19.04.2014

Slik surfer du sikkert på nettet

Jente surfer på nettet (Foto: Colourbox)

Du kan ta forholdsregler som gjør nettsurfingen tryggere.

Foto: Colourbox

Det er mulig å gjøre nettsurfingen tryggere. Les IT-ekspertenes beste tips.

For en hacker er det lett å samle all viktig informasjon fra de som surfer, og siden forsvinne uten å legge igjen spor.

Likevel fins det flere ting du kan gjøre som reduserer risikoen for hacking. Her er ti gode nettvettråd fra IT-ekspertene Marcus Söderberg og Sergio Molero:

1. Bruk et vanskelig passord. Når du skal logge deg på offentlige nettverk bør du velge et passord som bare du kjenner til. Ikke bruk det passordet du bruker for å logge deg på Facebook eller e-postkontoen din. Dersom noen klarer å fiske ut passordet ditt fra en nettside, drøyer det vanligvis ikke lenge før vedkommende klarer å logge seg inn på de andre nettkontiene dine.

2. Skift passord jevnlig, helst hver tredje måned.

3. Sjekk at du har innstallert de siste oppdateringene for pc-en din, inkludert operativsystem, nettleser og plugin-programmer som Flash.

4. Sørg for å ha et oppdatert virusprogram.

5. Endre sikkethetsinnstillingene på Facebook og Twitter slik at nettrafikken blir kyptert.

Facebook: Klikk på pilmenyen øverst til høyre, og velg «Innstillinger for brukerkonto». Velg deretter «Sikkerhetsinnstillinger» under «Generelt». Kryss av i boksen for «Sikker nettsurfing (HTTPS)». Dermed vil Facebook koble til med sikker tilkobling (HTTPS) der det er mulig.

Når du først er i gang med å endre hovedinnstillingene dine, kan du gjerne se over hva du tillater at andre får se på Facebook-kontoen din.

Twitter: Klikk på «Konto» på menyen oppe til høyre og velg deretter «Bruk kun HTTPS». Ikke glem å lagre innstillingene.

6. Vær oppmerksom på meldinger som kommer fra venner på Facebook eller Twitter, særlig lenker til filmklipp. Dersom meldingene er på et annet språk eller har et annet språkbruk enn du forventer, kan det være svindelforsøk. Vær også på vakt dersom du mottar samme melding fra flere av vennene dine samtidig.

7. Ikke fyll inn personlig informasjon dersom du blir bedt om å gjøre dette etter å ha klikket på en lenke som lover noe, for eksempel et filmklipp. Dette kan være informasjon som selges videre til firmaer som driver med markedsundersøkelser.

8. Vær påpasselig dersom du blir bedt om å innstallere et program - for eksempel Flash - for å se en film. Du har sikkert allerede Flash, og det kan dreie seg om en trojansk hest i stedet. Vær i det hele tatt oppmerksom på popp-opp-vinduer som ber deg klikke på eller godkjenne ting.

9. Dersom du er på en nettside og vet at den prosesserer sensitiv informasjon, bør du kontrollere at det står «https» og ikke «http» i adressefeltet.

Bonustips for den teknisk avanserte nettbrukeren:

10. Bruk en skriptblokerer i nettleseren, for eksempel NoScript for nettleseren Firefox.

Kilde: Telia, Reportere i Uppdrag Granskning, SVT er: Hasse Johansson, Nicke Nordmark, Peter Bagge

LÅNEGRUPPE (Foto: Lotte la Cour)

LÅNEGRUPPE: En gruppe kvinner i Bangladesh garanterer for hverandre i en lånegruppe. Nå legger Norad om strategien, og vil ikke bruke norske bistandspenger på nye mikrofinansprosjekter. Foto: Lotte la Cour

Foto: Lotte la Cour

Finansierer ikke nye mikrolånsprosjekter

Mikrolån var et profilert satsningsområde i Norad i mange år. Nå er det brått slutt.