To ganger høyre om

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Jaroslaw Kaczynski (t.v.) blir trolig ny statsminister i Polen og tvillingbroren Lech ny president (Scanpix / AP)

For fire år siden var det Valgalliansen Solidaritet, eller rettere sagt de splittede grupper som var igjen av Lech Walesas frie fagbevegelse, som ble kastet. Den demokratiske venstreallliansen (SLD) kom på ny i regjeringsposisjon fordi velgerne mente Solidaritetsfolkene var både udugelige og korrupte. Nå syntes polakkene at LSD var korrupt og ikke i stand til å få skikk på økonomien.

Solid demokrati

Dermed fikk man bekreftet det mønster som Polen har hatt siden det første demokratiske, postkommunistiske valg i 1989: Eks-kommunistene og de borgelige har hvert fjerde år skiftet om makten. Noen ganger har den ene siden hatt både regjering og president; andre ganger har dette vært oppsplittet.

Selv om populistiske og ekstremistiske grupper på begge sider har vært aktive, har det brede sentrum dominert. Det viser at Polen har vært et temmelig solid demokrati etter at kommunistene ga fra seg makten.

En motorsyklist kjører forbi en ødelagt plakat til støtte for Andrzej Lepper, som leder et parti hovedsakelig for frustrerte og marginaliserte polakker (Scanpix /AP)

Over og ut for ekskommunistene

Dette mønster bekreftes på ny, men antagelig er det nå over og ut for etterkommerne av kommunistpartiet, både i regjering og presidentembete.

Det er nok sunt for det polske demokrati, for i tillegg til korrupsjonen blant de tidligere makthavere har det vært mye grums på grunn av mange politikeres forbindelse med det kommunistiske hemmelige politi.

I motsetning til det tidligere DDR tok polakkene ikke noe grundig oppgjør med denne dystre fortid. Det ble lagt lokk på de hemmelige arkiver, og det var åpent for alskens beskyldninger og spekulasjoner. Selveste Walesa ble beskyldt for å ha vært kommunistisk agent, blant annet av de tvillingbrødre som antagelig inntar både statsminister- og presidentposten.

Populistisk og nasjonalistisk fare

Men så vil man, dersom den nye regjering ikke innfrir løftene, måtte få en ny venstreallianse som fanger opp taperne, hvis da ikke populistene gjør det. Det er alltid en fare i de nye demokratier i øst.

På ytterste høyre i Polen finner vi det populistiske bondepartiet Samoobrona (Selvforsvar) og den nasjonalistiske Polske Familie-liga (LRP). LRP er rasistisk med en antisemittisk profil, ultrakatolsk og anti-europeisk. Anti-europeisk er også Samoobrona. Men det skremmende er at valgets vinner, Partiet for Rett og rettferdighet (PiS), også spilte på nasjonalistiske og rasistiske toner og fikk støtte av den antisemittiske radiostasjonen Radio Marja som har millioner av lyttere.

Deler av det katolske presteskap samarbeider med Radio Marja, men Vatikanet har tatt skarpt avstand fra denne giftige propagandasender.

Delikat balanse

PiS-lederen Jaroslaw Kaczynski blir antagelig ny statsminister, men må ta med seg i regjeringen den liberal-konservative Borgerplattform (PO).

PO går inn for rask integrering i EU med sikte på innføring av Euro og vil ha omfattende reformer. PiS er skeptisk til EU og vil ikke ha noen valutaunion i overskuelig fremtid.

Disse partier, som altså står langt fra hverandre i viktige spørsmål, skal samarbeide. Det går sikkert ganske bra i begynnelsen, for begge hadde et felles ønske om å bli kvitt eks-kommunistene. Men på sikt blir det gnisninger. Det blir i alle fall en delikat balanse.

Tvillingbrødre til topps

Presidentkandidater, Donald Tusk (t.v.) og Lech Kaczynski (Scanpix/AP)

Jaroslaws tvillingbror, Lech, ligger best an i meningsmålingene foran presidentvalget. Hans fremste rival er PO´s Donald Tusk, som er mye mer liberal.

Riktig nok har Jaroslaw sagt at han ikke vil kreve statsministerposten dersom broren blir president, men det kan meget vel tenkes at de to tvillingbrødre, som ingen kan høre eller se forskjell på, får Polens to viktigste embeter.

Det lyder som absurd teater, som polakkene har atskillig øvelse i både på og utenfor scenen. Men Polen er Polen og kan ikke måles med vesteuropeiske og i hvert fall ikke med norske mål.

Problemer for EU og Tyskland

Særlig tyskerne skal få føle at de får å gjøre med langt mer selvbevisste polakker. Dersom Angela Merkel, med sin positive holdning til et minnesenter i Berlin for flyktningene fra Schlesien, Øst-Preussen og Pommern, blir forbundskansler, skal det bli skikkelig bråk.

Schrøder sa absolutt nei til et slikt senter som polakker og tsjekkere oppfatter som meget provoserende. De frykter at tyskerne skal gjøre krav på de eiendommer de måtte forlate i 1945 eller i det minste kreve store erstatninger.

Walesa på sidelinjen

Også i EU forøvrig vil man oppdage at en stor europeisk nasjon med nesten 40 millioner innbyggere ikke lar seg plukke på nesen.

Polakkene har en dramatisk historie, der Vest-Europa ofte sviktet, senest da Solidaritet kjempet for sitt liv. Men når det mimres i forbindelse med Solidaritetsjubileet, skal man ikke glemme at Lech Walesa ikke støtter valget av PiS og Kaczynski-brødrene.

Helten fra Gdansk er forlangt plassert på sidelinjen i polsk politikk. Men det er også litt for overfladisk å omtale Kaczynski-tvillingene og PiS som Solidaritets etterkommere.

Høy ledighet

Men uansett hvordan man nå feirer jubileet og uansett hvordan den nye regjering til slutt blir sammensatt, så har Polen et enormt problem i en arbeidsledighet på over 18 prosent. Det er den høyeste i EU-Europa.

Dersom det blir flere arbeidsledige og det ikke gjøres noe for taperne i moderniseringsprosessen, vil de populistiske og nasjonalistiske partier få en ny sjanse. Det er en fare både polakkene og vi skal være oppmerksom på, selv om demokratiet i denne omgang er blitt konsolidert.