SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næringsliv i Stryn:

Indvikens Uldvarefabrik

Den gamle bygningen til Indviken Ullvarefabrikk er landets største industribygg i tre. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Den gamle bygningen til Indviken Ullvarefabrikk er landets største industribygg i tre. (Foto: Arild Nybø, NRK)
I 1890 grunnla Wald P. Skaaden Indvikens Uldvarefabrik i heimbygda. Wald Skaaden var bondeguten som i 1885-1889 var i Amerika og hadde sett og lært.

Publisert 27.08.2001 10:17. Oppdatert 21.12.2006 13:41.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Frå produksjonen før elektrisiteten kom. Foto: Innvik Ullvarefabrikk

(Det hadde også Utvik-guten Anders Hansen vore, han grunnla Evebøfoss Fabrikker på Sandane i 1907).

Wald Skaaden starta sitt eige ullspinneri ved elva i Innvik 28 år gamal. Han gjekk i kompaniskap med søskenbarnet Andreas Svarstad, som var spinnerimeister hos Devold i Langevåg, men som flytta til Innvik for å arbeide der.

Frå 1912 vart Skaaden eineeigar: Då flytta Andreas Svarstad til Lillehammer, der han overtok Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk. Gjennom fleire utvidingar av fabrikken fram til 1914, utvikla Indvikens Uldvarefabrik seg til å bli ein av dei største i sitt slag i Norden.

I 1915 hadde fabrikken 60 tilsette, og i tillegg kommisjonærar over heile landet som tok imot ull og bestillingar på varer.

Drive med handemakt

Maskineri i den gamle ullvarefabrikken.
Maskinene vart delvis drivne med handemakt dei første åra. Seinare kom kolfyrte dampmaskiner, og i 1903 eige kraftverk, som i 1914 vart avløyst av kraft frå Indvikens Electricitetsverk. Ved utviding av kraftverket i 1919 braut dammen saman, og flaumen gjorde skade for 150.000 kroner på fabrikken, og jordbruksland langs Storelva. Ved bygging av nytt kraftverk i 1920 vart vatnet lagt i røyrgater.

Fabrikken har spesialisert segpå møbelstoff.
Den enorme fabrikk-bygningen i tre står den dag i dag, og gjennom ei stifting freistar ein å ta vare på det særeigne kulturminnet.

Innvik Ullvarefabrikk flytta i 1971 inn i det nye industrihuset (sjå "Industrihus-suksessen på 1960-talet"), og har sidan spesialisert seg på møbelstoff.

I 2001 skipa eigarane av Innvik Ullvare AS holdingselskapet ISL Holding. Dei kjøpte Sellgren Veveri på Tingvoll på Nordmøre og skipa Innvik og Sellgren Industrier AS. Holdingselskapet kjøpte også Landheim Veveri på Skreia i 2001.

Ved Innvik Ullvarefabrikk arbeidde det i 2001 40 tilsette, og omsetninga var 47 millionar kroner. Ved Sellgren på Nordmøre var det same år 37 tilsette, og omsetninga var 28 millionar kroner.
Fabrikken flytta inn i industrihuset i 1971. (Foto: Arild Nybø, NRK)

MEIR OM STRYN 
Stryn kommune

 
Aviser og media i Stryn
Historia i Stryn
Industri og næring i Stryn
Kjende personar i Stryn
Kommunehistoria i Stryn
Krigshistoria i Stryn
Kyrkjer i Stryn
Samferdsle i Stryn
Skular i Stryn
Verd å sjå i Stryn

 
Lyd frå Stryn
Video frå Stryn
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no