Et skritt nærmere Irak-krig

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Iraks president Saddam Hussein holder opp pistolen sin i dette bildet som ble tatt av hans personlige fotograf Lazim Ali i 1991. (Foto: Reuters/Lazim Ali)

Og selv der er det antagelig fortsatt diskusjon om det beste tidspunkt og de gunstigst mulige betingelser for et væpnet angrep.

Men etter at Saddam Hussein har motsatt seg at våpeninspektørenes makt og myndighet utvides, er det åpenbart ingen vei utenom for USAs president.

Mange syntes det var et smart skritt av Saddam Hussein å godta FNs våpeninspektører.

Men noen mente det var enda smartere av George W. Bush å ta dette til etterretning og så gå til FNs sikkerhetsråd for å få et vedtak som virkelig gjør det mulig å finne ut hva som skjules av raketter og av kjemiske og bakteriologiske våpen.

Kan ikke stole på Saddam

Et bilde av to Al Hussein-raketter fra Storbritannias statsminister Tony Blairs 55 sider lange rapport om produksjonen av gift- og nervegass og masseødeleggelsesvåpen i Irak. (Foto: Reuters)

USA er slett ikke alene om å mene at inspektørene må ha mer makt og myndighet enn det Saddam Hussein er villig til å gi dem.

Sjefsinspektør Blix, som slett ikke er noen amerikansk nikkedukke, har gjort det helt klart at Saddam løy og jukset før han kastet FNs folk på dør. Man skal være temmelig naiv for å tro på vage løfter fra den irakske diktator.

Nå ser det ut til at de propagandamessige gevinster som Saddam oppnådde med sitt betingede ja til inspektører er forspilt, selv om han fortsatt kan regne med adskillig sympati i den arabiske verden.

Spillet i Sikkerhetsrådet

I Sikkerhetsrådet er det ikke dette som teller, men hva de faste medlemmer gjør. Frankrike vil sansynligvis stemme blankt. Det samme gjør antagelig kineserne.

Det åpne spørsmål er hva Russland gjør. Men Putin har så mye å tape på å bli stående utenfor en internasjonal koalisjon mot Irak at han sansynligvis ikke legger ned veto mot en resolusjon som USA kan ta som et klarsignal for å gå til krig uten at Sikkerhetsrådet sier det eksplisitt.

Stilltiende godkjennelse

Amerikanerne har allerede kommet russerne og kinesene i møte ved å dempe retorikken mot den brutale krigføring i Tsjetjenia og mot de metoder kineserne bruker mot muslimske separatister i Sentral-Asia.

For Bush-administrasjonen er et felttog mot Irak viktigere enn menneskerettigheter.

Putin kan vente seg enda mer belønning dersom han ikke legger ned veto. Putin sikler like meget etter irakisk olje som George W. Bush gjør. og oljen er en viktig faktor under overflaten i dette storpolitiske spill.

Ved å motsette seg at FN-inspektørene får uhindret adgang overalt og ved å avvise en tidsfrist for deres oppdrag er Saddam gått rett i George W. Bush` felle.

Fortsatt vil russere, kinesere og franskmenn mislike bruk av makt mot Irak. Men en amerikansk militæraksjon får en viss legimitet dersom Sikkerhetsrådet vedtar det amerikansk-britiske resolusjonsforslag.

Det kan bli en amerikansk "alenegang" med britene som haleheng innenfor Sikkerhetsrådets generelle ramme. Og da vil en rekke omliggende land sansynligvis ikke motsette seg at amerikanerne får bruke deres luftterritorium og flybaser. Det gjelder ihvertfall Tyrkia.

At tyskerne skulle si nei til at amerikanerne bruker sine baser i Tyskland har ikke vært aktuelt i det hele tatt, til tross for Gerhard Schrõders valgtaktiske distansering fra USA`s Irakpolitikk. Det har amerikanerne sansynligvis avtalemsssig rett til, selv om tyske krigsmotstandere vil prøve saken for Forfatningsdomstolen i Karlsruhe.

En krig mot Irak blir hverken en gjentagelse av Golfkrigen eller Afganistan-felttoget. Den vil bli ført fra luften og fra sjøen med de mest avanserte våpen som finnes og med en slagkraft som vi aldri tidligere har sett maken til i krigshistorien.

Hva amerikanske og britiske spesialstyrker vil gjøre på bakken, er en annen sak. Og helt åpent er spørsmålet om hva som kommer etter Saddam Hussein og hva som skjer i den muslimske verden. Men for Saddam Hussein renner sanden ut av skjebneuret.

(NRK)