Hopp til innhold

Å forklare Guantanamo

Mye er sagt om Guantanamo. Men det snakkes ikke nok om hvorfor leiren er der i utgangspunktet.

USA/ Hooded protesters dressed as Guantanamo Bay detainees demonstrate in front of the White House in Washington

Demonstranter protesterer mot USAs behandling av fanger på Guantanamo-basen.

Foto: KEVIN LAMARQUE / REUTERS

Les også Amnesty Norges generalsekretær John Peder Egenæs: «Guantanamo er uforenlig med rettsstaten».

Kronikkvignett Ytring

Sent i 2001 bestemte daværende president George W. Bush at ulovlig stridende i USAs krig mot terror skulle sendes og interneres i en fangeleir på Guantanamo Bay, Cuba. Med det skapte han også et PR-mareritt for USA.

Helt fra de første fangene ankom fangeleiren har menneskerettighetsorganisasjoner vært i opprør. Man var uenig med Bush-regjeringens definisjon av fangene som «ulovlig stridende» i henhold til Geneve-konvensjonen. Deretter skjedde menneskerettighetsbrudd; leiren ble et symbol på alt USA gjorde galt mot fanger verden over.

Visste den kom til å bli upopulær

I sine memoarer skriver Bush at han visste leiren kom til å bli upopulær, spesielt over tid, men at det likevel var den eneste løsningen på utfordringen de hadde.

Manglende fra historiefortellingen om «Gitmo» - spesielt her i Norge - er forklaringen på hvorfor USA landet på denne løsningen.

I sine memoarer skriver Bush at han visste leiren kom til å bli upopulær, spesielt over tid, men at det likevel var den eneste løsningen på utfordringen de hadde.

George Gooding

Den norske Wikipedia-siden om leiren gir ingen drøfting av grunnlaget for opprettelsen av fangeleiren på en marinebase USA har hatt siden begynnelsen av 1900-tallet. Store norske leksikon er kortfattet om den og utleder heller ikke om Bush' - og nå Obamas - grunn for å oppbevare fanger der. USA har blitt kritisert for å ikke avholde rettssaker for de aller fleste av fangene, å ikke la dem tale for sin sak. På samme måte har store deler av pressen nektet å fortelle Bush-administrasjonens side i saken.

Året er 2013, og til tross for Obamas valgløfter fra 2008 om å stenge leiren, er den fremdeles i drift; rundt 150 menn tilbringer fremdeles livene sine der. At Obama ennå ikke har fått stengt leiren, og ikke har funnet en løsning på hva man skal gjøre med fangene, er et tegn på at det ligger noe annet enn ondskapsfulle hensikter bak leirens eksistens.

Vært kreative tidligere

Mot slutten av 2001 økte behovet for å holde krigsfanger i Afghanistan, ulovlig stridende fra al Qaeda og Taliban som ikke fulgte Geneve-konvensjonen. Fanger ved et fengsel i Qala-i-Jangi gjorde opprør med våpen som hadde blitt smuglet inn, og USAs første offer i Afghanistan-krigen var et faktum. I en periode ble slike fanger holdt på USAs svære marinefartøy i Arabiahavet, men med bombingen av USS Cole i minne, måtte man finne på en annen, sikrere løsning.

Al Qaeda hadde vist kreativitet tidligere for å få løst ut fanger. En av grunnene til at 9/11 ble så vellykket for dem var at man før dette antok at flykaprere kun skulle bruke kaprede fly i forhandlinger, for eksempel til å kreve utlevering av fanger. Bush-regjeringen hadde fått etterretning i forkant av 9/11 som tydet på at al Qaeda planla å gjøre nettopp dette.

USA kunne ikke fortsette å anholde de farligste av terrorister på sårbare måter, det var en trussel mot sikkerheten til koalisjonssoldatene som kjempet i krigen, og mot sivile i nærheten av slike fengsler.

Det minst verste alternativet

En mulighet var å opprette en fangeleir på en isolert amerikansk øy, for eksempel Guam. Problemet med å holde krigsfanger på amerikansk territorium var at da måtte fangene få samme rettigheter som alle andre fanger i USA, under amerikansk lov. Det vil si, de hadde fått en rekke rettigheter som krigsfanger aldri var ment å ha, og aldri før har hatt.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Den sære avtalen USA hadde med Cuba om marinebasen i Guantanamo Bay var en løsning rett fra himmelen, eller som Donald Rumsfeld kalte det, det minst verste alternativet.

George Gooding

Den sære avtalen USA hadde med Cuba om marinebasen i Guantanamo Bay var dermed en løsning rett fra himmelen, eller som Donald Rumsfeld kalte det, det minst verste alternativet.

Høyesterett hadde avgjort i Johnson v. Eisentrager at krigsfanger i amerikansk varetekt ikke hadde krav på adgang til USAs rettssystem hvis de ikke var på amerikansk territorium. Bushs advokater mente dette banet vei for å holde fanger på Gitmo. (Høyesterett sa seg senere uenige i denne tolkningen, og mente Gitmo var å anse som under amerikansk kontroll.)

Bedre forhold for noen

Guantanamo Bay oppfylte mange praktiske krav: det var ikke på amerikansk jord, det var ikke nær krigen i Afghanistan, de hadde full kontroll over området, og de kunne få kritisk etterretningsinformasjon i relativ fred og ro, uten å bekymre seg over forsøk på å bryte ut fangene.

For fangene sin del betydde dette at de fikk langt bedre forhold i varetekt enn de hadde fått i Afghanistan, Pakistan og andre steder de hadde kommet fra for å krige mot USA. Ironisk nok kom Michael Moore i skade for å nyansere inntrykket av Gitmo i hans film om det amerikanske helsevesenet, der han påpekte at fangene der får bedre helsestell enn mange amerikanere; fangene får samme helsetilbud som soldatene.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Myter og feilinformasjon

Populærkultur har dessverre for det meste kokt opp en rekke myter og feilinformasjon om Gitmo, som resultat av at få egentlig vet hva som har foregått der. Den allmenne oppfatningen er at hvem som helst - også amerikanere - kan hende opp fanget på Gitmo, popularisert av filmer som «Harold & Kumar Escape from Guantanamo Bay» hvor to sivile amerikanere ender opp der ved en misforståelse.

Pressen har også fremholdt å gi Republikanerne skylden for at leiren fremdeles er i drift, til tross for at et nesten enstemmig senat i 2009 gjorde det forbudt å bruke midler til å stenge leiren. 49 av 58 demokrater stemte for dette, sammen med samtlige 40 republikanere som var i senatet den gangen. Likevel skrev for eksempel NRK at Obama ble hindret av republikanerne i Kongressen fra å få stengt leiren.

En ryddigere løsning: Droner

Den internasjonale kritikken av Guantanamo Bay - ofte basert på feilaktig informasjon - har også ført til en rekke mindre gode konsekvenser. Fremfor å fortsette å fange terrorister og ulovlig stridende, har Obama funnet en «ryddigere» løsning på problemet: han dreper dem med droner.

En annen måte Obama og USA nå prøver å unngå kritikk er å definere fangene som krigsfanger etter Geneve-konvensjonen - ikke ulovlig stridende - som gjør at man kan holde dem så lenge «krigen» pågår. Inntil videre, er det dette Obamas regjering har bestemt å gjøre, hvilket betyr at man ikke lenger kan si at USA holder fangene imot folkeretten, uten at dette utgjør en vesentlig forskjell for fangene.

Kan få alvorlige konsekvenser

Hvis pressen verden rundt fortsetter å ikke forklare USAs side i saken, og med ensidig fordømmelse av alt de gjør om dette, kan det føre til nye konsekvenser som er verre enn status quo.

For hva skal Obama gjøre med fangene i 2014 når han har planlagt å trekke USA ut av Afghanistan og dermed avslutte konflikten? Dersom han fortsatt kun møter unison fordømmelse, kan han bli tvunget til å bare slippe en del svært farlige mennesker ut i det fri med alvorlige konsekvenser for sivile.

Men kanskje da ville det gått opp for mange hva Bush og Obama har prøvd å forklare i mange år.