Vakum i Midtøsten

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Israels statsminister Ariel Sharon og USAs utenriksminister Collin Powell.

Man kan etter Powells hjemkomst til Washington D.C. spørre om USA er virkelig interessert i å tvinge frem en løsning som begge parter og det internasjonale samfunn kan akseptere. Til tross for at Sharon flere ganger har sparket Bush i skinnleggen, omtaler USAs president ham som "en fredens mann". Bush sa han var fornøyd med tempoet i den israelske tilbaketrekking.

Israel den virkelige supermakt?

Det er en vurdering USA er temmelig alene om. Ingen europeisk regjering deler denne oppfatning. Den vel ansette spanske avisen "El Pais" ironiserer over om det er Israel og ikke USA som er den virkelige supermakt. Israel har større innflytelse på amerikansk politikk enn USA har på israelsk.

Denne vurdering blir bekreftet av det som skjer i USA. Aldri tidligere har oppslutningen om Israel vært så stor i Kongressen. Dette betyr mer enn at 60 prosent av amerikanerne i meningsmålinger sier at USA burde opptre mindre avhengig av Israel. For Bush er det viktigere at han har Kongressen i ryggen og støttes av det kristelige høyre, som ga ham valgseier.

USAs president George Bush mener Ariel Sharon er en fredens mann. (Foto: Ap-Scanpix)

Er Bush enig med Sharon?

Men det kan heller ikke uteleukkes at president George W. Bush rett og slett er enig med Sharon. De palestinske selvmordsaksjoner har gjort et sterkere inntrykk i USA enn i Europa, der mange bortforklarerer dem med at man kan ikke vente noe annet av frustrerte og fortvilede palestinere. Amerikanerne ser palestinsk terrorisme i sammenheng med den islamske terrorisme i verdensmålestokk.

Dessuten er Bush så overbevist om USAs egen styrke at han føler at han kan se bort fra både europeiske og arabiske innvendinger. Når det kommer til stykket vil Bush foreta seg det han finner nødvendig overfor Irak. Det ville være best med støtte Europa og de moderate arabiske stater, men får han det ikke, gjør han likevel som han selv vil.

Fredsstyrker uaktuelt nå

Utspillet fra FNs generalsekretær om en internasjonal styrke til Midtøsten er ikke noe mer enn en interessant ideskisse. Yasir Arafat vil gjerne ha dem, for hans situasjon er temmelig håpløs. Ikke bare holdes han innesperret av israelerne som knuser hele den palestinske selvstyreadministrasjon.

Han må også maktesløs se på at palestinske ekstremistgrupper som Al Aqsa-brigaden, Hamas og Jihad undergraver hans egen posisjon. Disse grupper er ikke interessert i noen politisk løsning; de vil kaste israelerne på sjøen og vil styrte de moderate arabiske regimer. For Arafat kan en internasjonal fredsstyrke være det siste halmstrå.

Isralerne vil ikke ha noen slik styrke. Deres erfaringer fra Libanon tilsier det. De mener at FN-styrker, ikke bare fra den tredje verden, men også fra Europa raskt blir anti-israelske. Det er en erfaring de fleste norske Libanonveteraner har gjort at de er blitt mer skeptiske til israelerne i løpet av tjenestetiden der.

Så lenge ikke begge parter vil ha en internasjonal fredsstyrke, er den uaktuell. En slik styrke forutsetter at mandat fra Sikkerhetsrådet, og det vil USA motsette seg i den nåværende situasjon. Sharon vil gjerne ha amerikanske observatører, men det er ikke tilfredsstillende for det internasjonale samfunn. Og amerikanerne vil ikke at deres sønner skal forblø i Midtøsten.

Tragedien Jenin

I mangel av nye og realistiske diplomatiske initiativ slikker begge parter sine sår. Isralerne har fått varige sjokkskader av selvmordsaksjonene, og palestinernes hat og fortvilelse bare øker. Etter hvert som sannheten kommer frem om flyktningeleiren Jenin vil motsetningene bli skjerpet.

Israelerne insisterer på at bevæpnede palestinere brukte kvinner og barn som skjold, mens palestinerne sier at de israelske styrker skjøt vildt omkring seg og drepte hundrevis. Jenin er idag en ruinhaug. De første inntrykk fra internasjonale observatører, blant annet vår egen Terje Rød-Larsen, går ikke i israelernes favør. At israelerne nektet internasjonal presse adgang og så lenge stengte FN og Røde Kors ute, tyder på at de har mye å skjule.