Den kinesiske poeten og forretningsmannen Huang Nubo er en av Kinas rikeste menn, og har gjestet Norge flere ganger det siste året.
Her har han arrangert poesifestival og spyttet i millioner inn i norsk kulturliv. Han har møtt toppolitikere og kultureliten og fått en rekke positive presseoppslag.
Nå er Huang på jakt etter store norske landområder på Svalbard: Han vil betale for flere hundre kvadratkilometer med norsk jord for å satse på turisme.
Flere eksperter advarer nå norske myndigheter mot Nubo. For oppkjøpet handler neppe om kun en storstilt turismesatsing. Trolig dreier det seg om internasjonal storpolitikk og kampen om å få et fotfeste ved fremtidens sjøvei over Polhavet.
– Når det gjelder investeringer i sensitive områder som Svalbard, bør Norge være svært forsiktige med å slippe slike interesser til, sier Juan Pablo Cardenal, ekspert på Kinas internasjonale investeringer.
Sponset festival på Island
For å forstå ekspertenes skepsis må vi tilbake til Island i 2010. En interesse for islandsk kulturliv og poesi melder seg fra den kinesiske forretningsmannen og milliardæren Huang Nubo.
Huang sponset kulturlivet og sørget blant annet for en svær poesifestival på øya. Prislappen: ti millioner kroner.
Under festivalen er Huang selv til stede. Her leser han opp sine egne dikt foran et lydhørt publikum, bestående av kunstnere, kulturelite og pressefolk. Applausen og begeistringen er rungende.
Den store interessen – og de generøse pengegavene – gav ham innpass hos og direkte kontakt med en rekke sentrale islandske politikere.
Etter hvert begynte Huang å interessere seg for landområder på øya, og snart tok han initiativ til å kjøpe opp store områder på Island.
Han var nær ved å lykkes, før enkelte på Island plutselig begynte å stille spørsmål. Det endte med at oppkjøpene ble satt på vent etter storstilte protester fra venstresiden i islandsk politikk.
– Laget et navn for seg selv
Jan Thorisson er en islandsk arkitekt som har vært aktiv i kritikken av Huang Nubos oppkjøpsplaner.
Thorisson husker godt besøkene fra den velstående og kunstelskende kineseren, og engasjementet han skapte på Island.
– Han begynte med å etablere et kinesisk-Island kulturfond, og gav 1,5 millioner dollar for å starte opp dette fondet. Målet var å styrke kulturelle bånd mellom Island og Kina.
På poesifestivalen i 2010 deltok Huang sammen med kinesiske og islandske poeter, og festivalen tiltrekker seg journalister og politikere på rad og rekke.
– Han menget seg på denne måten etter hvert med den politiske og kulturelle eliten på Island. Han laget et navn for seg selv.
Året etter, i 2011, kom nyheten om at Huang Nubo ville kjøpe et større landområde på sagaøya. 300 kvadratkilometer skulle kjøpes i den islandske ødemarken og gjøres om til turistformål; det skulle bygges golfbane og drives økoturisme.
Thorisson sammenligner området kineseren ville kjøpe seg på Island, som like stort som staten Massachussets i USA.
Thorisson og motstandere har argumentert med at oppkjøpet er i strid med EØS-regler, og har foreløpig fått medhold.
Nå har et nærmest identisk mønster begynt å tegne seg i Norge.
– Det han gjør i Norge nå, er nøyaktig det samme han gjorde på Island den gang, advarer Thorisson.
Gave til kunsten i Bergen
Bergen, en uke før julaften i fjor: Direktøren for kunstmuseene i Bergen får en stor klem av den kinesiske forretningsmannen Huang Nubo. Han har akkurat overrakt en stor pengegave til kunstmuseene i Bergen, Kode.
Gaven er på ti millioner kroner.
Huang er altså selv til stede. Her leser han opp sine egne dikt foran et lydhørt publikum, bestående av kunstnere, kulturelite og pressefolk. Applausen og begeistringen er rungende.
Til gjengjeld sender Kode syv unike steinsøyler tilbake til Kina sammen med Huang. Samtidig underskrives en avtale om å opprette et kultursamarbeid mellom kunstmuseene og Kina.
– Et viktig øyeblikk for museet, men enda viktigere for det kinesiske folket, skryter Huang.
Vil kjøpe på Svalbard
Mens oppkjøpet på Island har møtt motstand, har Huang flyttet blikket til andre steder i Norden. Kort tid etter norgesbesøkene begynner Huang å interessere seg for landområder her.
Nå fem måneder senere, mai 2014, dukker navnet Huang Nubo igjen opp i norsk presse. Milliardæren annonserte forrige uke at han vil kjøpe en del av Norge, et 216 kvadratkilometer stort område på Svalbard.
Austre Adventfjord er eid av den bergenske familien Horn og en av to privateide landområder på Svalbard. Interessen dukker opp bare et par uker etter at familien annonserte at de vil selge den store biten av Svalbard.
- LES SAKEN: Stor bit av Svalbard kan bli solgt
Salgsannonsen fra familien Horn blir også plukket opp i kinesiske medier.
– Kina får sjanse til å kjøpe sitt første fotfeste i Arktis, skriver South China Morning Post 1. mai.
Hotellresort på Svalbard
Og forrige uke: Huang skal ha lagt inn et bud på området, for angivelig å bygge hotellresort på Svalbard-stykket som er for salg.
– Kanskje blir det også hoteller i Oslo, for det er her kineserne kommer først når de kommer til Norge. Vi håper vi kan tilby hotell som er tilpasset kinesernes levevaner. Kanskje vi også kan investere i hoteller i Bergen, sier Huang til NRK.
For mens Huang kan bli stoppet av EU-regler på Island og Grønland, kan ingen nekte ham å kjøpe en bit av Svalbard – og Norge – på det private markedet.
– Det er ingen særregler lenger for utlendinger, så vi kan ikke nekte noen konsesjon fordi en person er utlending, sier jusprofessor Ernst Nordtveit på Universitetet i Bergen.
Han spesialiserer seg i norske konsesjonslover, som setter begrensninger for hvem som kan eie land i norsk farvann.
Det kan altså være fritt frem for Nubo i Norge. Men hva skal en styrtrik kinesisk poet med store landområder på Svalbard eller Island?
– Jeg ønsker å bygge en ferielandsby, som inneholder hotell, feriehus og båter som kan brukes til fisking. I tillegg vil vi drive sightseeing med cruiseskip i fjordene, sier Huang i et intervju med NRK i Kina.
- Se intervjuet på NRK.no senere i kveld.
Oppdaget havneplaner
Jan Thorisson og motstanderne på Island har kanskje svaret. Da de gikk Nubos planer på Island nærmere etter i sømmene, oppdaget de at det ikke bare var golfbane og hotell som var planene.
Han hadde også, på en liten del av området, planlagt et stort havneprosjekt.
– Vi mener å ha funnet ut i etterkant at denne havnen skal være et knutepunkt for skipsfart over Polhavet, mener Thorisson.
Nordishavet rundt Nordpolen er spådd å bli fremtidens sjøvei mellom Asia og Europa, med avstander som er langt kortere enn dagens alternativ. Sjøveien er i dag stengt av is, men med klimaendringer og issmelting er det spådd å bli en viktig skipsled i fremtiden.
Havneanlegget i ødemarken på Island skulle kunne betjene store skip som kan krysse polhavet mellom Kina og Europa.
Kina har stor interesse i å få et fotfeste på europeiske side i nærheten av Polhavet. Og private aktører som Huang Nubo (som er medlem i kommunistpartiet) har garantert tette bånd til regimet.
Eksperter advarer
– Kinas interesse i Polhavet er helt åpenbar. De har et stort behov for transport av varer denne veien i fremtiden, sier Juan Pablo Cardenal.
Cardenal er ekspert på kinesiske investeringer i utlandet. Han stusser over turistprosjektet i ødemarken på Island og mener det virket meningsløst.
– Og meningsløse forretningsprosjekter bør man se ekstra nøye på, mener Cardenal.
På Universitetet i Bergen sitter Ernst Nordtveit som en av verdens fremste eksperter på de juridiske rettighetene rundt nordområdene og Arktis.
– Norge er et lite land, men har store og interessante naturressurser og områder av strategisk betydning for mange, sier han.
- LES OGSÅ:
«Kanonbåtdiplomatiet»
Flere eksperter peker på Nubos interesse som et strategisk oppkjøp av norske ressurser fra kinesisk hold.
Nordtveit trekker historiske linjer til starten av 1900-tallet, da store og rike nasjoner kjøpte landområder i andre land. I det såkalte «kanonbåtdiplomatiet» truet landene med å legge krigsskip utenfor landene de hadde eierinteresser i.
Et stort land som Kina bør ikke ha kontroll over store landområder i Norge, mener Nordtveit.
– Det viktige er å ha kontroll over dette. Det er også av en viss betydning at et land som er sterkt økonomisk og militært ikke får for store eierinteresser i Norge.
Alt i alt er det et spørsmål om norsk suverenitet, mener Nordtveit.
– At vi ivaretar våre interesser og vår evne til å håndheve norsk suverenitet på en god måte i Nordområdene, er viktigere enn mer kortsiktige problem som lakseeksporten, sier Nordtveit.
Mener lovene må endres
For 20 år siden ville norske lover satt en stopper for et potensielt oppkjøp av norsk land fra en mann som Huang Nubo.
De norske konsesjonslovene ble innført på starten av 1900-tallet, og gav Norge et rettslig vern mot utlendinger som vil kjøpe norske mineraler og norske landområder. Lovene ble utvidet flere ganger og kalt «panikklovene», fordi store nasjoner kjøpte omfattende landområder og ressurser i andre land i stor skala.
Men i 1994 ble begrensningene i lovene avskaffet, og det rettslige vernet finnes ikke lenger.
Professor Nordtveit mener Huang Nubo er et eksempel på at vi bør endre lovene – igjen.
– Jeg mener vi burde se på om vi trenger regler som stiller spesielle krav til utlendinger. Vi kan også endre de kriteriene som gjelder for å gi konsesjon, slik at vi i større grad kan hindre oppkjøp av ressurser og areal.
- LES MER: