Fra vondt til verre

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen.

Den saudi-arabiske fredsplanen gav ikke den tenkepause som EU og USA hadde håpet på. I stedet ble den gjensidige terrorspiralen trappet opp med 24 israelske ofre på ett døgn og nye hevnaksjoner mot palestinerne.

Den israelske okkupasjonsmakt og de palestinske terrorister er bundet til hverandre i et voldelig skjebnefelleskap som ingen i øyeblikket ser noen utgang på.

Det er ikke noen fornuft eller logikk som driver frem denne utvikling, men gjensidig hat og irrasjonalitet. Det kan være grunn til å trekke frem den klassiske Midtøsten-legenden om skilpassen og skorpionen.

Skilpadden og skorpionen

Skilpadden skulle svømme over Nilen da en skorpion bad om å få sitte på. Skilpadden sa nei med den begrunnelse at da ville skorpionen bite ham og begge ville dø.

Skorpionen tryglet og bad og fikk til slutt sitte på skilpadden etter et absolutt løfte om ikke å bite ham. Men midt ute i elven skjedde nettopp det skilpadden hadde fryktet. Skorpionen biter og den døende skilpadde synker og tar skorpionen med seg i dypet.

Men før begge drukner, sier skipladden:

"Dette er jo helt irrasjonelt; nå dør vi jo begge". Skilpadden svarer: " Sorry, dette er Midtøsten."

Alle er misfornøyd med Sharon

Sharon kom til makten på et løfte om å gi israelerne sikkerhet og kanskje fred i neste omgang. Enhver med noenlunde kjennskap til Sharon måtte vite at han ikke var mannen som ville fremme kompromisser som begge sider kunne leve med.

Nå raser Sharon nedover på meningsmålingen fordi både fredsfløyen og den enda mer uforsonlige fløy i israelsk politikk er misfornøyd med ham. Det er lenge siden isaerelerne har følt usikkerheten og frykten på kroppen slik som i dag.

I Hamas` felle

Sharon tror på militærmakt og han svarer på ethvert palestinsk geriljaangrep eller terrorhandling med ny opptrapping. Dermed er han gått i den felle som Hamas og andre ytterliggående palestinske grupper har lagt.

De vet at enhver israelsk hevnaksjon skaper sterke reaksjoner hos palestinerne, som ser at alt det de oppnådde under Oslop-rosessen tas fra dem av en okkupasjonsmakt som praktiserer "maktens arroganse".

Den kollektive avstraffelse israelerne foretar i palestinske flyktningeleire og landsbyer er et klart brudd på folkeretten.

Terrorisme eller geriljarkrig?

Ved å slå fast dette rettferdiggjør man ikke på noen måte palestinske terrorhandlinger.

Jeg bruker bevisst betegnelsen "terrorisme" om palestinske selvmordsaksjoner som tar tilfeldige sivile liv, slik vi så i helgen.

Men palestinske angrep på israelske stridsvogner og militærposter kommer like klart i kategorien "geriljakrig". Å omtale alle som "aksjonister" tilslører dette viktige skille og gjør det vanskelig i neste omgang å omtale israelske aksjoner som overgrep og brudd på folkeretten.

Vi får kalle en spade en spade.

Man kan utvilsomt kritisere Arafat for meget, men hvordan skal man kunne forvente at en ydmyget og isolert palestinsk president skal kunne stanse de virkelig terrorister på sin side. Deres aksjoner er jo ikke bare rettet mot israelerne, men også mot Arafat.

I dag er palestinernes president fratatt alle muligheter for å gripe inn , selv når han skulle ønske å foreta seg noe effektivt.

De egentlige vinnere blir ytterliggående palestinere som helst vil kaste jødene på sjøen, og de isaelere som ikke vil gi seg før palestinerne er fordrevet fra vestbredden av Jordan.

(NRK)