Nervepirrende valginnspurt

Av Utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Det blir en nervepirrende innspurt der skremsler er viktigere enn saklige argumenter.

George W. Bushs ledelse er så liten at valgresultatet er helt åpent. Mange analytikere er overrasket over at John Kerry ikke har klart å utnytte den medvind han hadde for en tid siden. Det så ut til at Kerry skulle komme på offensiven både i Irak-spørsmålet og i økonomiske og sosiale saker, men de fleste målinger tyder på at noe gikk galt for ham. Bush leder i de fleste målinger.

Noen målinger gir Kerry ledelsen

Det er imidlertid noen få målinger som gir Kerry et lite forsprang, blant annet RearClearPolitics.com. som satser på lokale og regionale stemningssvingninger. RearClearPolitics.com. gir Kerry en svak ledelse i Ohio, Wisconsin, Pennsylvania og Minnesota.

Ohio er symbolsk viktig fordi denne staten tradisjonelt har pekt ut vinneren. Aller viktigst er de målinger som gir George W. Bush flertall i elektorkollegiet, men ikke nødvendigvis flest stemmer.

Great Lakes-statene viktige

Ikke alle Great Lakes-stater er vippestater. Indiana er klart republikansk og New York og Illinois like sterkt demokratiske. Kerry kan ta Michigan, men så er det altså et åpent spørsmål hva Ohio stemmer. Bush tok denne staten for fire år siden, mens Al Gore vant i i Wisconsin og Minnesota.

Men generelt er de delstater som ligger opp til De store sjøer viktige. Dessuten veier østkyststaten Pennsylvania, som også har en liten kystlinje til Lake Erie, tungt.

The Economist, som etter min mening har vært meget balansert i sine kommentarer, fremhever at Ohio, Pennsylvania, Wisconsin og Minnesota har til sammen 61 elektorstemmer, og det er halvparten av de stater som de to kandidater slåss hårdest om.

Skandalestaten Florida

Men selvsagt veier Florida tungt, ikke bare fordi det er en folkerik stat med mange elektorstemmer, men fordi det var her valget ble avgjort for fire år siden etter en serie skandaler.

Til slutt var det USAs Høyesterett som måtte ta avgjørelsen. Demokratene forsonet seg aldri med avgjørelsen, men de har ikke kunnet bevise påstandene om at republikanerne fikset avstemningsresultatene.

Men uansett hva som virkelig skjedde, så har Florida fått et skandalestempel på seg. Mange tror det vil skje på ny. Forhåndsstemmene i Florida har vært omgitt av rot og protester, likeledes registreringen. Advokatene er i full gang med å forberede prosesser, og flere blir det når valget er over.

Advokatene blir viktigere

Dette er en betenkelig tendens i amerikansk politikk, sett fra en demokratisk synsvinkel. En ting er at bare drøyt halvparten av de stemmeberettigede stemmer. Det er meget lavt i forhold til andre moderne samfunn. Dernest har advokatene fått en stadig større rolle. Det var jo juristene som avgjorde forrige valg ved at Høyesterett fikk siste ord.

Begge sider har mobilisert hærer av advokater, og de protesterer mot alt og alle. Her er demokratene ikke det spor bedre enn republikanerne. Kerry-kampanjen skal ha engasjert over 10 000 advokater som forbereder prosesser dersom valget ikke går i hans favør.

Nervepirrende

For fire år siden måtte vi vente i noen nervepirrende uker. I 1887 tok det flere måneder før man visste hvem som var blitt USAs president. Så ille går det ikke nå, men opptellingen kan meget vel ende i nye skandaler.

Enda en gang kan Høyesterett måtte ta den endelige avgjørelse, eller det kan bli Representantenes Hus. Da er det i hvert fall politikerne som bestemmer, ikke juristene. Men før det eventuelt kommer så langt, vil juristene på begge sider har brukt opp mye krutt og fått enorme salærer. Hvis jeg hadde bodd i USA i dag, tror jeg nesten jeg hadde anbefalt mine barn å bli advokater.

Mange usikkerhetsmomenter

Det er mange usikkerhetsmomenter, kanskje enda flere denne gang enn tidligere. De svarte stemmer demokratisk, men Bush har gjort innhogg blant svarte kristenfundamentalister på grunn av sin absolutte motstand mot abort og homofile ekteskap.

De brune, latinos, velger republikansk, men det er mange eksilkubanere som er sinte på George W. Bush fordi deres familiære forbindelser med Castros øy er blitt vanskeliggjort av amerikanske restriksjoner.

Overraskende mange som befinner seg på bunnen av samfunnet - arbeidsledige og lavtlønnede - vil antagelig stemme på Bush, hvis de stemmer i det hele tatt. Det virker som om disse ikke helt tror på Kerrys løfter om å hjelpe dem og ikke de rike som han sier Bush favoriserer.

Kerry har ikke klart å gjøre de innhogg han håpet på i industriregionene. Det er i så fall ikke første gang at de såkalte Blue Collar – industriarbeiderne – går til republikanerne.

Europeerne misforstår

Det er slike paradokser som virker så forvirrende på europeiske observatører. Det er i det hele tatt lite av europeernes erfaringer og holdninger som kan overføres på Amerika.

Derfor kommer så mange europeiske kommentatorer så skjevt ut når de skal spå vinneren i presidentvalget. Det er banalt å måtte gjenta det: Det er IKKE europeernes sympatier og antipatier som avgjør valget i USA.