tida etter ulykken var kaotisk. Sjokk, sorg, smerte og sterkt savn.
Flere hundre samlet seg til minnestund på Sjøsanden i Mandal, mandagen etter ulykka. Familie, venner og bekjente tente lys, la ned blomster og holdt rundt hverandre.
Tida stod stille. Det ufattelige hadde skjedd. Ungdommer som så vidt hadde begynt på livet var ikke mer.
– De første månedene etter ulykka var jeg opptatt av alle andre som var lei seg. Jeg levde i en boble. Skjønte ikke at det var virkelig.
Carina forteller videre at de var en god gjeng som var mye hos moren og søsknene til Thor Egil i denne tida. Der var det åpent hus fra dag en.
Mona skryter av støtteapparatet som var rundt dem etter ulykka. Kriseteam, skole og ikke minst presten. Hun forteller om flotte personer som brydde seg.
– Mona var så sterk. Når det ble tøft drog jeg opp til henne. Hun klarte dette, da måtte jeg også klare det, understreker Carina.
Det ble begynnelsen på et nært vennskap mellom bestevennen til Thor Egil og moren hans, to av de viktigste menneskene i Thor Egils liv.
– Mona er jo en bit av Thor Egil og da er det som om jeg har ham litt her enda. Det er fint, sier Carina.
Stemplet som morder og fyllekjører
Så kom sjokk nummer to. Blodprøven av Thor Egil, som ble tatt 8 timer etter han døde, viste en promille på 1,27.
– Det kunne ikke være sant, sier Mona.
Hun beskriver det som å bli slått i ansiktet. Både Mona og Carina var overbevist om at det ikke kunne stemme.
Thor Egil hadde vært på jobbintervju i Kristiansand den skjebnesvangre dagen i 2010. Etterpå kjørte han sammen med tre venner hjemover til Mandal. Thor Egil skulle være barnevakt for småsøstrene sine denne kvelden.
Carina forteller at Thor Egil var sterk motstander av fyllekjøring. Han hadde avverget situasjoner tidligere der folk som hadde drukket alkohol ville sette seg bak rattet. Hun blir nesten sint og sier hun opplevde at politiet var fornøyd med at de hadde fått et svar og noe å skylde på.
– Men politiet er jo ikke annet enn mennesker de heller, legger Mona til.
Mandal er en liten by og sladderen og baksnakkingen begynte. Carina hørte folk omtale Thor Egil som "morder" og "fyllekjører". Folk spurte henne ut om detaljer. Det ble en vanskelig tid.
Carina og Mona fikk ekstra nære bånd i denne tida. Mens mange fordømte Thor Egil stod de to kvinnene sammen i kampen for at det skulle gjennomføres nye analyser av prøvene fra ulykkesdagen.
Mona hadde hørt om et annet tilfelle der nye analyser hadde gitt et annet resultat.
På ytterpunktet av tåleevnen
Prest Per Ragnar Haraldstad, som var støttespiller for familien til Thor Egil etter ulykka, forteller at dette er den mest krevende situasjonen han har opplevd.
– Det river i det innerste i hjertet, sier han.
Han blir opprørt når han snakker om sladderen og folkesnakk om skyld.
– Hvorfor holder vi oss ikke for gode til det, undrer han. Vi vet jo at det skaper problemer for den nærmeste familien. Hvorfor tenker vi ikke det beste?
Haraldstad hadde tett kontakt med to av familiene som var berørt av ulykken. Han sier at ved en slik ulykke når vi ytterpunktet av tåleevnen.
– Vi var på dypet sammen og har knyttet varige bånd.
Han er opptatt av at det er noe med tiden som åpner for nye muligheter i livet videre.
– Jeg ble veldig glad i disse menneskene. Bare jeg ser dem blir jeg glad. Nå føler jeg takknemlighet!
Han sier han har et dypt ønske om at de skal få oppleve mye godt.
Mona fikk aldri roen og kjempet for å få undersøkt urinprøven til Thor Egil. Etter ulykken var det bare blodprøven som ble analysert.
– Carina var en god støtte i den tida, forteller hun.
Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) kontaktet Mona og hun opplevde å bli tatt på alvor. De lyttet til det hun hadde å si.
SHT bestemte seg for å granske ulykken. De ba Folkehelseinstituttet om å analysere urinprøven som ble tatt av Thor Egil ulykkeskvelden.
Aksjonerer sammen for bedre vei
Ulykken satte også fart i diskusjonen om trafikksikkerhet og midtdelere på E39.
Mona har ved flere anledinger vært med å kjempe for utbedring av veien.
Både Mona og Carina var med da flere hundre mandalitter i januar 2011 demonstrerte for bedre traikksikkerhet.
De var med å stoppe en buss fylt med medlemmer fra Stortingets transportkomite.
– Vi var en stor gjeng som tok fri fra skolen og møtte opp med store plakater: "Ja til møtefri E39".
Høsten 2011 gjennomførte Statens vegvesen utbedring av Trybakken. Det ble blant annet montert midtdeler på de nederste 700 meterne av bakken, der ulykken skjedde.
Carina møter veggen
Da det litt etter litt gikk opp for Carina at Thor Egil og de andre var borte for godt møtte hun veggen. Alt ble tungt.
– Det var som å bli påkjørt av et tog. Det kom som haggel, sier hun.
Carina fikk høre av voksne og venner at hun måtte ta seg sammen. Det var vondt.
Hun holdt seg mest hjemme og fikk mye fravær på skolen. Læreren var en god støtte og Carina gjorde litt skolearbeid hjemme.
- Hvis jeg var ute var det for å besøke Mona. Mamma kunne si: "Du er jo aldri hjemme. Bare hos Mona".
Carina bestemte seg for å flytte og begynte på folkehøyskole i Porsgrunn høsten 2011. Hun ville bort fra alt som minnet henne om ulykken, men det viste seg å bli vanskelig.
Når hun fortalte de andre på skolen at hun var fra Mandal var det første de forbant byen med den tragiske ulykken året før.
Dødsulykken fikk stor medieoppmerksomhet og gjorde sterkt inntrykk i hele landet.
Det var umulig for Carina å flykte.
Når tida går blir det lettere
- Når tida går blir det lettere selv om savnet ikke blir mindre, erkjenner Carina.
Hun viser frem tatoveringen hun har bak øret.
Det er en "T" for Thor med et hjerte på. Hun vil ha ham med seg videre og bære på minnene.
Datteren Adelén reiser seg opp i fanget på bonusbestemoren Mona. Hun er trygg og hopper opp og ned.
– Hadde det blitt en gutt skulle han hete Theodor, sier Carina.
Alle bokstavene i Theodor finnes i navnet til Thor Egil Nilsen Vårdal.
Carina var i konfirmasjonen til Monas eldste datter og Mona var i dåpen til Adelén.
De besøker graven til Thor Egil på fødselsdagen hans og i jula. Det har også blitt tradisjon å feire bursdagen hans hjemme hos Mona.
Hvert år på ulykkesdatoen tenner de fire lys i Trybakken.
Ingen fyllekjører likevel
I juli 2012 får Mona telefonen hun har drømt om. Analyser av urineprøven til Thor Egil viser at promillen var lik 0 da døden inntraff. Hun ringer Carina og drar opp til henne.
– Vi grein og grein av lykke og lettelse. Det var en fin dag, stråler Mona og Carina.
Carinas datter smiler. Mona løfter henne opp og ler. Adelén strekker seg mot henne.
Opplysninger om Thor Egils aktiviteter, som framkom i løpet av Havarikommisjonens undersøkelser, indikerte at det var lite sannsynlig at han skulle ha inntatt alkohol.
SHT anmodet derfor Folkehelseinstituttet om å foreta nye og utvidede analyser av tidligere innsendte prøver.
Resultatet fra prøvene viste at Thor Egil ikke hadde drukket alkohol før han døde, men at alkoholen var dannet i kroppen i tidsrommet fra han døde til prøvene ble tatt.
Når en person dør begynner en prosess der det kan dannes alkohol i kroppen.
Folkehelseinstituttet har etter denne ulykken endret rutinene i forbindelse med analyser av prøver fra døde personer.
Presten, Per Ragnar Haraldstad, glemmer aldri telefonen han fikk fra Mona da de nye analysene viste at sønnen hennes ikke hadde hatt promille på dødstidspunket.
- Det var en fantastisk jublende telefon. Jeg ble rørt og takknemlig, sier han
– Thor Egil var ingen mekkegutt
Havarikommisjonens undersøkelse viste også at personbilen ikke hadde godkjente dekk og felger og at begge støtdemperne på høyre side var defekte.
"Ombyggingen og manglene på personbilen medførte at denne ble meget krevende å kjøre", heter det i rapporten fra SHT.
Carina forteller at da Thor Egil kjøpte bilen fikk han beskjed om at den var godkjent.
- Han var ingen mekkegutt og kunne ikke skru sjøl, så han utførte ingen endringer på egen hånd.
Det er ikke påvist hvilken fart bilen hadde på ulykkestidspunktet, men farten var mer en 70 km/t som er grensen på stedet.
– Jeg kunne sjøl være hard på gassen da jeg var 18. Tenkte ikke over konsekvensene. Tøffa meg for gutta.
Carina har roa seg og blitt mer forsiktig i trafikken. Hun skjønner at det er lurt å følge fartsgrensa.
Redd for at det skal skje noe med de nærmeste
Carina forteller at hun har lært å takle det å miste noen. Hun setter mer pris på det hun har.
– Før var jeg uovervinnelig. Nå tenker jeg at man aldri vet hva som skjer. Jeg sier alltid "Jeg er glad i deg" når jeg snakker med mamma på telefonen.
Angsten sitter i. Hun er redd når hun kjører med andre og forteller om første turen i bil etter at datteren var født.
– Jeg satt og grein. Tenkte på at noe kunne skje.
Når tida går og ting har roet seg sitter hun igjen med de gode minnene.
Carina og Mona forteller at de ofte snakker om Thor Egil og alle påfunnene hans. Det kan være både latter og gråt.
– I dag kan jeg le like mye av det teite han gjorde som av det gode, smiler Carina.