Disse fem herjer Midtøsten

Al Qaida har de siste årene vært på retrett. Store deler av lederskapet har blitt drept i amerikanske droneangrep, særlig i Pakistan og Jemen, og siden drapet på Osama bin Laden 2. mai 2011 har mange spådd terrornettverkets snarlige kollaps.

Men kaoset i det borgerkrigsherjede Syria har skapt ny grobunn for organisasjonen, noe som har gitt muligheter til å utvide terrorveldet. Nylig tok en Al Qaida-tilknyttet gruppe over kontrollen av byen Fallujah i Anbar-provinsen i det vestlige Irak, bare 70 kilometer fra hovedstaden Bagdad.

• Les Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveits kronikk: Kampen om Fallujah
• LES OGSÅ: Al-Qaida-gruppe blomstrer i Midtøstens kaos

Samtidig er lederne for viktige islamistiske terror- og opprørsganisasjoner med Al Qaida-sympati fremdeles på frifot i Pakistan.

Her er oversikten over de fem mest fryktede islamske terroristene i verden, sett fra amerikanske myndigheters ståsted, i alle fall om vi skal dømme etter dusørene som utloves gjennom programmet Rewards for Justice.

Ayman al-Zawahiri (62)

Etter at Osama bin Laden ble drept 2. mai 2011 av amerikanske spesialsoldater i Abbottabad, Pakistan, ble Ayman al-Zawahiri utnevt til det globale terrornettverket Al Qaidas leder. Som leder for USAs fiende nummer én har han også den desidert høyeste dusøren knyttet til seg: 25 millioner dollar, drøyt 150 millioner kroner.

Egypteren Zawahiri er utdannet lege, og er spesialisert i kirurgi. Han startet sitt politiske engasjement i Det muslimske brorskap og den militante karrieren ved å danne organisasjonen Egyptisk Islamsk jihad. Målet var å kaste regimet i Egypt og etablere en islamistisk stat.

På begynnelsen av 1980-tallet reiste Zawahiri til Pakistan for å hjelpe sårede afghanere under krigen mot Sovjetunionen. I 1986 møtte han for første gang Osama bin Laden, mens Zawahiri jobbet som kirurg i Jeddah i Saudi-Arabia.

Zawahiri står tiltalt i USA for å stå bak angrepene mot USAs ambassader i Dar es-Salaam i Tanzania og Nairobi, Kenya, i 1998, angrepene som virkelig gjorde ham selv og Osama bin Laden kjent over hele verden. Til sammen 224 personer ble drept i angrepene.

Etter 11. september 2001 har det vært ukjent hvor Zawahiri oppholder seg, men det antas at han stadig befinner seg i stammeområdene på pakistansk side av grensen med Afghanistan.

I fjor høst gikk Zawahiri ut mot sammenslåingen av al-Nusra-fronten og Den islamske staten i Irak og Levanten, under ledelse av Abu Bakr al-Baghdadi (se nedenfor).

• LES OGSÅ: Gates: – Obama tvilte på egen Afghanistan-politikk

Abu Bakr al-Baghdadi (42)

De siste ukene har Abu Du'a, eller Abu Bakr al-Baghdadi, vært på alles lepper etter at organisasjonen han leder – Den isamske staten i Irak og Levanten (ISIL) – tok over kontrollen av den irakiske byen Fallujah og deler av Ramadi.

ISIL er en sammenslutning av Al Qaida i Irak (AQI), som al-Baghdadi har vært leder for siden 2010, og den islamistiske opprørsbevegelsen al-Nusra-fronten. Han blir omtalt som den sterkest AQI-lederen siden den fryktede jordaneren Abu Musab al-Zarqawi ble drept i 2006, og har fått mye av æren for at Al Qaida igjen har blitt styrket i Midtøsten de siste månedene.

• LES: Ber folk i Fallujah reise seg mot al-Qaida

Amerikanske myndigheter lover opptil 10 millioner dollar for informasjon som fører til at han fanges eller drepes.

Han ble født som Ibrahim Ali al-Badri i byen Samarrah i Irak, er utdannet ved det islamske universitetet i Bagdad og hevder å være en direkte etterkommer av profeten Muhammed. I hjemlandet er han kjent som en islamsk lærd og svært engasjert taler.

Al-Baghdadi ble fanget av amerikanske styrker i Irak i 2005 sammen med en rekke andre Al Qaida-kjempere, og ble holdt i Camp Bucca helt fram til 2009. Hva som gjorde at han ble løslatt hersker det stor tvil om. Man vet i det hele tatt ganske lite om al-Baghdadi, og flere personer kan ha operert med samme nom de guerre.

– Vi har enten arrestert eller drept en mann med det navnet minst et halvt dusin ganger. Han er som et spøkelse som stadig vender tilbake, sier britisk generalløytnant Sir Graeme Lamb til The Telegraph i denne ferske artikkelen om al-Baghdadi.

Da Osama bin Laden ble drept i 2011 lovte al-Baghdadi å hevne seg gjennom 100 terrorangrep i Irak. Dette antallet har han for lengst passert.

Et vendepunkt for al-Baghdadi og ISILs fremmarsj i Syria og Irak var angrepet på fengselet Abu Ghraib i juni i fjor, da 1000 fanger klarte å rømme, rundt halvparten av dem Al Qaida-medlemmer.

• LES OGSÅ: Al Qaida-gruppering jaga ut av barnesjukehus etter blodige kampar | – 13.000 familier på flukt etter Al Qaidas inntog | – 700 drept i kamper mellom opprørere | – 34 utenlandske jihadister henrettet av andre opprørere i Syria

I april 2013 annonserte al-Baghdadi sammenslåingen av AQI og al-Nusra-fronten i Syria til ISIL. Al-Nusra-leder Abu Mohammad al-Jawlani motsatte seg sammenslåingen, og klaget til Al Qaida-sjef Ayman al-Zawahiri, som annullerte det hele. Det så ikke al-Baghdadi ut til å bry seg nevneverdig om, og han skal ifølge The Guardian ha kontroll over rundt 80 prosent av al-Nusra-frontens krigere.

• LES: Opprørshær med norske borgere sverger troskap til al-Qaida

Mulla Omar (54–55)

Som Talibans øverste leder står Mohammed Omar ikke overraskende langt oppe på USAs terroristliste. Den radikale afghanske organisasjonen ble angrepet høsten 2001 fordi den beskyttet Osama bin Laden og Al Qaida før, under og etter 11. september-angrepene. Han har en dusør på 10 millioner dollar knyttet til seg.

Afghaneren Omar deltok i kampen mot den sovjetiske invasjonen av hjemlandet på 1980-tallet, og steg raskt i gradene. Under krigen ble han skadet av en splint som gjorde ham blind på høyre øye. Etter krigen tok han dermed religiøs utdanning og begynte å undervise ved de religiøse skolen sør i Afghanistan. Slik fikk han tittelen "mulla".

Mulla Omar grunnla Taliban på begynnelsen av 1990-tallet som en reaksjon på den anarkistiske situasjonen i Afghanistan der et stort antall krigsherrer kjempet mot hverandre om kontrollen over landet. I 1996 tok Taliban over Afghanistan, og døpte om landet til Det islamske emiratet Afghanistan. Omar ble landets leder og tok tittelen «De troendes leder». Han var Afghanistans de facto statsoverhode fram til 2001.

Mulla Omar stod Osama bin Laden svært nær, og de to ble kjent under kampen mot Sovjetunionen på 1980-tallet. Omar skal ha giftet seg bin Ladens eldste datter. Nå leder Mullah Omar Talibans kamp mot USA og Karzai-regimet i Afghanistan, og det antas at han befinner seg på den pakistanske siden av grensen mellom de to landene.

Hafiz Mohammad Said (64)

Som grunnlegger og leder av organisasjonen Lashkar-e-Taiba, med nåværende navn Jama'at-ud-Da'wah, i Pakistan, får Hafiz Mohammad Said skylden for terrorangrepet i Mumbai i India i 2008, som tok livet av over 160 mennesker.

Said er den eneste av de mest beryktede terrorlederne som ikke lever i skjul. Han bor i et middelklasseområde i den pakistanske byen Lahore, og beveger seg rundt som et vanlig menneske, og gjorde for under et år siden et stort intervju med The New York Times. Dette til tross for at han står på FNs terrorliste, er ettersøkt av nabolandet India og at USA har utløst en dusør på 10 millioner dollar for ham.

Said har vært fengslet og sittet i husarrest i Pakistan flere ganger, men har stadig blitt sluppet løs av pakistanske myndigheter, til høylytt internasjonal fordømmelse. Selv har han et uttalt mål om å «frigjøre» den omstridte indiske delstaten Jammu og Kashmir.

Hafiz Mohammad Said har også bakgrunn fra kampen mot Sovjet i Afghanistan, som han vervet seg til etter et opphold i Saudi-Arabia på begynnelsen av 1980-tallet.

Yasin al-Suri (31)

Ezedin Abdel Aziz Khalil, er født i al-Qamishli, Syria, og har dermed tatt Yasin al-Suri, eller «Yasin syreren», som sitt nom de guerre. Fra sin base i Iran skal han være en av Al Qaidas viktigste pengeinnsamlere, og har slik finansiert en rekke terrorhandlinger flere steder i verden de siste årene.

Også al-Suri har 10 millioner dollar knyttet til seg på amerikanske myndigheters liste over ettersøkte.

At Al Qaidas viktigste pengeinnsamler befinner seg i Iran er i seg selv oppsiktsvekkende. I Irak ligger Al Qaida i brutal kamp mot det sjiadominerte Maliki-regimet, og i Syria kjemper Al Qaida mot den Iran-støttede president Assad. Men som Seth G. Jones forklarer i denne svært grundige artikkelen i Foreign Affairs om forholdet mellom Iran og Al Qaida har prestestyret og terrororganisasjonen flere sammenfallende interesser. Særlig gjelder dette kampen mot USA og Israel, men også Saudi-Arabia.

Flere Al Qaida-mellomledere befinner seg i Iran, der de tidvis har sittet i en slags beskyttende husarrest. Dette er en del av en avtale der Al Qaida ikke angriper Iran, mens Iran lar Al Qaida drive med både pengeinnsamling og transport av Al Qaida-folk over iransk jord.

For Al Qaida er det svært viktig å beholde Iran som et område der noen av deres medlemmer kan operere noenlunde fritt, ettersom det har blitt stadig farligere å oppholde seg i land som Jemen, Pakistan, Afghanistan og Somalia grunnet amerikanske droneangrep.

Yasin al-Suris rolle er først og fremst å frakte Al Qaida-rekrutter fra gulflandene via Iran til Pakistan og Afghanistan, samt å gjøre det samme med Al Qaida-krigere som løslates fra iranske fengsler. Denne jobben anser USA som såpass viktig at han vurderes som en av de fem mest ettersøkte terroristene i verden.