Blir valgene i Irak utsatt?

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Når selveste presidenten, Sheikh Ghazi al-Yawar, mener det er best med en utsettelse, sier det mye om den meget usikre situasjonen i landet tre-fire uker før valget.

- Rent logisk er det meget vanskelig å se hvordan man skal kunne avholde valg under de rådende forhold, sa presidenten og viste det til at det er flere regjeringspolitikere som ønsker en utsettelse, men som ikke har autoritet eller fullmakt til å få dette til.

Formelt sett er det bare den uavhengige valgkommisjon som kan gjøre det, og det bør skje i samforstand med FN. Derfor appellerer al-Yawar til FN.

Bagdad og USA vil ha valg nå

Men statsminister Ayad Allawi insisterer på at valgene skal avholdes som planlagt 30. januar, og det mener også den som han er avhengig av, USAs president, George W. Bush.

Amerikanerne vil ikke ha noen utsettelse av den formelle overføring av makten til en folkevalgt regjering.

Bush-administrasjonen mener det ville være et uholdbart prestisjenederlag å utsette valgene på grunn av terrorisme. Det ville bli en enorm propagandaseier for terroristene.

Det har Washington utvilsomt rett i.

Sjia-muslimeme presser på

Også sjia-muslimene presser på for å få valgene nå. De ser muligheten for en brakseier siden de utgjør over 60 prosent av befolkningen.

Endelig skal de få overta styre og stell etter å ha vært holdt undertrykt av Saddam og det sunnittiske mindretall i årtier.

På lengre sikt ser mange sjia-ledere for seg en tilnærming til Iran og en utvikling mot en ayatollah-stat.

Kortsiktig amerikansk politikk

Amerikanerne ser også denne fare, men det er i så fall ikke første gang at de på grunn av kortsiktige hensyn foretar seg ting som de må svi for i det lange løp.

I sin iver etter å gjøre situasjonene for russerne i Afghanistan umulig, støttet amerikanerne alle tenkelige grupper, blant dem bin Laden og hans folk.

CIA sendte tusenvis av Stringer-raketter til geriljaen. Det var et effektivt våpen mot sovjetiske helikoptre og kampfly, men de samme våpen ble senere en trussel mot USA og Vest-Europa.

Amerikanerne har forsøkt å kjøpe Stringerrakettene tilbake, men mange befinner seg fortsatt på avveie i likhet med andre våpen og ammunisjon som de utstyrte geriljaen med.

Afgantsi mot amerikanerne

Kjernen i de islamske terroristgrupper som nå bekjemper USA og Vesten, er nettopp de såkalte afgantsi – geriljakjemperne fra Afganistan.

Det gjelder ikke bare bin Laden og hans folk, men også andre grupper.

Amerikanerne lavet her ris til egen bak fordi ingen i Det hvite hus, CIA eller Pentagon hadde fantasi nok til å forestille seg en verden der ikke lenger Sovjetunionen, men islamske terrorister ville bli den største trussel.

Det skal i rettferdighetens navn sies at heller ingen andre hadde fantasi til å tenke seg Sovjetunionens fall og Østblokkens oppløsning.

Blodig terror

Men dette er en filosofisk diskusjon. Det er ikke så mye amerikanerne kan gjøre med det som er gjort.

Spørsmålet nå er om det er mulig å begrense terrorhandlingene slik at flertallet av velgerne, også sunnittene, deltar i valget så resultatet blir legitimt og vil bli godkjent av FN og verdenssamfunnet.

Det er meget tvilsomt om så vil skje. Daglig kommer det meldinger om blodige terroraksjoner.

Når amerikanerne ikke engang kan beskytte guvernøren i Bagdad og fremtredende regjeringsmedlemmer, sier det alt om situasjonen.

Irakere som er blitt rekruttert til politiet eller de nye sikkerhetsstyrker, er fritt vilt, og ingen som ønsker å overleve, vil ha noe med valget å gjøre.

Utenlandske observatører holder seg på trygg avstand. De vet at det ville være det reneste selvmord å forsøke å overvåke valgene. Sikkerhetssituasjonen er snarere blitt verre enn bedre den siste tiden.

Sunnittene vil ha utsettelse

Det er sunnittene som vil ha en utsettelse av valgene. President al-Yawar er selv moderat sunnitt og en respektert stammeleder. Han forstår sunnittenes bekymring for å bli overkjørt av hevngjerrige sjia-muslimer.

Sunnittiske ledere mener at terroren og de amerikanske militære mottiltak som rammer sivilbefolkningen meget hardt, gjør det umulig å få sunnittene frem til valgurnene.

Det irakiske islamittiske parti, som er det største sunnitt-partiet, vil boikotte et valg nå.

Dets leder, Amar Wajil, sier at de ikke er prinsipielt i mot valg. De vil bare ha en utsettelse til situasjonen blir roligere.

Blir det noen gang rolig?

Men det er et åpent spørsmål om den blir det med det første.

Vil det være sikrere å avholde valg om et halvt år eller om ett år? Intet tyder på det. Dermed vil Irak bli kastet ut i en konstitusjonell krise i tillegg til alle de andre kriser landet gjennomlever.

Den provisoriske regjerings mandat utløper i alle fall ved månedsskiftet, og det ville sikkert bli et ramaskrik dersom Allawi og hans folk skulle få fortsette.

Allawi selv og mange av hans medarbeidere blir sett på med stor skepsis ikke bare av sunnittene, men også sjia-miljøene.

USA har kjørt seg fast

Amerikanerne har kjørt seg helt fast i Irak. Det er ingen enkel og snarlig vei ut.

Nesten hva Washington enn gjør, så blir det problemer. Øker Bush antallet amerikanske soldater og ber om mer penger fra Kongressen, skaper det problemer på hjemmebane.

Dersom han begynner å trekke tilbake de amerikanske styrker, for ikke å tale om evakuerer Irak, vil han etterlate seg et fullstendig kaos. Da er borgerkrigen mellom de forskjellige folkegrupper en realitet.

Derfor ser Washington bort fra en snarlig avvikling av okkupasjonen selv om en folkevalgt regjering overtar den formelle makt.

Det vil i beste fall ta lang tid før irakerne selv får trenet opp tilstrekkelig med sikkerhetsstyrker til å møte utfordringen fra terroristene.

Gjenferdet fra Vietnam

Man behøver ikke være så USA-kritiske som den erfarne britiske Midtøsten-eksperten Robert Fisk for å skimte gjenferdet av Vietnam.

Selv om det er mange forskjeller mellom Irak og Vietnam, er det også likheter som må plage amerikanere som husker litt lenger tilbake enn til i går.

Det kan vise seg å bli enda vanskeligere å komme ut av Irak enn det var å få slutt på Vietnamkrigen.

(NRK)