Hopp til innhold

Kina straffer land som tar i mot Dalai Lama

Kina straffer alle regjeringssjefer som møter Dalai Lama ved å redusere samhandelen, viser en tysk studie. I mai kommer Tibets åndelige leder til Norge, men regjeringen sier den ikke har bestemt seg for om den vil møte ham. I fjor tok presidenten i Litauen mot Dalai Lama, det har kostet henne dyrt.

Dalia Grybauskaité og Dalai Lama

Litauens president Dalia Grybauskaité tok imot Tibets åndelige leder Dalai Lama i hovedstaden Vilnius i september i fjor. Kort tid etter mistet landet en viktig eksportkontrakt.

Foto: Pressetjenesten ved presidentens kontor / Afp

Presidenten i Litauen, Dalia Grybauskaité, fikk det tradisjonelle hvite silkeskjerfet av Dalai Lama da hun tok imot ham i september i fjor. Dalai Lama var på et fire dager langt besøk i landet. Der var han blant annet gjest i parlamentet, holdt flere åpne foredrag og avduket en skulptur på Tibet-plassen i Vilnius.

Ramunas Bogdanas

Ramunas Bogdanas er en innflytelsesrik kommentator og journalist i Litauen.

Foto: A. Didžgalvis/Delfi

Etterpå talte han om kjærlighet og medfølelse til 15 000 entusiastiske tilhørere.

– Men folkefesten hadde en pris forteller den erfarne kommentatoren Ramunas Bogdanas i nettportalen Delfi.

Bogdanas var rådgiver for frigjøringshelten Vytautas Landsbergis under frigjøringskampen på 90-tallet. Han er en anerkjent journalist, og ble i fjor kåret til årets journalist i Litauen.

Bogdanas forteller at kinesiske diplomater kom med en skriftlig advarsel etter at presidenten hadde mottatt Dalai Lama på et hotell i gamlebyen i hovedstaden Vilnius.

– Litauen må alltid tenke på de økonomiske konsekvensene, sa den kinesiske ambassadøren i Vilnius, ifølge Bogdanas.

Han forteller at i Litauen er tørrmelk en like viktig eksportartikkel som fisken er for Norge. Og rett før Dalai Lama kom på besøk, skulle Litauen få lisens til å selge tørrmelk til Kina. Det gikk dårlig.

– Vi kan bare gjette at Dalai Lama-besøket var årsaken, sier Bogdanas.

Dalai Lama-effekten

Andreas Fuchs

Andreas Fuchs er forsker på Universitetet i Heidelberg og har undersøkt hvordan Kina straffer land som mottar Dalai Lama.

Foto: Universität Göttingen

Den tyske økonomen Andreas Fuchs ved universitet i Heidelberg kom i 2013 med en omfattende studie, som viser at Kina straffer land som tar imot Dalai Lama på høyeste nivå.

Fuchs og kollegaen Nils-Hendrik Klann på Universitetets i Göttingen gikk gjennom handelsstatistikken til 159 land. Den viser at Kina reduserer importen til Dalai Lama-vennlige land. Funnet kaller de «Dalai Lama-effekten».

De fant ut at land som hadde offisielle møter på statsledernivå med Dalai Lama i årene 1991–2008 opplevde en nedgang i eksport til Kina på 8,1–16,9 prosent de neste to årene.

Tydeligheten i sammenhengen overrasket de to forskerne.

– Kina har åpenbart gjort alvor av truslene om å straffe land som har tar imot Dalai Lama på høyt offisielt nivå, konkluderer de.

Men etter to år forsvinner tilsynelatende «Dalai Lama-effekten», og handelen går tilbake til normalt nivå.

Dilemma for Brende

I mai kommer Dalai Lama til Norge. Men den norske regjeringen har ennå ikke bestemt seg om den vil møte Tibets åndelige leder som fikk Nobels fredspris i Oslo for 25 år siden. Dalai Lama kommer som gjest av Nobelinstituttet og Tibetkomiteen.

Forholdet mellom Norge og Kina har vært iskaldt siden dissidenten Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010. Spørsmålet er om forholdet tåler «Dalai Lama-effekten» i tillegg.

Kinas vrede

Dalai Lama og Kjell Magne Bondevik 2005

Dalai Lama og statsminister Kjell Magne Bondevik på Statsministerens kontor i juni 2005. I religiøs betydning betyr overrekkelsen av skjerfet ønske om hell og fremgang.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB scanpix

Norge har tidligere mottatt Dalai Lama på høyeste nivå flere ganger. Han ble vartet opp på alle mulige måter da han fikk fredsprisen i 1989. Siste gang han ble mottatt på høyeste hold var da Kjell Magne Bondevik var statsminister i 2005. Bondevik mottok ham på Statsministerens kontor og viste ham utsikten over Oslo.

Kina ser på Liu Xiaobo som en kriminell og på Dalai Lama som en som støtter separatisme i Tibet. Kina ønsker en unnskyldning fra Norge, og mener det er opp til Norge å reparere forholdet.

Konkret har norsk næringsliv merket istiden ved at møter blir avlyst, visum nektes og ferske varer blir satt i karantene. En ny kinesisk visum-reform lar innbyggerne i alle EU-land pluss Island og Sveits slippe visum når de reiser til Beijing, men dette gjelder ikke nordmenn.

Nobel-effekten

Når en ser på norsk eksport til Kina i et lengre perspektiv, kan Nobel-effekten observeres, men den synes ikke å være langvarig.

Norsk Kina-handel 1988-2013

Norsk eksport til Kina siste 25 år. De røde søylene er år da Norges forhold til Kina har vært anstrengt.

Foto: Scanpix Grafikk: Signe Karin Hotvedt/NRK

Tid for veivalg

Dalai Lamas representant i Nord-Europa, Thubten Sandup, sa til NRK forrige uke at norske myndigheter nå må gjøre et verdivalg.

Thubten Sandup

Thubten Sandup er Dalai Lamas representant i Nord-Europa.

Foto: Margret Helland/NRK

Hvis verden bare styres av penger kan de sterke undertrykke de svake. Er det en slik verden vi vil leve i?

Thubten Sandup, Dalai Lamas representant i Nord-Europa

– Hvis norske politikere vil støtte den delen av det norske samfunnet som mener Tibet er viktigere enn norske fiskere, så er det bare å ta i mot Dalai Lama på høyeste hold, sier litaueren Ramunas Bogdanas.

Han vet hva han snakker om. Han er fra et land som har fått kjenne på «Dalai Lama-effekten».

SISTE NYTT

Siste nytt