SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Gloppen:

Sogn og Fjordane Energi AS

Hovudkontoret til Sogn og Fjordane Energi ligg på Sandane. (Foto: NRK)
Hovudkontoret til Sogn og Fjordane Energi ligg på Sandane. (Foto: NRK)
I 1968 skipa Sogn og Fjordane fylke sitt eige kraftselskap: Sogn og Fjordane Kraftverk - seinare Sogn og Fjordane Energi.

Publisert 04.03.2002 10:33. Oppdatert 21.12.2006 13:12.

Kraftsenteret Sandane

Selskapet har sidan hatt kontor på Sandane, med direktøren for den tidlegare kraftsamkøyringa på Vestlandet, Kåre Herland som første sjef. Vestlandske Kraftsamband vart på same tid avvikla.
SFE-administrasjonen på Strandtun i Bukta. Foto: Norsk Flyfotosenter

Fallrettar og eigarskap samla

I SFE samla fylket alle sine eigarinteresser- og fallrettar til vassdrag i fylket: Gjengedalsvassdraget i Gloppen kommune.
Årskora og Øksenelvane (sjå Firdakraft) i Ålfoten i Bremanger kommune.
Naustdalvassdraget i Naustdal kommune.
Osenvassdraget i Flora kommune.
Gaularvassdraget i Gaular og Førde kommunar.

- Sjå elles artiklar om Nyset/Steiggje-vassdraga (Andre fossekjøp i Årdal) og Leirdøla-utbygginga i Luster kommune, der fylkeskommunen har vore interessert i eigarskap og fallrettar.

Utbyggingar i SFE-regi

Sidan skipinga av SFE i 1968, har selskapet bygt ut eller har arbeidd med utbyggingsplanar i fylgjande vassdrag:
Årskora - vassdraget vart bygt ut i 1971.
I Osenvassdraget i den delen som ligg i Gloppen kommune, vart Sagefossen og Skogheim kraftverk bygde i 1986-1987.
Mel kraftstasjon i Vetlefjorden i Balestrand kommune i 1989.

SFE er dessutan 30 prosent eigar av Fossheim kraftverk i Jølster, sett i drift i 1995.

SFE freista i lang tid å få regulert Gaularvassdraget i Sunnfjord, men dette vart varig verna i 1993.

SFE har lenge arbeidd med reguleringsplanar for Naustdal- og Gjengedalsvassdraga, som har vore mellombels verna. Men vassdraga vart frigjevne i 2003 for å planleggje utbygging.

Oppkjøp og endra eigarstruktur i SFE

SFE tok i 1999 over det interkommuale selskapet Firdakraft. I 2000 tok SFE over Gloppen Elektrisitetsverk, og i 2002 Ytre Fjordane Kraftlag - YFK.
I 2001 selde Sogn og Fjordane fylkeskommune 40 prosent av aksjane i SFE til BKK - Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap.

SFE har i 2003 kring 200 tilsette, ei omsetning på 500 millionar kroner og nærare 1.200 millionar kroner i eigenkapital. Konsernet er den største energileverandøren i fylket innan ålmenn forsyning, og er delt inn i dotterselskapa SFE Produksjon, SFE kraft, SFE Nett og Firdanett.

I 2006 skipa SFE dotterselskapet SFE Naturgass AS med adresse Sandane. Selskapet skal satse på sal av gass til private og næringsliv. Det har m.a. teke over LNG-anlegget til fiskeforprodusenten EWOS i Gunnhildvågen i Florø.
SFE er også deleigar i vindkraftselskapet Vestavind Kraft AS som vart skipa av energiselskap på Vestlandet i 2005.


MEIR OM GLOPPEN 
Gloppen kommune

 
Aviser og media i Gloppen
Historia i Gloppen
Industri og næring i Gloppen
Kjende personar i Gloppen
Kommunehistoria i Gloppen
Krigshistoria i Gloppen
Kyrkjer i Gloppen
Samferdsle i Gloppen
Skular i Gloppen
Verd å sjå i Gloppen

 
Lyd frå Gloppen
Video frå Gloppen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no