USA spionerer på sine egne

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Det var New York Times som før helgen kunne opplyse at den topphemmelige etterretningstjenesten National Security Agency (NSA) hadde avlyttet amerikanske borgere når de telefonerte eller brukte Internett.

J. Edgar Hoover (Foto: Scanpix / AP)

Det har verken CIA eller NSA lov til. Overvåking av amerikanere er FBIs sak, og også de er i prinsippet underlagt strenge bestemmelser for hva de kan gjøre.

Likevel vet vi at FBI-sjef J. Edgar Hoover i sin tid drev med avlytting og annen overvåking av alle han hadde lyst til å avsløre intimiteter hos.

Han hadde kompromitterende mapper på Kennedy-brødrene. Blant annet befant deres utrolige kvinnehistorier seg i disse mapper. Men ikke engang presidenten eller justisministeren våget å utfordre en FBI-sjef som satt med så mange farlige opplysninger.

Skal ikke spionere på amerikanere

Når det nå er blitt så mye bråk omkring NSA, er det fordi denne etterretningsorganisasjon og CIA overhodet ikke skal spionere på amerikanere.

Deres mål er mistenkelige utlendinger i og utenfor USA.

National Security Agency er større enn både CIA og FBI, men har klart å holde sin virksomhet mer hemmelig. Vi vet imidlertid fra lekkasjer og systematiske studier at NSA har det mest avanserte utstyr for å avlytte telefonsamtaler og Internett-samband over alt på kloden, blant annet med satellitter.

Ikke minst har de effektive midler til å sortere ut og analysere all den informasjon de fanger opp. Det hjelper ikke å ha all verdens etterretning, hvis man drukner i detaljinformasjon.

En sjelden innrømmelse

Da New York Times hadde stukket hull på ballongen, gjorde president George W. Bush noe så usedvanlig at han innrømmet at NSA hadde foretatt slik overvåking og at det skjedde på hans ordre.

Men NSA hadde åpenbart ikke innhentet noen godkjennelse fra domstolene. Bush begrunnet denne praksis med at terroristene var en så alvorlig utfordring mot det amerikanske samfunnet og mot amerikanske borgere at man måtte ta slike midler i bruk.

Dwight Eisenhower, da han var general, i samtale med norske soldater under invasjonen i Normandie. (Foto: Scanpix)

Han gjorde det samtidig klart at det var ulovlig å røpe noe som helst om NSAs virksomhet. Derfor var det oppsiktsvekkende at han i det hele tatt kommenterte New York Times avsløringer.

Jeg kan huske bare en gang tidligere at en amerikansk president har konkret innrømmet spionasje, og det var da Dwight Eisenhower vedgikk at han hadde gitt ordre til at U-2-fly skulle overvåke sovjetisk territorium fra Bodø. Det var etter at Powers ble skutt ned over Ural.

Innrømmelsene den gang veltet det planlagte toppmøtet med Nikita Krusjtsjov.

Bush mister tillit

Hadde George W. Bushs innrømmelse kommet to-tre år tidligere, hadde det antagelig ikke vært noe problem.

For da hadde han fortsatt en så massiv oppslutning at det skulle mye til før flertallet av amerikanere mistet tilliten til ham.

Men nå har det vært så mange avsløringer av ikke bare løgner som begrunnelse for Irak-krigen og av manglende forberedelser av okkupasjonen, men også av det tvilsomme spill som hans hyperaktive medarbeidere har drevet på andre områder.

De stigende tapstall og eksplosjonen i utgifter til krigen har gjort et sterkt inntrykk på amerikanerne. George W. Bush er mer sårbar enn noen gang. Hans ”rating” på meningsmålingene ligger lavere enn den noen amerikanske president har hatt på dette tidspunkt i sin funksjonsperiode.

George W. Bush under sin TV-tale til folket i natt. (Foto: Scanpix / Reuters)

Bush ba om støtte i natt

Også konservative reagerer

Selv mange av dem som fortsatt mener det var riktig å gå til krig mot Saddam Hussein, reagerer når amerikanske statsborgere blir overvåket uten lov.

Og konservative spaltister som ellers støtter George W. Bush, tviholder på amerikanske borgeres beskyttelse mot en for mektig og arrogant statsmakt.

Derfor ser vi at det ikke bare er liberale, men mange konservative som også protesterer mot inngrep i pressefriheten.

Borgernes fundamentale rettigheter er noe som går på tvers av tradisjonelle partiskiller. Her reagerer amerikanerne ofte klarere enn mange europeere gjør.

Muslimer mistenkes

Det har den siste tiden vært mange skremmende avsløringer av hvordan amerikanske myndigheter har forfulgt borgere som de mistenkte for å ha forbindelse med Al Qaida, eller som de trodde hadde sympati for islam.

Etter 9. september 2001 var president George W. Bush raskt ute med å markere at sikkerhetstiltakene ikke var rettet mot muslimer. Han inviterte til og med imamer til Det hvite hus og oppsøkte en moské.

Men i praksis er muslimer blitt mistenkeliggjort og forfulgt på en måte som klart strider med amerikanske lover.

Imamen Talal Eid på besøk hos Bush i Det hvite hus i høst, i forbindelse med Ramadan. (Foto: Scanpix / AP)

Overgrep i de væpnede styrker

Nylig kom det ut en avslørende bok med tittelen ”For God and Country: Faith and Patriotism under Fire”.

Den er skrevet av en tidligere feltprest. Han tjenestegjorde blant muslimske fanger i Guantanamo, men ble helt uten grunn beskyldt for å ha forbindelser med Al Qaida.

Captain James Yee ble arrestert og opplevde den ydmykelse og tortur som terrormistenkte fanger ble utsatt for. Det fantes altså ikke fnugg av bevis mot ham. Alt skyldtes overordnedes uvilje mot muslimer.

Til slutt ble alle anklager frafalt og kaptein Yee ble satt fri og fikk dessuten avskjed ”i ære” fra de væpnede styrker.

Kaptein James Yee med familien sin etter at han ble løslatt. (Foto: Scanpix / AP)

Det er et tegn på det amerikanske demokratis styrke at mektige kretser måtte gi opp rettsforfølgelsen av ham og at hele hans historie nå kommer ut i bokform og vekker amerikanernes uvilje mot et overvåkingssamfunn som bryter med hevdvunne rettsprinsipper.

Kongressen har våknet

Nå har også Kongressen våknet. Ikke bare vedtok Senatet med overveldende flertall et lovforbud mot tortur.

Kongressen nekter også å forlenge den såkalte Patriot-loven, som ga presidenten og myndighetene alt for vide fullmakter.

Det samme skjedde i Europa, også i Norge. Under trusselen fra internasjonal terrorisme mistet mange lovgivere hodet og godtok begrensinger i borgerrettighetene som ikke en gang var mulig under den kalde krigen.

Krigen mot terror har indirekte også blitt en krig mot borgerrettighetene og har svekket kampen mot rasisme.

Senator Eugene McCarthys testamente

Eugene McCarthy fotografert i 2003. HAn døde 10. desember i år. (Foto: Scanpix / AP)

Ved en skjebnens ironi døde tidligere senator Eugen McCarthy i samme uke som oppgjøret med Irak-krigen og Patriot-loven tok ny fart.

Han vil bli stående i historien som den modige, men upraktiske politiker som våget å utfordre president Lyndon B. Johnson (LBJ) høsten 1967.

LBJ, som innførte flere velferdslover enn noen president siden Franklin D. Roosevelt og dessuten gjorde mye i kampen mot raseskillet, led politisk skipbrudd på grunn av Vietnam.

Lyndon B. Johnson i november 1967. (Foto: Scanpix / AP)

Men i 1967-68 var det fortsatt slik at de som våget å betvile Vietnam-krigens klokskap og nødvendighet, ble hengt ut som forrædere og i hvert fall upatriotiske. Det rammet senator Eugene McCarthy, som ikke hadde noen som helst sjanser.

Men ettertiden har gitt ham rett, og i forbindelse med hans død trakk mange amerikanske skribenter frem hans bok fra 1975: ”The Hard Years”.

På meg gjorde det den gang et spesielt inntrykk at han så klart påpekte statens ansvar over de soldater man sendte ut i krig. Dette ansvar begrenser seg ikke bare til de våpen, det utstyr og den forpleining man gir soldatene, men går på det helt fundamentale:

”Staten har en mer grunnleggende forpliktelse til å se på rettferdigheten og klokskapen til den sak soldatene skal
kjempe for”.

Dette ble skrevet om Vietnam-krigen, men kunne også vært sagt om Irak-krigen. Og det burde være et memento i en tid da USAs forsvarsbudsjett bare øker og øker.

Det skjer en militarisering av amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk som en konservativ president som Eisenhower advarte mot i sin tid.

Han var yrkesmilitær og visste hva krig var. Derfor er det heller ingen tilfeldighet at så mange amerikanske militære advarer mot den linje Bush-administrasjonen har slått inn på.