SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Historia i Hyllestad

Fjellet Lihesten, ein markert topp på fjellplatået Lifjellet. Foto: Ottar Starheim
Fjellet Lihesten, ein markert topp på fjellplatået Lifjellet. Foto: Ottar Starheim

Publisert 28.02.2002 14:47. Oppdatert 31.01.2008 08:09.

Kvernsteins-bygda

I berga i Hyllestad er det hogge titusenvis av kvernsteinar som i mellomaldaren vart eksporterte heilt til Island, Tyskland og dei baltiske landa.

Hovudsetet for Losnaslekta i Hyllestad?

Losnaætta var ei av dei mektigaste og rikaste ættene i Noreg på 1300- og 1400-talet.

Skattefunnet på garden Gjerde

På 1860-talet fann ein smågut store mengder gamle sølvmyntar i ei steinur ved garden Gjerde ved Hyllestadfjorden. I alt vart det grave fram 54 heile myntar og restar av 36 andre myntar. Ein mynt var arabisk, medan dei andre var angelsaksiske og kunne tidfestast til 800-900-talet e. Kr. – d.v.s. vikingtida.

Overklassen budde i Hyllestad

Futar og andre embetsfolk slo ofte under seg store jordeigedomar. Slik vart både fut og sorenskrivar buande på gardar i Hyllestad i korte periodar.

Fiskeri i Hyllestad

I toppåra kring andre verdskrig var det 15-20 notbruk i Hyllestad som dreiv sild- og brislingsfiske. I brislingsesongen var kring 100 mann frå kommunen opptekne med fiske.

Sauetjuveri kosta dei garden


Halshogging for utukt


Krossmerke etter bjørnedrap



På likstrå i nisselue

Det var gamal skikk i bygdene i Hyllestad at menn vart kledde i raud "nisselue" når dei døydde og låg på likstrå. Huva vart på folkemunne kalla "raudhuve". Husmann Ole Rasmusson Sørefjorden skal vere den siste som vart gravlagd i raud nisselue då han døydde i 1894.

Ivar Aasen

var i Hyllestad 1852 - sjå elles Ivar Aasen i Lærdal og Sogn.

Dialektgrense ved Sørefjorden?

Frå gamalt av er det hevda at dialektgrensa mellom sognemål og fjordamål gjekk etter Leirpollelva mellom gardane Leirpollen og Rønset ved Sørefjorden: Innanfor elva seier ein "baot" – utanfor elva "båt".
Ein grunn til at denne dialektgrensa har halde seg heilt til våre dagar, kan vere at vegen mellom kyrkjesokna Øn og Hyllestad ikkje var ferdig før i 1960.

Offisersgarden i Leirvik

I 100 år var Leirvik tilhald for offiserar, og "Utstillingsplassen" vart ei tid nytta som eksersisplass.

Wolff-familien tek over

I mange tiår var Wolff-familien den sentrale handelsfamilien i Leirvik.

Kraftforsyninga i Hyllestad

Det første kraftverket i Hyllestad vart bygd ved Salbu-elva i 1909.

L/L Svultingen


L/L Hyllestad Kraftlag


Helsetenesta i Hyllestad

Dei første distriktslegane i Sogn og Fjordane vart tilsette i 1801 - ein for Fjordane og ein for Sogn!

Lag og organisasjonar i Hyllestad



Idrett i Hyllestad

I Hyllestad finn vi eit av dei sterkaste biljard-miljøa i landet.

Utvandringa til Amerika frå Hyllestad


Ulukker i Hyllestad

Flyulukka der "Havørn" rende i Lifjellet er den verste i Hyllestad si historie.

Krigshistoria i Hyllestad

Tidleg i andre verdskrig bygde tyskarane eit av dei største festningsverka på Vestlandskysten: Nesje fort.

Hjørnesteinsverksemda Løland Verft


MEIR OM HYLLESTAD 
Hyllestad kommune

 
Aviser og media i Hyllestad
Historia i Hyllestad
Industri og næring i Hyllestad
Kjende personar i Hyllestad
Kommunehistoria i Hyllestad
Krigshistoria i Hyllestad
Kraftforsyninga i Hyllestad
Kyrkjer i Hyllestad
Samferdsle i Hyllestad
Skular i Hyllestad

 
Lyd frå Hyllestad
Video frå Hyllestad
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no