Hopp til innhold

– Jeg er ganske lei av å bli gjort narr av – nå har jeg begynt å si ifra

LYTT: I dette åpenhjertige radiointervjuet tar samejenta Marion Aslaksen Ravna (17) et kraftig oppgjør med hverdagsrasismen hun opplever og observerer.

– Hun er veldig tøff og modig, sier leder i Antirasistisk Senter.

LYTT: I dette åpenhjertige radiointervjuet tar samejenta Marion Aslaksen Ravna (17) et kraftig oppgjør med hverdagsrasismen hun opplever og observerer.

(Ingressfoto: Privat/Helge Aslaksen Ravna)

– Jeg er lei av å bli ledd av for å være annerledes – og bli gjort narr av i hverdagen. At noen bare etterligner det jeg sier, og så bare ler av det, forteller samejenta Marion Aslaksen Ravna (17) fra Tana i Øst-Finnmark.

Hun er elev ved Alta Videregående Skole, og sier hun trives bra i sin borteboertilværelse her – langt fra sitt hjemsted.

Men i sin hverdag opplever hun til tider et fenomen som gjør henne frustrert og oppgitt – «hverdagsrasisme».

Hverdagsrasistene er «hvem som helst»

– De som står bak hverdagsrasismen kan være vennene mine, tilfeldige folk jeg møter, folk jeg aldri har møtt, folk på nett – omså klassekamerater.

– Men ikke de nærmeste vennene mine. De gjør ikke slikt mot meg. Men ellers – hvem som helst, forteller Marion Aslaksen Ravna.

– Har du eksempler på hva det er du opplever?

– Ja, det at noen bare gjentar det jeg sier med etterlignet samisk aksent – trykk på første stavelse for eksempel. Selv om jeg ikke nødvendigvis har sagt det helt sånn. Men bare fordi jeg er same. Da er det jo lett at jeg snakker litt sånn, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ida Ristiinná Hætta Ophaug og Marion Aslaksen Ravna

Marion Aslaksen Ravna (t.h) er ved siden av sin skolegang, også engasjert i den samiske ungdomsorganisasjonen «Noereh!». Her med organisasjonens leder, Ida Ristiinná Hætta Ophaug (t.v). Bildet er tatt i annen anledning.

Foto: Jan Roger Østby / Sametinget

«Må ikke være så nærtagende»

Marion Aslaksen Ravna sier hun nylig har begynt å bemerke overfor de som i hennes nærvær måtte komme med det hun oppfatter som hverdagsrasisme mot samer.

– Og det er sjelden jeg får noe unnskyldning tilbake. Men de fleste jeg kjenner tar det til seg, forteller samejenta.

– Jeg har flere ganger fått høre at jeg ikke må være så nærtagende, for man tuller jo bare med det. Man mener ikke noe vondt med det – eller å være slem.

– Men likevel reagerer du – hvorfor?

– Jeg synes det er slemt og dårlig gjort. Jeg synes ikke man skal tulle med at jeg har en annen dialekt – eller går i kofte. Eller at jeg er glad i å joike. Jeg synes ikke det er riktig, sier Marion.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

Forberedt på reaksjoner

Hun mener det ikke må få være opp til andre å få bestemme hva hun som same bør tåle, eller ikke tåle – av vitsing.

– Tanken på at jeg skal synes at det er morsomt – og hvis ikke, så er jeg nærtagende eller mangler selvironi. Som om det er deres intensjoner som er det avgjørende, ikke det de faktisk sier og gjør, sier Marion Aslaksen Ravna.

– Men en ting er å bemerke dette direkte overfor de som gjør dette i det daglige. Nå går du jo ut i media med dette her. Er ikke du litt redd for at du nå iallfall får høre at du er nærtagende, hårsår og ikke tåler samevitser?

– Jo. Det skal sies. Og på en måte håper jeg jo nesten at ingen får med seg denne saken, og at ingen i Alta vet hvem jeg er, sier Marion – riktig nok halvseriøst.

Men hun fortsetter:

– Jeg vet jo at nå får jeg nok kommentarer som at nå har jeg gått for langt, eller reagerer for mye. Men jeg vil jo at folk skal legge merke til dette, og begynne å tenke litt på hva de sier. Dette er jo hverdagsrasisme, svarer Marion.

– Marion er veldig tøff og modig

Kari Helene Partapuoli

BERØMMER MARION: Leder ved Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli.

Foto: Anette Holth Hansen/NRK

En av den norske antirasistiske bevegelsens fremste talspersoner, berømmer Marion Aslaksen Ravna for å offentlig tørre å ta et oppgjør med hverdagsrasisme mot seg selv og andre samer.

– Først må jeg si at hun er veldig tøff og modig. Jeg har veldig stor respekt for at hun tør å snakke så åpent og direkte om det hun opplever i hverdagen, sier Kari Helene Partapuoli.

Hun er leder av Antirasistisk Senter, og har dermed god kjennskap til slike problemstillinger som hverdagsrasisme – både mot samer og personer med innvandrerbakgrunn.

– Det Marion forteller er det mange som opplever, men ikke tør å snakke om, sier Partapuoli.

– Færre snakker om samehets enn annen type hets

Marion Aslaksen Ravna oppfatter det slik at det er mindre uakseptabelt med hverdagsrasisme om og overfor samer, enn innvandrere.

Kari Helene Partapuoli sier Marion til en viss grad har rett her, men Partapuoli bemerker at det er nok flere likhetstrekk enn forskjeller mellom same- og innvandrerhets.

– Jeg tror at i noen tilfeller så går man faktisk litt lenger når man skal hetse den samiske befolkningen enn man gjør med innvandrerbefolkningen. Jeg er litt usikker på hvorfor, sier hun.

Den Antirasistiske Senter-lederen viser som et eksempel her til debattbruduljen i Tromsø for en tid tilbake – hvor man diskuterte Tromsø kommunes søknad om innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde.

Partapuoli forteller at perioden da denne debatten brant som verst, gjerne ble omtalt som «helvetesuka» for samer i Tromsø.

(Artikkelen fortsetter under radiointervjuet)

– Samehetsen lever

Som leder av Antirasistisk Senter, er Kari Helene Partapuoli godt kjent med hvilke reaksjoner og følger det kan få for personer som aktivt og åpent går ut mot rasisme.

– Nå når Marion Aslaksen Ravna går ut i media med sine opplevelser og anmodninger angående hverdagsrasisme og samehets – i hvor stor grad er det fare for at Marion nå kan oppleve baksnakking, utfrysning, og i verste fall mobbing? Vi vet jo hvordan ungdomsmiljøer kan være.

– Det er klart at når man stikker hodet frem og sier ifra, så er det folk som vil være uenig med henne. Men jeg håper at folk som støtter Marion sier ifra veldig tydelig, fordi det trengs, oppfordrer Kari Helene Partapuoli.

– Folk forteller at samehetsen lever i beste velgående. Derfor er det veldig viktig at noen står frem slik som Marion gjør, og at hun får støtte for det.

Vil fortsette å «arrestere» samehetsing

Marion Aslaksen Ravna

Marion Aslaksen Ravna på Riddu Riđđu-festivalen 2012, i Manndalen i Kåfjord, Nord-Troms.

Foto: Jill Anne Aslaksen / Privat

I likhet med Marion Aslaksen Ravna, har også lederen i den samiske studentforeningen i Tromsø tidligere gått ut mot samehets og sjikane.

Og Marion er klar i talen på at hun ikke har sagt sitt, angående hverdagsrasisme og samehets.

– Jeg skal definitivt fortsette med å si ifra. Jeg tror hverdagsrasisme er noe jeg heretter alltid kommer til å slå ned på, nå når jeg først har begynt med det – og ser at det går an.

– Men nå når dette kommer ut i media – er du ikke redd for at når du nå går på skolen, så kan noen hviske at der går hun hårsåre som gikk ut i media med at hun liksom opplever rasisme?

– I så fall så får de bare gjøre det. Jeg kommer ikke til å miste mine gode venner. Og om folk hvisker, så er jo det bare bra at folk snakker. Det at de har lagt merke til dette er jo bra. Kanskje de begynner å tenke litt.

– Jeg skal nok tåle det. Jeg har en god familie, gode venner og et flott samisk miljø, så jeg skal nok klare meg.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi