Avgjørende valg i Irak

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Årets bilde 2005. Reutersfotografen Kareem Raheem har fanget fortivlelsen hos denne mannen i Bagdad som har samlet sammen sko og klær fra en slektning som ble drept av en selvmordsbomber . Foto:Scanpix/Reuters.

Valgene i januar gjaldt bare et overgangsparlament som skulle utarbeide en ny forfatning. Den har Irak fått takket være Shia-flertallet (60 prosent) og kurderne. Men det er en konstitusjon som ikke på noen måte tilfredsstiller sunnittene.

Det kan de delvis takke seg selv for, siden de fleste sunnittpartier boikottet valgene dengang og bare i begrenset grad har deltatt i arbeidet med å gi landet en nye forfartnhing.

Amerikanske tabber

Det avgjørende er at sunnittene har følt seg tilsidesatt helt siden invasjonen og den amerikanske administrasjon sendte hjem alle soldater og politifolk som hadde tjent Saddam Hussein.

Dette var den største av mange tabber "prokonsul" Paul Bremer begikk og som han merkelig nok fikk den høyeste amerikanske sivile utmerkelse for. For utenverdenen er det sannelig ikke lett å forstå en supermakt som belønner medarbeidere som med sin uforstand skader USAs interesser.

Terroristene får støtte

Sunnittenes frustrasjon forklarer hvorfor opprørerne stadig har kunnet regne med infrastrukturstøtte og rekruttering i denne del av befolkningen. Terroren siden forrige valg har snarere økte enn avtatt.

Midt opp i volden er det også fredlige øyeblikk i Irak, som her i Ramadi. Foto: Foto:Scanpix/AP.

Det er et tankekors at ikke opionionen i Irak og i de arabiske verden har vendt seg mot hensynløse terrorister som dreper flere uskyldige sivile - kvinner, barn og eldre -enn amerikanske soldater og irakisk sikkerhetspersonell.

Den blinde terror har ikke på noen måte hjulpet USA og Bagdad-regjeringen. Selv Pentagon må nå innrømme at flertallet av terroristene ikke kommer utenfra, slik det tidligere ble hevdet.

De fleste rekrutteres blant sunni-befolkningen. Og nå har man fått de tette bånd mellom irakere og Al Qaida som ikke eksisterte under Saddam , på tross av amerikanske og britiske påstander.

Viktige valg

Valgene denne uken skjer altså ikke under roligere forhold enn januar-vaget, men de er viktigere. Nå skal det velges et parlament som skal fungere i fire år, og dette vil kunne vedta nye lover og eventuelt foreta endringer i forfatningen.

Dette gir sunnittene et aldri så lite håp, siden det i hvert fall er en teoretisk mulighet for at de kan få rettet opp noe av den urett som de mener ble begått mot dem. Ett er ihvert fall sikkert: Uten sunnittenes medvirkning blir det ingen fred og sikkerhet i Irak.

En skadd mann på et sykehus i Bagdad har avgitt forhåndsstemme i valget. Foto: Scanpix/AP.

Bedre representasjon

Mens Irak som helhet ble regnet som èn valgkrets i januar, er landets 18 provinser nå separate valgkretser med et antall folkevalgte som avspeiler befolkningens størelse i hver provins. Det betyr at de tre sunni-provinsene Nineveh,Al Anbar og Sqlahuddin vil garantere et visst antall sunni-representanter, uansett valgdeltagelse.

Sunni-partier som boikottet januarvalget, deltar nå. Selv i de terrorherjede distrikter nord og vest for Bagdad har sunnitt-partiene drevet valgkamp.

I mot regional deling

Sunnittene er spesielt opptatt av å forhindre at shia-flertallet og kurderne gjennomtvinger et regionalt selvstyre som vil frata sentralregjeringen myndighet og gjøre Irak til et splittet land, der mange provinser er fullstendig dominert av fundanmentalistiske shia-muslimer eller av kurdere som bare er opptatt av å fremme sine egne interesser.

Her er det også et spørsmål om hvem som skal kontrollere oljeinnntektene, sentralregjeringen eller provinsene.

Ønsker ingen prestestat

Hverken kurderne eller sunnittene ønsker noen prestestat, og de er skeptiske til shia-muslimenes tette bånd til ayatollaene i Teheran.
Likevel kan de ikke samarbeide om å gjøre Irak til et moderne, sekularisert og multietnisk samfunn.

Amerikanerne kan risikere å bli sittende igjen med "svarteper" - et Irak som orienterer seg stadig mer mot Iran og der kvinnenes rettigheter settes til side og der det er presteskapet som fastsetter lovene og tolker dem.

Det var vel ikke akkurat dette George W. Bush tenkte seg da han sa at et demokratisert Irak kunne bli et eksempel til etterfølgelse for hele Midt-Østen.

Hektisk valgkamp i Irak til tross for all volden. Foto:Scanpix/AP.

Gjensidige beskyldninger

Men det er ikke bare sunnittene som kritiserer Bagdad-regjeringen. Den tidligere statsminister Iyad Allawi, som er en sekularisert (ikke-religiøs) shia, har anklaget overgangsregjeringen for å være fullstendig udugelig og korrupt. Den har svart med å beskylde Allawi og hans folk for korrupsjon.

Korrupsjon kjennetegner også den amerikanske administrasjon og de storkonsern som har fått oppdrag i Irak. Firmaer som visepresident Cheney tidligere har vært involvert i, har svindlet til seg enorme beløp.

Det kan vise seg at bare en brøkdel av de store pengesummer som USA og verdenssamfunnet har gitt til gjenoppbyggingen av Irak, kommer irakerne til gode.

Det er også noe befolkningen i de arabiske land vil merke seg, selv om korrupsjonen der er meget utbredt.