Til tross for at flertallet av amerikanerne nå stiller seg kritisk til George W. Bushs Irak-politikk, vil presidenten ikke binde seg til noen timeplan for tilbaketrekking. I sin tale på flybasen Fort Bragg I North Carolina forberedte han dem på en langvarig kamp.
| SE OGSÅ: |
|
|
 |
| ALT OM: |
|
|
Av utenrikskommentator
Jahn Otto Johansen
Presidentens tale falt sammen med ettårsdagen for etableringen av interimsregjeringen i Bagdad, en begivenhet som den gang ble fremstilt som et avgjørende skritt mot demokrati, fred og stabilitet.
 |
| Amerikanske militære, under ledelse av sin øverstkommanderende, det vil si USAs president, kommer til å bli lenge i Irak. Det ble klart i George W. Bushs tale på flybasen Fort Bragg. (Foto: Larry Downing / Reuters / Scanpix) |
Men utviklingen det siste året, og særlig etter parlamentsvalgene i januar og innsettelsen av en "folkevalgt" regjering, har slått bena under den opprinnelige optimisme.
Nå er det bare visepresident Dick Cheney som fortsatt påstår at krigen mot opprørerne i Irak blir vunnet snart. Den samme Cheney fremstilte den sterkt kritiserte fangeleiren i Guantanamo nærmest som en feriekoloni.
Sen erkjennelse
Det har vært en interessant utvikling i amerikansk opinion den siste tiden. Først viste meningsmålingene at flertallet ikke lenger trodde på den offisielle begrunnelse for å gå til krig - nemlig at Iraks president Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen og at han hadde direkte kontakt med lederen for terrornettverket Al Qaida, Osama bin Laden.
Men denne erkjennelse kom sent, først etter at offisielle amerikanske granskningskommisjoner hadde vist at det over hodet ikke fantes slike våpen. Og den kom lenge etter at seriøse amerikanske aviser og CNN hadde slått fast at de offisielle begrunnelser for å gå til krig hadde vært falske.
Kritisk mediesituasjon
Dette må man se i sammenheng med den nye amerikanske mediesituasjon.
 |
| Fjernsynskanalen Fox er en av den amerikanske regjeringens mest ukritiske støttespillere. Her forsvarer utenriksminister Condoleezza Rice regjeringens Irak-politikk. (Arkivfoto: Freddie Lee / AP / Scanpix) |
Det sterkt propagandistiske FOX-TV har gått forbi CNN i seeroppslutning. CNN er i tillegg blitt mindre Bush-kritisk av frykt for å bli anklaget for ikke å være patriotisk nok. Dessuten er det bare et lite mindretall som leser kvalitetsavisene New York Times og Washington Post eller får sin informasjon fra Public Broadcasting.
Det store flertall amerikanere informeres av lokalaviser som forsvarer nesten alt George W. Bush sier og gjør, og det bildet FOX-TV gir dem er så ukritisk at sendingene like gjerne kunne ha vært produsert av Det hvite hus.
FOX har enten fortiet aller bagatellisert de offisielle rapporter som slo fast at Saddam ikke hadde masseødeleggelsesvåpen, og den Bush-vennlig lokalpresse har heller ikke rapportert om at sikkerhetssituasjonen i Irak det siste året snarere er blitt verre enn bedre. Amerikanske tap gjemmes bort.
Ikke verdt prisen
På denne bakgrunn og tatt i betraktning at George W. Bush som person fortsatt er populær, er det oppsiktsvekkende at flertallet av amerikanere nå stiller seg kritisk til Irak-politikken.
De mener at det ikke var verdt prisen. Men flertallet vil likevel ikke ha noen snarlig tilbaketrekking av de amerikanske soldatene. Det styrker Bushs beslutning om ikke å binde seg til en timeplan.
Sannsynligvis er det de betydelige tap i menneskeliv som har rammet mange amerikanske småsamfunn (over 1700 drepte og enda flere sårede), som har gjort mest inntrykk, likeledes at krigen tar så mye penger at det minsker bevilgningene til sosiale forhold.
 |
| At amerikanske soldater blir drept i Irak påvirker den amerikanske folkemeningen. Her blir en soldat som ble drept i Irak, begravet i hjembyen i Tennessee 4. juni i år. (Foto: Jeff Adkins / Knoxville News-Sentinel / AP / scanpix) |
Selv om amerikanere flest ikke forstår seg på sosialøkonomi, har de så mye vett og forstand at de skjønner at den rekordaktige økning av underskuddet på statsbudsjettet til slutt kan ramme deres egen personlige økonomi. Økonomien er alltid viktigst for amerikanske velgere.
Norske medier heller ikke bra
Men det er ikke bare i USA at mediene ikke gir et fullt dekkende bilde av Irak-politikken. Også i Norge ser vi hvordan presse og elektroniske medier for lengst er gått trett av Irak.
Avsløringene i den engelske avisen Sunday Times av Tony Blair-regjeringens lite sannferdige spill ble meget mangelfullt dekket i norske medier, og omtalen av kritiske amerikanske rapporter har heller ikke vært så fyldig som ønskelig.
Det har å mye gjøre med at ikke bare journalistene og desksjefene, men også lesere, seere og lyttere, er gått lei av hele Irak-konflikten. Men det skyldes også den generelle nedprioritering av utenriksdekningen, til tross for at publikum sier de gjerne vil ha mer utenriksstoff. Til den slags målinger svarer mediefolkene at dette bare er noe folk sier, men egentlig ikke mener.
Det kan tyde på at de som i dag bestemmer i norske medier en gang for alle har bestemt seg for at utenriksstoff, i likhet med kultur, kan neglisjeres, mens de ikke kan få nok av sport og kjendisfjas.
Mer realistisk
Det interessante ved president George W. Bushs tale var at han ikke bare nektet å gå med på noen timeplan for snarlig tilbaketrekking. Han forberedte amerikanerne på fortsatt store ofre. USA vil bli i Irak så lenge det trengs, sa presidenten.
Tilsvarende realisme om hvor vanskelig det er å knuse opprøret og få slutt på terrorhandlingene, viste også forsvarsminister Donald Rumsfeld i et TV-intervju nylig.
Han sa at det vil ta ikke bare et par år, men kanskje ti år før terroristene er totalt beseiret i Irak. Og når det skjer, vil det ifølge Rumsfeld ikke være de amerikanske styrker som har ansvaret.
I dette lå det et håp - sannsynligvis et forfengelig håp - om at irakerne selv ville kunne overta ansvaret snart. Det må i alle fall bli irakerne som må ta det endelige ansvar for ro, orden og sikkerhet. Men når det eventuelt skjer, er det i dag umulig å si.
Undervurderte opprørene
 |
| Paul Bremer ble dekorert av presidenten for sin innsats i Irak (Arkivfoto: Luke Frazza / AFP / Scanpix) |
I realiteten har Bush-administrasjonen innrømmet at den undervurderte styrken og seigheten i opprøret. Den har også innsett at de fra det øyeblikk Saddams hær var beseiret, skulle ha satt inn større styrker til å opprettholde ro og orden.
Men de generaler som advarte har ikke fått noen oppreisning. Derimot er den general som var øverstkommanderende på den tid fangemishandlingen i Abu Ghreib-fengselet i Bagdad fant sted, blitt forfremmet. Og Paul Bremer, som var ansvarlig for den kanskje største tabbe amerikanerne begikk, nemlig oppløsningen av de militære styrker og politiet, fikk USAs høyeste utmerkelse, Frihetsmedaljen, da han kom hjem.
Den nye realisme i Det hvite hus og forsvarsledelsen Pentagon stikker altså ikke dypere enn at de fortsatt opprettholder påstanden om at Irak-krigen var riktig, selv om begrunnelsene ikke holdt, og det tar uforholdsmessig lang tid å gjenopprette ro og orden og fullføre gjenoppbyggingen landets infrastruktur.
Det er for tidlig å si om Irak utvikler seg til det samme syndrom som Vietnam. Men det er i hvert fall klart at dette ikke har vært noen kortsiktig og grei sak som kan tjene som mønster for tilsvarende militæraksjoner andre steder i verden.
(NRK
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
