Maratonprosess mot Milosevic

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen.

Slobodan Milosevic smilte ved åpningen av rettssaken mot ham i Haag tirsdag 12.02.2002. (Foto: Scanpix/AP/Fred Ernst)

Det er dessuten den virkelige prøve på det nye internasjonale rettsssystem mot krigsforbrytelser, folkemord og etnisk utrensning.

Selv om de aller fleste regner Milosevic som skyldig, blir det ikke så lett å bevise at han konkret gav ordre til ugjerningene i det tidligere Jugoslavia.

Det eneste som er helt sikkert, er at prosessen i Haag blir langvarig, minst to år, kanskje tre. Det er et enormt materiale som skal legges frem, mange vitner skal innkalles og Milosevic selv vil bruke alle de prokuratorknep han lærte seg som jurist og maktpolitikere til å hale ut saken.

Prosessen blir vanskelig ikke bare for Milosevic, men også for aktoratet og dommerne.

En fair prosess er viktig

En tv-forhandler følger åpningen av rettssaken i butikken sin i Beograd. (Foto: Scanpix/AP/Darko Vojinovic)

Dommerne vil måtte anstrenge seg til det ytterste for at saken ikke skal etterlate det inntrykk at dette er seierherrenes justis og at den anklagede ikke fikk en fair behandling.

De må også forholde seg til ytterst vanskelige spørsmål som bevismateriale som stammer fra CIA og andre hemmelige tjenester.

Disse ønsker selvsagt ikke at deres kilder og arbeidsmetoder skal blottlegges, men retten kan ikke motsette seg en kritisk gjennomgang av dette matriale.

Sin egen forsvarer

Det gjør saken komplisert at Milosevic ikke ønsker noen forsvarer. Han vil heller ikke ha hjelp av de jurister som domstolen har utnevnt for å ivareta hans interesser. Milosevic anerkjenner rett og slett ikke Haagdomstolen.

Riktignok assisteres han av både serbiske og internasjonale jurister, men han insisterer på å føre sin egen sak. Og den situasjon vil han utnytte for alt den er verdt.

Selv om det er Milosevic som er den anklagede, vil han bruke rettssalen i Haag til å snu anklagene mot NATO og de vestlige ledere.

Toppfolk i vitneboksen

Milosevic vil kunne insistere på at toppfolk som tidligere president Clinton, den amerikanske Balkanmegler Holbrooke og NATOs forrige generalsekretær Solana blir innkalt som vitner, foruten vestlige militære.

Selv om disse sansynligvis ikke stiller opp, vil Milosevic få frem at han var anerkjent av de vestlige leder som en nødvendig partner da Daytonavtalen skulle bringes i havn, og han vil forsøke å avsløre vestlige dobbeltspill, blant annet i forbindelse med Ramboillet-forhandlingene om Kosovo.

Milosevic vil videre kunne få frem at UCK-geriljaen slett ikke var søndagsskolegutter og at både de, kroatene og de muslimske bosnjaker også gjorde seg skyldige i alvorlige overgrep.

Kampanene Milosevic og Tudjman

Milosevic vil antagelig avsløre sine nære forbindelser med den avdøde kroatiske president Tudjman, som stod i ledtog med den serbiske leder, selv om serbere og kroater kriget med hverandre.

De ønsket å dele opp Bosnia-Hercegovina seg imellom og bare overlate et lite område til muslimene. Dette er forlengst dokumentert, og dessuten er det i Kroatia nylig lagt frem nytt matriale som viser hvor nær de to kyniske maktpolitikere stod hverandre.

Folkemord og fordrivelse

Milosevic er tiltalt for 66 tilfeller av krigsforbrytelser, deriblant folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Han anklages for å ha stått bak etnisk utrensning av kroater, muslimske bosnjaker og kosovoalbanere.

Aktoratet fikk domstolens godkjennelse for at krigsforbrytelser i Kroatia, Bosnia og Kosovo skulle behandles i en og samme sak. Det må nødvendigvis føre til en maratonprosess.

Problemet for aktorat og dommere er at det eksisterer en stor gråsone mellom den Milosevic som alle vet var arkitekten bak denne politikken og den Milosevic som eventuelt gav direkte ordre om mord, voldtekter og fordrivelse av store folkegrupper.

For å dømme Milosevic må retten ha klare bevis for at Milosevic gav konkrete ordre, og det blir ikke helt lett siden mange av mellomennene og de ansvarlige for massakrene enten er myrdet eller holder seg i skjul.

(NRK)