Her er det nye sametingsrådet

Sámegillii: Dá lea dat ođđa sámediggeráđđi

NSR, Senterpartiet og Flyttsamelista er enige om å fortsette samarbeidet på Sametinget de neste fire årene.

Silje Karine Muotka fra NSR blir valgt som ny sametingspresident når det nye Sametinget konstitueres denne uken. Hun overtar etter Aili Keskitalo.

Les også: Enige etter tre uker: Silje Karine Muotka blir sametingspresident

Med seg til å styre Sametinget de neste fire årene har Muotka valgt en kvinne, og tre menn.

Her er det nye sametingsrådet:

President Silje Karine Muotka (46)
Norske Samers Riksforbund
- Silje Karine Muotka er fra Nesseby, men bor i dag i Alta
- Hun har vært leder for NSRs ungdomsutvalg og NSRs hovedorganisasjon.
- Hun har vært innvalgt på Sametinget i tre perioder siden 2009
- 7 års erfaring som sametingsråd. De siste fire årene har hun hatt ansvar for blant annet nærings og mineralpolitikken i sametingrådet.
Runar Myrnes Balto (34)
Norske Samers Riksforbund
- Runar Myrnes Balto bor i Tromsø, men er fra Evenes i Nordland
- Han er leder av NSR og har sist periode vært gruppeleder for NSR på Sametinget.
- Har har tidligere vært politisk rådgiver for Aili Keskitalo, ansatt i NSR, barnehagearbeider og festivalleder for Márkomeannu.
Mikkel Eskil Mikkelsen (32)
Norske Samers Riksforbund
- Mikkel Eskil Mikkelsen kommer fra Hábmer/Hamarøy, men bor i dag i Bodø.
- Han er utdannet kirkemusiker og er lulesamisk språkbruker.
- Han har siden 2017 vært sametingsråd med ansvar for språk, oppvekst og utdanning
Maja Kristine Jåma (28)
Norske Samers Riksforbund
- Maja Kristine Jåma bor på Snåase/Snåsa, men er oppvokst på Fosen.
- Hun er reindriftsutøver og lærer i sørsamisk.
- Jåma har siden siden mars 2020 vært rådgiver for Aili Keskitalos sametingsråd
- Hun har vært en profilert sørsamisk stemme i kampen mot vindkraftutbygging
Hans Ole Eira (49)
Senterpartiet
- Hans Ole Eira bor i Masi i Kautokeino kommune
- Reindriftsutøver og politiker
- Har vært sametingsråd siden januar 2020 med b.la ansvar for helse og sosial, tradisjonell kunnskap og kulturminner

– Neste onsdag vil det gjøres kjent for allmennheten hva rådsmedlemmene skal jobbe med, sier Muotka.

Mikkel Eskil Mikkelsen og Hans Ole Eira fortsetter som rådsmedlemmer i det nye rådet. Maja Kristine Jåma og Runar Myrnes Balto er nye rådsmedlemmer.

Jåma har vær politisk rådgiver for Aili Keskitalos sametingsråd siden mars 2020.

Maja Kristine Jåma er oppvokst på Fosen i Snåsa, er reindriftsutøver, sørsamisk lærer og har vært politisk rådgiver i sametingsrådet siden april 2020.

– Jeg har lært mye det siste året, som rådgiver. Det blir spennende å se hvordan det blir i ny rolle, sier Jåma.

Jåma har jobbet mye med Fosen-saken, og Fosen-saken samt vindkraftutviklinga er grunnen til at Jåma ble politisk aktiv.

– Jeg tar med meg alle erfaringene jeg har, med reindrift og sørsamisk språk og kultur som ligger mitt hjerte nærmest, forteller hun.

Runar Myrnes Balto har den siste perioden vært NSRs parlamentariske leder på Sametinget.

– Han har en spesielt god kompetanse. Han har vært leder på flere nivåer, både i vår organisasjon og utenfor også, sier Muotka om Myrnes Balto.

Beaiveálgu-erklæringen

Også tiltredelseserklæringen, Beaiveálgu-erklæringen ble presentert under pressekonferansen. Den omfatter ikke alle saker, men uttrykker en politisk retning, står det skrevet i samarbeidsavtalen.

Parlamentariske ledere i NSR, Flyttsamelista og Senterpartiet, og Silje Karine Muotka var samlet for å undertegne den nye samarbeidsavtalen.

Beaiveálgu-erklæringen er inspirert av den første samiskspråklige romanen som ble utgitt, «Beaiveálgu» av lærer Anders Larsen, i 1912.

– Han kjempet en utrettelig kamp for at samiske barn skulle få lære i og på samisk, sier Muotka.

– Og i arbeidet med politikken har vi vært opptatt av at vi trenger flere lærere og barnehagelærere.

Samarbeidspartnere har også hatt fokus på det samiske materielle kulturgrunnlaget, samiske rettigheter, forhindre hatprat og sikre at de skal kjempe mot rasisme.

– Likeverdighet er et tema vi har vært opptatte av, sier Muotka.

Her er utdrag fra Beaiveálgu-erklæringen:

Beaiveálgu-erklæringen

Samehets vil bli løftet som et eget ansvarsområde i Sametingsrådet, og det vil prioriteres tiltak for forebygging, kunnskap og håndtering.
Det vil arbeides med å opprette krisesentertilbud tilpasset den samiske befolkningen.
Vi vil arbeide for kjønnslikestilling innen samepolitikk og organisasjonsliv.
Vi vil arbeide for like rettigheter for LHBTIQ-personer og aksept for forskjellige seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter.
Vi ønsker å bygge opp et samiskspråklig fellesskap hvor hver enkelt får mulighet til å
lykkes med sin språklige utvikling.
De minste samiske språkene skal løftes med tiltak og satsninger som muliggjør en revitalisering.
Vi vil prioritere å få etablert et klage-, tilsyns- og ombudsorgan som sikrer at samiske språkrettigheter oppfylles.
Vi vil bidra til at samiske språk blir mer synlige og tilgjengelige på digitale flater som er i bruk i hverdagen, blant annet ved at det kommer flere samiske apper og spill.
Vi vil utrede gratis samisk barnehagetilbud, og prioritere samiske barnehager høyt i kommende budsjetter.
Samisk læremiddelproduksjon vil være høyt prioritert i perioden.
Vi vil arbeide for flere samiske utdanningstilbud i samarbeid med høyskoler og universiteter. Et fullstendig bachelortilbud for sørsamisk språk er et sentralt mål.
Samarbeidspartnerne vil arbeide for at samisk helseforskning i form av SAMINOR 3 gjennomføres.
Vi skal prioritere arbeid med klimautfordringene med blant annet å utarbeide en egen samisk klimarapport som utreder hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha for samisk kultur, næringer og samfunn.
Samarbeidspartnerne vil sikre levedyktige samiske lokalsamfunn gjennom å legge til rette for tilflytting.
Vi vil prioritere fornybar næringsutvikling fremfor ikke-fornybar næringsutvikling.
Vi vil søke samarbeid med Husbanken med målsetting om å utvikle Husbanken til et viktig distriktspolitisk virkemiddel som sikrer bosetting og positiv demografiutvikling i Sápmi.
For å styrke det samiske fellesskapet er vi opptatt av å videreføre verdde-kulturen.
Partene vil følge opp tiltak som varsles i Sametingsmelding om duodji som næring (2018) og vi vil avklare organisering og ressursbruk.
Vi vil følge opp pågående prosjekter knyttet til merkevarebygging for duodji, ordninger med duodjiveiledere og kompetansehevingstiltak.
Samarbeidspartnerne vil støtte opp de gode eksemplene som ivaretar samisk kultur i næringssammenheng.
Samarbeidspartnerne vil bidra med å legge til rette for overføring av tradisjonskunnskap mellom generasjoner.
Det skal ikke iverksettes nye arealinngrep som reduserer næringenes betydning for samisk kultur og samiske samfunn.
Vi vil styrke verdiskapningen i primærnæringene med mer videreforedling, matproduksjon og satsing på lokalmat.
Vi vil arbeide for at rovviltbestandene reduseres i tråd med bestandsmålene, og at skadefelling kan iverksettes raskt og effektivt med tilgjengelige hjelpemidler.
Vi ønsker å styrke og videreutvikle reindriften som en familiebasert næring og livsstil.
Det skal gjøres en gjennomgang av reindriftsforvaltningen. Sametinget skal konsultere med Landbruksdepartementet før forhandlingene om reindriftsavtalen iverksettes.
Reindriftslovutvalgets utredning som leveres før årsskiftet 2021 skal følges opp og vi vil arbeide for å revidere reindriftsloven.
Samarbeidspartnerne vil sikre folkets fiskerettigheter gjennom anerkjennelse i lov og gjennom en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene.
Vi vil arbeide for at oppdrettsvirksomhet forvaltes på en slik måte at viktige gyte- og fiskeområder ikke ødelegges og at samiske rettighetshavere ivaretas.
Vi vil arbeide for økt forutsigbarhet for jordbruksnæringen og fokusere på fellestiltak, investeringer, rekruttering, velferdsordninger og kompetanseheving.
Vi vil arbeide for at lokalbefolkningens rettigheter til fornybare ressurser og sine nærområder anerkjennes og at dette kan forvaltes i tråd med urfolksrettigheter og samisk høstingskultur.
Partnerne jobber for at det fremmes en søknad om motorferdsel etter forsøksloven.
Vi vil arbeide for at det lages ei sametingsmelding om bruk som vern og utmarksbruk.
Samarbeidspartene vil arbeide for reell lokal forvaltning av Tanavassdraget og en Tana-avtale som respekterer rettighetshaverne og urfolksaspektet i forvaltningen av lakseressursen.
Vi vil arbeide for at det samiske folk anerkjennes som urfolk i Grunnloven.
Vi vil videreføre det langsiktige arbeidet med å styrke samenes og urfolks rettigheter i norsk og internasjonal rett.
Vi vil ta initiativ til en handlingsplan som skal sikre at Norge oppfyller FNs deklarasjon om urfolks rettigheter (UNDRIP).
Vi vil sikre at det samiske samfunnet får redskaper og veiledning til å ta i bruk konsultasjonsretten lokalt.
Vi vil arbeide for å få på plass en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Videre vil vi prioritere oppfølging av de planlagte revideringene av mineralloven, for å sikre at samenes rettigheter blir respektert av myndigheter og gruveindustri.
Vi vil sikre et Sameting som støtter samer som kjemper for samisk kultur, og støtte opp rettsprosesser i viktige og prinsipielle saker, i tråd med strategiene som Sametinget har vedtatt.
Vi vil arbeide videre med å styrke samenes rettssikkerhet.
For å sikre at regulering naturressurser skjer på en bærekraftig måte, bør sjøsamenes rett til fiske lovfestes, slik Kystfiskeutvalget og Norges institusjon for menneskerettigheter har anbefalt.
Vi vil jobbe for at reguleringen av utmarksressurser, innlandsfiske og laksefiske i både elv og sjø prioriterer lokale brukere og rettighetshavere.
Vi vil prioritere å arbeide for økte kvoter til lodden (vårvinterjakt på ender), og på den måten sikre at jakta og kunnskapen om lodden blir videreført for fremtidige generasjoner.
Partene vil styrke den samiske dimensjonen i rettsvesenet, anerkjennelse av samiske rettskilder og rettsforståelse, og utvikling av samisk som rettsspråk.
Vi vil be om endring av vernetingsreglene, slik at alle samer kan få muligheten til å føre sin sak for en domstol med kompetanse i samiske forhold.
Litteratur, musikk, joik, festivaler, teater, museer, duodji, kunst, film, idrett, samiske møteplasser og samisk kirkeliv er deler av den kulturpolitikken som vi trenger og som vi vil prioritere kommende sametingsperiode.
Vi vil prioritere digitale løsninger for samisk litteraturdistribusjon for å styrke samenes tilgang til samisk litteratur.
Vi vil arbeide for å bedre tilgangen til barne-tv, ungdomsprogram og film for barn og unge.
Det skal lages en mediemelding i løpet av perioden, med mål om å styrke den uavhengige samiske pressen og bidra til en allsamisk offentlighet.
Samarbeidspartnerne vil bidra til å styrke eksisterende institusjoner og sikre etableringen av nye.
Vi skal sikre realiseringen av igangsatte prosjekter som samisk kunstmuseum i Kárášjohka og dokumentasjonssenteret for utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget i Máze.
Samarbeidspartnerne vil arbeide for at de samiske festivalene og møteplassene skal sikres utviklingsmuligheter. Vi ønsker å gi støtte til oppstart av flere samiske møteplasser.
Samarbeidspartnerne ønsker å etablere et utdanningsprogram for samisk kunst og prioritere internasjonalisering av kunstneravtalen.
Samarbeidspartnerne vil prioritere å støtte samisk innhold ved Bådåddjo som europeisk kulturhovedstad i 2024 og samtidskunstutstillingen Veneziabiennalen.
Samarbeidspartnerne ønsker å etablere en samisk idrettsavtale og gjennom det styrke samisk idrett.
Samene er ett folk i fire land, og samarbeidspartnerne ønsker at statsgrensene skal være til minst mulig hinder for vår samhandling med hverandre som folk.
SPR har krevd en helhetlig granskning av hvilke virkninger de stengte grensene har hatt for samene, og det vil vi følge opp med myndighetene.
Samarbeidspartnerne arbeider ut fra det langsiktige målet om et felles samisk folkevalgt organ. Vi vil vurdere mulighetene for felles valgdag.
Vi ønsker å videreutvikle det samiske samarbeidet gjennom økt skolesamarbeid, og arbeide for felles læreplan i samisk og felles opplæringspolitikk.
Vi vil samarbeide med å arbeide for nødvendige endringer i forslaget til Nordisk samekonvensjon.
Samarbeidspartnerne vil arbeide for likeverdige helsetilbud til den samiske befolkningen. Samiske helsetjenester skal være tilgjengelige for alle samer uansett hvor de bor, også på tvers av landegrenser.
Vi vil arbeide for oppfølging av strategien “spesialhelsetjenesten til den samiske befolkningen” (2021), og for at samenes selvbestemmelsesrett må sikres i utviklingen av helsetjenestene i henhold til ILO169 art. 25.
Vi ønsker å utrede hvordan samiske helsetjenester kan forvaltes, blant annet ved å vurdere å løfte Sámi Klinihkka fra Helse Finnmark til å bli underlagt Helse Nord.
Vi vil jobbe for å utvide Sámi Klinihkkas nedslagsfelt og fortsatt løfte tilbudet innen psykisk helsevern ved å øke kapasiteten til SANKS.
Samarbeidspartnere vil arbeide for at samiske perspektiver skal ivaretas i nasjonale helserelaterte prosesser, med å sikre samisk representasjon i alle helseforetak.
Vi vil legge til rette for samarbeid og utvikling av samiske helsetjenester i kommunene.
Vi støtter etablering av et føde- og akuttilbud i Alta.
Vil vil arbeide for en nasjonal tolketjeneste og opprettelsen av et samisk digitalt legetilbud.
Vi vil arbeide for at samiske eldre får et verdig helse- og omsorgstilbud som bygger på den enkelte sin identitet og historie.
Vi vil arbeide for å videreutvikle samisk geriatrisk team ved Sámi Klinihkka, og i samarbeid med Sametingets eldreråd utforme en samisk eldrestrategi.
Samarbeidspartnerne vil arbeide for å sikre samiske barn og unge gode og trygge oppvekstbetingelser. Det omfatter tydelig innsats mot vold i nære relasjoner og overgrep, videreutvikle psykiske helsetilbud og arbeide med tiltak rettet mot selvmordsforebygging.
Vi vil strukturelt arbeide for å hindre barnefattigdom i samiske områder.
Samarbeidspartnere vil styrke samarbeidsavtaler med kommuner, fylker og andre instanser med ansvar for tjenester til den samiske befolkning. Avtalene skal bidra til å forbedre tjenestene.
Vi vil arbeide for at Sametingets avtaler med de større byene ivaretar den samiske befolkningens behov for barnehage og skoletilbud, tilbud om opplæring og styrking av samisk språk, samiske møteplasser og helse- og kulturtilbud.
Vi vil videre at det gjøres forsøk med samiske profilskoler som del av samarbeidsavtalene.
I denne perioden vil vi sluttføre arbeidet med samarbeidsavtaler med Trondheim kommune og Innlandet fylkeskommune. Vi vil følge opp flere prosesser der det er behov for samarbeidsavtaler.
Vi vil arbeide for at flere kommuner og fylkeskommuner skal bli en del av forvaltningsområdet for samiske språk.
Vi vil prioritere arbeidet med FNs tiår for urfolksspråk, oppfølgingen av FNs Food System Summit, klimaforhandlingene og Konvensjonen om biologisk mangfold.
Vi vil også styrke urfolks rett til deltakelse i FN og andre internasjonale organer.
Vi ønsker å bygge opp Sametingets politiske og administrative kapasitet for å kunne løse alle oppgavene der behovene til det samiske samfunnet er.
Det er en prioritert oppgave å arbeide for økte økonomiske rammebetingelser til Sametinget som har stagnert selv om oppgavene har blitt større.
Samarbeidspartnerne vil raskt igangsette en helhetlig gjennomgang og evaluering av den tekniske gjennomføringen av sametingsvalget 2021, hvor det blant annet har vært rapportert om utfordringer med å få oppdaterte valgmanntall og resultater fra valgmyndighetene.
Det skal settes ned et bredt sammensatt utvalg av sametingsrepresentanter som arbeider med forslag til revideringer av Sametingets forretningsorden.
Vi vil arbeide for å styrke Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) som et politisk talerør for samiske ungdommer. SUPU kan blant annet bidra til å skape trygge møtesteder for ungdom og til at samiske barn og unge får informasjon og opplæring i Sametingets virke.
Samarbeidspartnerne vil prioritere videre oppfølging av Riksrevisjonens påpekninger i Undersøkelse av sametingsrådets styringssystem for måloppnåelse (2019).
Samarbeidspartnerne er enige om at det må på plass en ordning for utbyttefordeling fra Finnmarkseiendommen (FeFo), og helt i starten perioden vil det også fremmes sak til Sametingets plenum om samstyring av Finnmarkseiendommen.
Samarbeidspartnerne mener at Sametingets økende sakstilfang gjør det nødvendig å vurdere hvorvidt noen fagområder best kan forvaltes i en direktoratsmodell. Kulturminneforvaltningen og stedsnavnstjenesten er blant områdene som bør evalueres.
Vi vil i denne sametingsperioden sikre et stabilt styre der også Sametingets mindretall har gode arbeidsvilkår.
Vi vil sørge for at Sametinget, som andre folkevalgte organer, forhandler frem løsninger og gir rom for politisk meningsbrytning.

Kilde: Beaiveálgu-erklæringen

18. oktober 2025 kl. 15:01
Nyhetssenter Troms og Finnmark

Glatt på veiene i Finnmark lørdag

Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

Foto: Statens vegvesen
18. oktober 2025 kl. 13:27
Ođđasat - norsk

Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

Foto: Sámediggi
18. oktober 2025 kl. 12:30
Nyhetssenter Nordland

Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

– Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring

Her er det nye sametingsrådet

President Silje Karine Muotka (46)

Runar Myrnes Balto (34)

Mikkel Eskil Mikkelsen (32)

Maja Kristine Jåma (28)

Hans Ole Eira (49)

Beaiveálgu-erklæringen

Ta NRKs valgomat

Amalie er den yngste på Sametinget: – Er jeg samisk nok?

Kongen åpnet det 10. Sametinget: – Mange opplever fortsatt fordommer og hatefulle ytringer

Amalie er den yngste på Sametinget: – Er jeg samisk nok?

Disse er oftest borte fra Sametinget

Mer fra NRK Sápmi

In leat deike čiŋahit vuolgán

Amalie er den yngste på Sametinget: – Er jeg samisk nok?

Korte nyheter

Glatt på veiene i Finnmark lørdag

Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

Langlesing

Laara Johan snakker et språk bare noen hundre mennesker kan

Laara Johan gïelem soptseste maam ajve naan tjuetie almetjh maehtieh

Slaget som endret livet hennes

Gahčosat

Muittátgo mii 2024:s dáhpáhuvai? / Husker du hva som skjedde i 2024?

Kan du gjette hva disse artige sørsamiske ordene betyr?

Gažus: Conifa 2024 máilmmimeašttirgilvvut

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

President Silje Karine Muotka (46)

Runar Myrnes Balto (34)

Mikkel Eskil Mikkelsen (32)

Maja Kristine Jåma (28)

Hans Ole Eira (49)

Beaiveálgu-erklæringen

Ta NRKs valgomat

In leat deike čiŋahit vuolgán

Amalie er den yngste på Sametinget: – Er jeg samisk nok?

Glatt på veiene i Finnmark lørdag

Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

Laara Johan snakker et språk bare noen hundre mennesker kan

Laara Johan gïelem soptseste maam ajve naan tjuetie almetjh maehtieh

Slaget som endret livet hennes

​​​​​​​Muittátgo mii 2024:s dáhpáhuvai? / Husker du hva som skjedde i 2024?

Kan du gjette hva disse artige sørsamiske ordene betyr?

Gažus: Conifa 2024 máilmmi­meašttirgilvvut

Muittátgo mii 2024:s dáhpáhuvai? / Husker du hva som skjedde i 2024?

Gažus: Conifa 2024 máilmmimeašttirgilvvut