Gryende Irak-realisme

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

En overskrift som jeg ser går igjen i amerikansk presse, også i de aviser som i prinsippet har støttet Irak-krigen, er: ”Slutt på illusjonene!”

Selv om flertallet av amerikanerne fortsatt er glade for at Saddam Hussein ble styrtet og mange synes dette var en god nok begrunnelse for felttoget, så er det nå bare 41 prosent som støtter presidentens Irak-politikk.

Denne oppslutning daler etter hvert som fjernsynsbildene av blodige terrorhandlinger i Irak når ut til millioner av amerikanske hjem der man aldri vil finne en liberal og Bush-kritisk avis.

Fangemishandlingen

Fanger ved Guantanamo-leiren (Foto: AP/Scanpix)

Amerikanere flest føler skam over avsløringene av fangemishandling både på Guantanamo-basen og i Irak. Avsløringene synes ikke å ha noen ende. Det er den gode side ved det amerikanske system at før eller senere kommer sannheten frem. Det kan i verste fall ta år, og hemmelighetskremmeriet er i dag strengere enn kanskje noen gang før.

Graderingsmanien har lite med reelle sikkerhetsbekymringer å gjøre. De skal dekke over feil og skandaler. Men journalistiske ”gravere” og menneskerettighetsforkjempere gir seg ikke, og både i de væpnede styrker, i etterretningsvesenet og i administrasjonen er det mange som av samvittighetsgrunner lekker ut fortrolige opplysninger.

Koranen vanæret likevel

Bildet er tatt under en demonstrasjon i Mumbai, India 16. mai 2005. (Foto: Reuters/Scanpix)

Bush-administrasjonen trodde den hadde vunnet en propagandaseier da nyhetsmagasinet Newsweek måtte trekke tilbake sin sensasjonelle historie om at Koranen ble vanhellighet av amerikanske avhørere. Blant annet skulle de ha spylt den ned i toalettet.

Oppslaget førte til alvorlige demonstrasjoner i Afganistan og andre muslimske land, og mange ble drept. Da var konklusjonen nærliggende: De sensasjonshungrige og uansvarlige amerikanske medier satte amerikanske soldaters liv og sikkerhet i fare.

Flertallet av amerikanerne er i utgangspunktet skeptiske til mediene som de mener er for liberale. Men uansett hva som var sannhetsgehalten i Newsweek-historien så viser det seg nå at amerikansk avhørspersonell likevel har vanhelliget Koranen.

Brigadegeneral Jay Hood. (Foto: Scanpix/Reuters)

Innrømmelser fra Guantanamo

Brigadegeneral Jay Hood i Guantanamo innrømmet nylig at de var kommet over fem tilfeller der koranen var vanhelliget, men han fastholdt at de slett ikke kjente til at muhamedanernes hellige skrift var blitt skyllet ned i do. Noe slikt ville jo i alle tilfelle ha ført til unødvendig forstoppelse.

Det finnes andre måter å vise sin forrakt overfor en fanges tro på. Fortsatt holdes det ca 500 fanger i Guantanamo. De fleste av dem har sittet der i over tre år uten lov og dom.

Logistikken sviktet

Men kritikken av Irak-politikken går ikke bare på dette. Amerikanske militære klager over mangel på mannskap, og det rapporteres om at våpen og utstyr er mangelfullt. Ingen benekter lenger at de logistiske sider ved Irak-okkupasjonen er blitt forsømt. Det skyldes antagelig at forsvarsminister Donald Rumsfeld og hans rådgivere regnet med at det hele skulle være over på relativt kort tid.

Nå snakker ikke amerikanske generaler lenger om at amerikanerne kan trekke seg ut innen utgangen av 2006. Øverstkommanderende for de amerikanske styrker i Midt-Østen, general John Abizaid, sa nylig at det amerikanske militære nærvær i Irak kunne komme til å vare ”i flere år”.

Irakiske sikkerhetsstyrker lar vente på seg

En studie fra det anerkjente International Institute of Strategic Studies i London slo nylig fast at det ville ta minst fem år før de irakiske sikkerhetsstyrker var sterke nok til å opprettholde lov og orden. Instituttets direktør, John Chipman, var meget kritisk til Pentagons planer om å ”omplassere og endog redusere” de amerikanske styrker.

Rapporten sier at USA delvis lyktes i å ”mobilisere de regionale spillere i Midt-Østen og Golfen til å stille opp mot røverstater” og internasjonal terrorisme, men på den annen side har den amerikanske Irak-politikken skapt grobunn for å rekruttere terrorister. George W. Bushs Amerika hates i den islamske verden og betraktes med skepsis av USAs gamle allierte.

Pengesluk og sikkerhetsrisiko

Midt oppe i alle disse bekymringer kommer rapportene om at store pengesummer som skulle ha gått til gjenoppbyggingen av Irak, er blitt borte uten at noen har kunnet gjøre rede for hvor de er blitt av. Det betyr ikke at alt er blitt svindlet bort, men det er så mye rot og kaos at ingen har full oversikt.

William Taylor, som leder Iraq Reconstruction Managament Office, sa forleden at gjenoppbyggingen er kostbar og farlig. 295 amerikanske sikkerhetsfolk og kontraktarbeidere er blitt drept siden april i fjor. Siden den nye irakiske regjering tiltrådte har terroristene klart å ta livet av nesten 500, de fleste av dem sivile og irakiske politimenn og soldater.

En ting er de store sivile tap, noe annet den enorme risiko som utenlandsk personell står overfor. Det var dette som bekymret Taylor, og det er dette som får amerikanske og europeiske firmaer til å nøle med å gå inn i Irak. Selv oljeselskapene som er vant til å arbeide i risikofylte strøk, nøler ifølge BBC.

Infrastrukturen svikter

Over to år etter at krigen ble offisielt avsluttet, opplever den irakiske sivilbefolkning stadig strømbrudd, og i store deler av landet er vannforsyningene fortsatt forurenset. De hygieniske forhold generelt er elendige. Dessuten er en fjerdedel av alle irakiske barn underernært.

FN har offentliggjort en undersøkelse om disse forhold, og den konkluderer med at den sivile infrastruktur nå fungerer enda dårligere enn under Saddam Hussein. Det er de nære ting som i det lange løp vil avgjøre irakernes forhold til USA og til demokratiet.