|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kjende personar: Ingvald Ulveseth | (Foto: Asle Veien, NRK © 1992) |
Ingvald Ulveseth (1924-2008) frå Fjell på Sotra, busett på Systrond og i Fjell. Ingeniør, Arbeidarparti-politikar, statsråd og fylkesmann. Publisert 24.10.2001 13:22. Oppdatert 14.02.2003 14:08.LYD OG VIDEO
Bygningsingeniør frå NTH i 1949. Arbeidde i bygningsteknisk konsulentfirma i Bergen 1949-1952. Kommuneingeniør i Fjell 1952-1961. Tilsett i familiebedrifta Brødrene Ulveseth A/S 1961-1964. Fylkesmann i Sogn og Fjordane 1971-1994. Medlem av Hordaland fylkesting 1958-1965. Vararepresentant for Hordaland 1961-1965, representant frå same fylke 1965-1973.
Statssekretær i Kommunal- og arbeidsdepartementet 1964-1965. Statsråd i Industridepartementet 1973-1976.
Mellom ei mengd offentlege verv var Ingvald Ulveseth formann i Vestlandskomiteen (landsdelsplankomite) 1965-1971. Styremedlem i Utviklingsselskapet for Næringslivet på Vestlandet 1975-1994, leiar i oljeutvalet i Sogn og Fjordane 1976-1995. Medlem av vegplanutvalet for Norsk Vegplan II til 1973. Rådsformann 1977-1978 og styreformann i Distriktenes Utbyggingsfond 1978-1985. Medlem av vidareutdanningskomiteen 1965-1970.
Medlem og leiar i NTNFs komite for bygg- og anleggsteknisk forsking 1967-1972. Varaformann i styret for Statens Naturskadefond 1972-1976. Medlem av Skipsbyggingsutvalet 1976-1978. Styremedlem i Utviklingsfondet 1976-1979, i styret for Industrifondet 1976-1983. Formann i byggjenemnda for Det Norske Teatret 1977-1985.
Av styreverv i private verksemder har han m.a. vore styreformann i Bergen Arbeiderblad 1968-1974, styremedlem i Norsk Hydro 1970-1973, styreformann for Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 1976-1982 og medlem i bedriftsforsamlinga i Widerøes Flyveselskap 1981-1995.
Kommandør av St. Olavs Orden 1992.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|