På 1990-tallet sier Norge igjen nei til EU, mens Sverige, Finland og Østerrike går inn. En lang rekke land i øst vurderer medlemskap i en stadig tettere union.
Av
Benny André Johansen
JULI 1990: Kypros og Malta søker om EF-medlemskap.
OKTOBER 1990: Tyskland gjenforenes. Det tidligere Øst-Tyskland blir del av Tyskland og går dermed også inn i EF.
DESEMBER 1990: To intergovernmentale konferanser (”IGCs”) starter i Roma. En tar for seg etableringen av en økonomisk og monetær union (ØMU), mens den andre tar for seg opprettelsen av en politisk union.
|
Sverige, med statsminister Göran Persson i spissen, ble EU-medlem 1. januar 1995. (Foto: AP/Scanpix) |
JULI 1991: Sverige søker om EF-medlemskap.
AUGUST-DESEMBER 1991: Sovjetunionen faller sammen.
DESEMBER 1991: EFs medlemsland blir enige om Maastricht-traktaten, som etablerer en Europeisk Union med tre pilarer: (1) en overnasjonal EF-pillar, som består av det som tidligere var EEC, Kull- og stålunionen og Euratom; (2) en mellomstatlig, felles utenriks- og sikkerhetspolitikk; og (3) mellomstatlig samarbeid i justissektoren. Fellesskapets institusjoner styrkes, Europaparlamentet får økt makt, og det etableres en tidsplan for innføringen av ØMU og en felles valuta.
FEBRUAR 1992: Maastricht-avtalen, også kalt Avtalen om Den europeiske union (”Treaty on European Union”), blir undertegnet.
MARS 1992: Finland søker om EU-medlemskap.
MAI 1992: Sveits søker om EU-medlemskap.
MAI 1992: EØS-avtalen mellom EF- og EFTA-landene trer i kraft.
JUNI 1992: Danmark avviser Maastricht-avtalen i en folkeavstemning. 50.7 prosent sier nei, mot 49.3 prosent ja.
SEPTEMBER 1992: 51.05 prosent av franskmennene sier ja til Maastricht-avtalen i en folkeavstemning.
NOVEMBER 1992: Norge søker om medlemskap i EU.
DESEMBER 1992: Sveits avviser EØS-avtalen i en folkeavstemning.
MAI 1993: 56.7 prosent av den danske befolkningen sier ja til Maastricht-avtalen i en ny folkeavstemning. Danmark har nå fått unntak fra noen av bestemmelsene i avtalen, blant annet EU-statsborgerskap, innføring av euro, forsvarssamarbeidet og justispolitikken.
|
Britenes statsminister Tony Blair fant frem sykkelen under EU-toppmøtet i Amsterdam i 1997. Forbundskansler Helmut Kohl (bak, t.h.) foretrakk å gå. (Foto: AP/Scanpix) |
NOVEMBER 1993: Maastricht-avtalen trer i kraft, og EF blir til EU.
JANUAR 1994: EØS-avtalen mellom EU og EFTA-landene trer i kraft
MARS 1994: Medlemskapsforhandlingene med Norge, Sverige, Finland og Østerrike avsluttes.
JUNI 1994: Det fjerde direkte valget til Europaparlamentet.
JUNI 1994: Østerrike sier ja til EU-medlemskap. 66.4 prosent sier ja i folkeavstemningen, mens 33.6 prosent sier nei.
OKTOBER 1994: Finland sier ja til EU-medlemskap. 57 prosent sier ja i folkeavstemningen, mot 43 prosent nei.
NOVEMBER 1994: Sverige sier ja til EU-medlemskap. 52.3 prosent sier ja, mens 46.9 prosent sier nei.
NOVEMBER 1994: Norge sier nei til EU-medlemskap. 52.2 prosent sier nei i folkeavstemningen, mens 47.8 prosent sier ja.
JANUAR 1995: Sverige, Finland og Østerrike blir EU-medlemmer.
JUNI 1995: Romania søker om EU-medlemskap.
OKTOBER 1995: Latvia søker om EU-medlemskap.
NOVEMBER 1995: Estland søker om EU-medlemskap.
DESEMBER 1995: Litauen søker om EU-medlemskap.
DESEMBER 1995: Bulgaria søker om EU-medlemskap.
JANUAR 1996: Tsjekkia søker om EU-medlemskap.
JUNI 1996: Slovenia søker om EU-medlemskap.
MARS 1998: EU innleder medlemskapsforhandlinger med Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Polen og Slovenia.