Her ligger Kong Richard III

Etter mange måneders intens forskning er ekspertene ved University of Leicester klare i sin tale - Greyfriar-skjelettet er levningene av Richard III.

• Les: Leter etter Richard IIIs grav under parkeringsplass

DNA-et stemte

Det var knytta stor spenning til dagens pressekonferanse ved University of Leicester, etter at universitetet de siste dagene har gitt tydelige hint om at de hadde viktige nyheter.

Eksperter på skjelettskader og historie opplyste først at alt med skjelettet som ble funnet under en parkeringsplass i Leicester i fjor stemte overens med det vi vet om Richard III.

University of Leicesters ressursside om funnet

Dette ville ikke vært gode nok beviser i seg selv, men forskerne har i tillegg klart å matche DNA fra levningene med DNA-et til Michael Ibsen - en etterkommer av Richards søster Anne - og kommet fram til en entydig konklusjon:

Gåten om Richard IIIs lik er løst.

– I dag har vi vært vitne til at historie har blitt skrevet, sier Richard Buckley ved University of Leicester.

Kevin Schürer forklarer DNA-matchinga:

Siste sjanse

Hadde Richards skjelett blitt oppdaga senere er det gode muligheter for at vi aldri hadde fått vite at det var akkurat ham.

I tilleg til Ibsen ble DNA-et sammenligna med to andre personer i samme slektslinje som ville være anonyme - begge personene var de siste i sin slektslinje.

– Vi måtte jobbe hardt for å få ut brukbart DNA fra skjelettet, men vi klarte det heldigvis, sier genetiker Turi King som presenterte DNA-funnene på pressekonferansen.

Høy og slank

Pressekonferansen starta med en grundig gjennomgang av skadene på skjelettet - det var ti i tallet, åtte av dem var hodeskader.

Hodeskadene tydet på at kongen må ha mistet hjelmen en gang i løpet av kampen.

Ekspertene kunne også fastslå at skadene ikke hadde inntruffet etter at kroppen ble gravlagt, men regna med at noen av dem var påført like etter at døden inntraff - i den hensikt å ydmyke.

De har konkludert med at kongen var uvanlig slank, og hadde en "nesten feminin kroppsbygning". Han var 1,72 meter høy, noe som regnes som høyt for en middelaldermann.

I tillegg led kongen av skoliose, en skjevhet i ryggsøylen.

Hensynsløs konge

Den kontroversielle kongen regjerte i England i årene 1483-1485. I seinere tid ble han beskyldt for å ha drept sin nevø, slik at han selv kunne sitte på tronen.

I forhold til hvor beryktet han seinere ble, hvorav mye nok må settes på Shakespeares regning, må hans tid på tronen regnes som temmelig kort.

• Les: Denne graven kan være svaret på et 500 år gammelt mysterium

I løpet av sine to år som regent slo han først ned et opprør ledet av hertugen av Buckingham i 1483, for så å gå på et nederlag i slaget ved Bosworth Field mot jarlen av Richmond, Henry Tudor, som seinere ble kong Henrik 7.

Henrik 7. skal ha gravlagt Richard på "uærbødig vis", noe som stemmer godt overens med utgravingene som viser at kroppen hverken lå i et svøp eller en kiste - noe som var uvanlig på den tiden.

Richard døde 32 år gammel - han var den siste engelske kongen som døde i kamp - og liket skal ha blitt begravd i kirken Greyfriars i Leicester. Men kirken ble revet og siden da har kongens hvilested vært et mysterium.

CT-skanning og DNA-test

Levningene - som nå er avslørt som Richard IIIs - ble funnet under en parkeringsplass i Leicester i fjor.

For å komme fram til en konklusjon, har forskerne utført en lang rekke tester på både beinrester og omgivelser:

• Det har blitt tatt jordprøver fra området rundt gravstedet for å finne informasjon om Richards helse og matvaner.
• Skjelettet har blitt CT-skannet, noe som gjør forskerne i stand til å rekonstruere et 3D-bilde av ansiktet.
• Prøver av tannstein kan fortelle noe om kosthold og helse.
• DNA fra tennene har blitt sammenligna med Michael Ibsens - en etterkommer av Richards søster Anne av York. I tillegg har to anyonyme etterkommere av Anne bidratt med DNA.
• Skjelettet karbondateres ved to forskjellige laboriatorier, noe som kan fastslå dødstidspunkt med 80 års feilmargin.
• Skjelettskader - særlig skader på hodeskallen - har blitt undersøkt i samarbeid med eksperter på middelalderkrigføring.

– Først og fremst er dette et veldig spennende stykke arkeologi, som viser hva man faktisk kan få til når man går målretta til verks, sier arkeologiprofessor Jan Bill til NRK.no.

Han synes det er særlig interessant at forskerne både har DNA- og historisk perspektiv på funnet.

– Konklusjonen er bygd på så mye forskjellig - blant annet DNA, skader og skoliosen - det virker som om de sitter på veldig sterke argumenter.

8. februar blir det satt opp en midlertidig utstilling i Leicester-katedralen der folk får anledning til å ta levningene i nærmere øyensyn.

Skjelettet vil deretter bli begravd i samme katedral.

Arkologien bak funnet: