EU kan få sin grunnlovstraktat

Av Benny André Johansen

Motstanderne av grunnlovstraktaten markerte sitt syn i EU-parlamentet i Strasbourg 12. januar. (Foto: AP/Scanpix)

"Denne konstitusjonen er Europas død" og "Ikke i mitt navn". Dette var blant slagordene til rundt 100 av de 732 EU-parlamentarikerne da EUs nye grunnlovstraktat kom til votering i EU-parlamentet 12. januar i år.

Trass i motstand fra høylytte britiske og polske EU-skeptikere, ble grunnlovstraktaten vedtatt med et stort flertall i EU-parlamentet i Strasbourg: 500 representanter stemte for traktaten, mens 137 stemte mot. 40 avstod fra å stemme.

Grunnlovstraktaten skal nå ratifiseres i alle de 25 EU-landene før den kan tre i kraft. Ratifiseringen skal være avsluttet innen oktober 2006, og mange land skal holde folkeavstemning om saken. Dette gjelder blant annet Frankrike, Polen, Storbritannia og Danmark. Spania var første land ut med folkeavstemning, som resulterte i et stort ja-flertall men med beskjeden valgdeltakelse.

Alle land må godta traktaten, og nervøsiteten er derfor merkbar blant EUs ledere om grunnlovstraktaten skal få livets rett. Landene som ikke skal ha folkeavstemninger, skal ratifisere grunnlovstraktaten ved behandling i sine nasjonale parlamenter.

Europakommisjonen: Oversettelse til norsk av grunnlovstraktatens del 1 og 2

En forfatning for Europa: EUs informasjonssider om traktaten

Treaty establishing a constitution for Europe: Les hele grunnlovstraktaten på engelsk

Erstatter alt

EUs grunnlovstraktat skal erstatte alle tidligere EU-traktater. (Foto: AP/Scanpix)

EUs grunnlovstraktat er ment å rydde opp i et uoversiktlig terreng av tidligere EU-traktater og kompliserte beslutningsprosedyrer. Mens EU til nå har basert seg på en rekke traktater - fra Roma-traktaten i 1957 til Enhetsakten i 1986, Maastricht-traktaten i 1992, Amsterdam-traktaten i 1997 og Nice-traktaten i 2001 - skal EUs borgere nå få ett dokument å forholde seg til. Den nye grunnlovstraktaten skal erstatte alle tidligere traktater i EU.

Samtidig skal traktaten strømlinjeforme beslutningsprosessen i et EU som nå består av 25 medlemsland, og som trolig øker med ytterligere to land (Romania og Bulgaria) i 2007. En rekke grep tas for å gjøre beslutningsprosessen enklere, mer effektiv, og samtidig mer oversiktlig:

Egen president

Til nå har Det europeiske råd (der EUs stats- og regjeringssjefer sitter) og EUs ministerråd (der fagstatsrådene fra hvert land deltar) hatt et roterende formannskap, der et nytt land tar over formannskapet hvert halvår. 1. halvår i år er det Luxembourg som innehar dette vervet, og Storbritannia tar over 1. juli. Med den nye grunnlovstraktaten blir det en slutt på denne ordningen.

I stedet får EUs Råd en valgt president, som er ment å skape mer kontinuitet. Presidenten utpekes av EUs stats- og regjeringssjefer for en periode på to og et halvt år, med mulighet for gjenvalg én gang.

Egen utenriksminister

Spanjolen Javier Solana, som nå er EUs utenrikspolitiske koordinator, er het kandidat til jobben som EUs utenriksminister. (Foto: AFP/Scanpix)

EU får sin egen utenriksminister, som skal samordne EUs opptreden overfor tredjeland. Hun eller han blir både visepresident i EU-kommisjonen og formann i Utenriksrådet, som består av EU-landenes utenriksministre.

EUs utenriksminister skal velges av EU-landenes stats- og regjeringssjefer, men EU-kommisjonens president må godta valget.

Den nye utenriksministerens arbeidsoppgaver er i dag ivaretatt av to personer: EUs kommissær for eksterne relasjoner (som nå er østerrikske Benita Ferrero-Waldner) og Rådets utenrikspolitiske koordinator (som nå er spanske Javier Solana). Den nye utenriksministeren skal også lede EUs diplomatiske representasjon i utlandet.

Enklere stemmeregler i ministerrådet

Kvalifiserte flertallsvedtak i ministerrådet skal fattes med såkalt "dobbelt flertall" - minst 55 prosent av EU-landene som til sammen utgjør minst 65 prosent av EUs innbyggere må til for å kunne fatte et vedtak. Med dagens 25 medlemsland betyr dette at et flertallsvedtak trenger støtte fra minst 15 land.

I tillegg blir ministerrådets drøftelser og voteringer under behandling av lovforslag åpnet for offentligheten - på samme måte som i EU-parlamentet. Til nå har rådet vært lukket under behandling av lovforslag, og EUs innbyggere og nasjonale parlamenter har ikke fått hvite hvordan deres egne regjeringer har stemt.

Kommisjonen blir mindre

Tallet på EU-kommissærer, som nå ledes av portugiseren José Manuel Durão Barroso, skal endres. (Foto: AP/Scanpix)

Europakommisjonen består nå av én representant fra hvert land, og teller 25 medlemmer. Fra 2014 skal tallet på kommissærer reduseres til to tredeler av antall medlemsland. Kommissærene skal bli valgt etter en rotasjonsordning, som sikrer at alle medlemsland blir behandlet likt.

Nytt ved EUs grunnlovstraktat er også at den lovfester at EUs stats- og regjeringssjefer må ta hensyn til valgresultatet av valget til EU-parlamentet når de velger president i EU-kommisjonen. I tillegg skal EU-kommisjonen - som i dag - godkjennes av EU-parlamentet før den kan ta innta kontorene i Brussel.

EU-parlamentet får økt makt

EU-parlamentet får økt makt med den nye grunnlovstraktaten, og parlamentet blir nå likestilt med EUs ministerråd på langt flere politikkområder enn i dag. Årsaken er at politikkområdene som ligger under den såkalte "medbestemmelsesprosedyren" utvides sterkt, og blir i den nye grunnlovstraktaten omtalt som "den alminnelige lovgivningsprosedyren". Denne vil gjelde for rundt ni av ti lovsaker i EU.

Under denne prosedyren er EU-parlamentet likestilt med EUs ministerråd i behandlingen av lovforslag. De to institusjonene må være enige før et vedtak kan fattes.

Nasjonale parlamenter får økt makt

De nasjonale parlamentene skal føre kontroll med at EU lever opp til nærhetsprinsippet. Hvis de mener EU tråkker inn på områder som hører inn under nasjonalstatens domene, kan de protestere overfor EU.

De nasjonale parlamentene skal også få en mer aktiv rolle ved at de skal bli orientert om kommisjonens lovarbeid og få tilsendt kommisjonens lovforslag.

Charter om grunnleggende rettigheter

Rundt halvparten av EUs 25 medlemsland skal ha folkeavstemning om traktaten. (Foto: Reuters/Scanpix)

I tillegg blir EUs charter om grunnleggende rettigheter innlemmet i den nye grunnlovstraktaten. Charteret utgjør én av de fire hoveddelene dokumentet.

Som del av EUs nye "grunnlov" blir charteret juridisk bindende for EU, EUs institusjoner og EUs medlemsland. Charteret stadfester rettigheter som ikke omhandles i den europeiske menneskerettskonvensjonen, og tar blant annet for seg arbeidstakernes sosiale rettigheter, rett til beskyttelse av personopplysninger, rett til god forvaltning og bioetikk.

Andre nyvinninger

Nytt er det også at EUs egen befolkning nå får initiativrett, som til nå har vært forbeholdt EU-kommisjonen. Dersom minst en million europeere fra et visst antall medlemsland skriver under, kan de be kommisjonen fremsette et lovforslag etter deres ønske.

Den nye grunnlovstraktaten etablerer også EU som egen "juridisk person" - det vil si at Unionen kan inngå bindende avtaler med andre land.

I tillegg innfører grunnlovstraktaten for første gang en egen utmeldingsklausul i EU-samarbeidet.

Oppbygningen av grunnlovstraktaten

Den nye grunnlovstraktaten er delt i fire deler, pluss forord og vedlagte protokoller og erklæringer. Forordet viser til Europas historie og kulturarv, og vektlegger ønsket om å legge tidligere tiders splittelse bak seg. Deretter følger de fire hoveddelene:

DEL 1: GRUNNLEGGENDE BESTEMMELSER
Tar for seg de prinsipper, mål og institusjonelle bestemmelser som legges til grunn for EU-samarbeidet.
Del I er delt i 9 avsnitt:
- EUs opprettelse
- EUs grunnleggende rettigheter og EU-borgerskapet
- EUs politikkområder
- EUs institusjoner
- Utøvelse af EUs politikkområder
- EUs demokratiske liv
- EUs finanser
- EU og EUs nærområder
- EU-medlemskap

DEL 2: EUs CHARTER OM GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER
Denne delen omhandler
- menneskets verdighet
- frihetsrettigheter
- likestilling
- solidaritet
- borgerrettigheter
- rettferdighet i rettssystemet
- alminnelige bestemmelser

DEL 3: UNIONENS POLITIKK OG FUNKSJONSMÅTE
Inneholder bestemmelser om EUs politikk på de ulike områdene, og EUs funksjonsmåte. Her fastsettes EUs politikk, samt bestemmelser om det indre marked, den økonomiske og monetære union, frihet, sikkerhet og rettsvesen, den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og institusjonenes funksjon.

Del 3 inneholder sju avsnitt:
- generelle anvendelsesbestemmelser
- forbud mot forskjellsbehandling og unionsborgerskap
- den interne politikk og interne foranstaltninger
- de oversjøiske lands og territoriers assosiering
- EUs opptreden utad
- EUs funksjonsmåte
- fellesbestemmelser

DEL 4: ALMINNELIGE OG AVSLUTTENDE BESTEMMELSER
Handler blant annet om hvordan traktaten skal tre i kraft, prosedyrer for endring av forfatningstraktaten og opphevelse av tidligere traktater.

Ulike protokoller som er lagt ved, er bl.a.
- en protokoll om de nasjonale parlamentenes rolle i EU
- en protokoll om anvendelse af nærhets- og proporsjonalitetsprinsippet
- en protokoll om Eurogruppen
- en protokoll om endring af Euratom-traktaten
- en protokoll om overgangsbestemmelser for institusjoner og EUs organer