USA taper PR-krigen om Irak

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

USA taper propagandakrigen til tross for at de amerikanske militære denne gang mente å ha lært av de PR-feil de gjorde under det første slaget om Falluja i april.

En irakisk gutt holder plakater som irakiske politimyndigheter distribuerer i Bagdad. (Foto: Scanpix / AFP / Tauseef Mustafa

Forsøkene på å nedkjempe opprørerne ble oppgitt den gang på grunn av voldsom motstand fra alle religiøse grupper i Irak og skepsis selv innen overgangsregjeringen.

Uavhengige arabiske fjernsynsstasjoner og pressefolk som arbeidet på egen hånd, sørget for at sjokkerende bilder av drepte og sårede gikk verden rundt. De vakte oppsikt særlig i den muslimske verden, selv om man der har lang erfaring med vold og undertrykkelse fra egne myndigheter.

Ikke engang grusomme terrorhandlinger som rammet uskyldige gjorde samme inntrykk på muslimske TV-seere som Falluja-opptak som viste ofre for den amerikanske krigføring.

Arabiske leger og sykesøstre

En ting var fjernsynskanalene al-Jazeera og al-arabiya som forsvarsminister Rumsfeld stemplet som redskaper for terroristene og forviste fra Irak; noe annet var legene og helsepersonellet som arbeidet ved det store sykehuset i Falluja.

Mange av de sjokkerende opptakene stammet derfra. De dokumenterte at den amerikanske krigføringen tok mange sivile liv og ødela private boliger, sykehus og infrastruktur.

Med fare for eget liv gjorde irakiske leger og sykesøstre mye for å redde sivile samtidig som de bidrog til at utenverdenen fikk vite hva som skjedde.

Store sivile tap

Senere kom det anerkjente britiske legetidskriftet The Lancet med en rapport som viste at minst 100 000 sivile menneskeliv var gått tapt siden krigen mot Saddam Husseins Irak begynte.

Mange av dem er blitt drept av terrorister som myrder egne landsmenn med like stor lyst og grusomhet som de tar livet av amerikanere og andre utlendinger.

Men størstedelen av de sivile ofre skyldes krigføringen og de helsemessige konsekvenser ved at befolkningen ikke lenger fikk rent vann og sanitærforholdene ble helt elendige.

Feilernæring og mangel på medisiner har gjort sitt. Uavhengige rapporter peker på at over 400 000 irakiske barn er så feilernært at de enten vil dø eller vil få livsvarige helseskader.

Informasjonslokk over Falluja

Minneseremoni for tre falne amerikanske soldater i Irak i går. (Foto: Scanpix / AFP / Ahmad Al-Rubaye)

Da amerikanerne planla det andre og avgjørende slaget om Falluja, sørget de for å legge et fullstendig informasjonslokk på byen.

Ingen andre journalister enn de som var ”embedded” med de amerikanske styrker, dvs fullstendig avhengig av det de amerikanske militære ville vise dem, fikk komme i nærheten av kampområdet. De få uavhengige journalister som opererte der inne, ble skutt på av både amerikanere og opprørere.

Like viktig var det at amerikanerne straks sørget for å ta sentralsykehuset og isolere leger og helsepersonell fra både sivilbefolkningen og fra mediene. Legen ble fratatt sine mobiltelefoner og behandlet nesten som fanger.

I felttogets første fase ble et akuttmottak og hospitalets forsyninger av medisiner bombet sønder og sammen. Også muslimske prester som sivilbefolkningen søker trøst og hjelp hos, ble holdt vekk.

Opprørernes grusomheter

Resultatet var at bare de amerikansk-kontrollerte journalistene fikk rapportere fra Falluja, og det de brakte i tillegg til seiersrapporter var nitide beskrivelser av opprørernes torturkamre og fangehull.

Dette var utvilsomt en del av virkeligheten, og det fortjente å bli kjent. Det er ingen som helst grunn til å se på opprørerne som engler. Noen av dem har demonstrert en helt pervers grusomhet.

Men av grunner vi kan undre oss over, har ikke dette den samme virkning i den arabiske verden som TV-bilder av drepte og sårede sivile, fangemishandling og ødelagte boligkvarterer og sykehus.

Opprørerne kommer tilbake

Angrepet på Falluja har vært vellykket i den forstand at de amerikanske styrker sikret seg fysisk kontroll over en by og et område som har vært en av de viktigste baser for terrorisme.

Men det er ikke noen utvetydig seier. US Marines går fra hus til hus for å renske opp. 50 000 bygninger skulle undersøkes. Men så viser det seg at etter at en bydel er blitt rensket, kommer opprørerne tilbake i små flokker.

Og amerikanerne har ennå ikke klart å eliminere opprørsreir andre steder i Irak. De siste døgn har vi på ny fått demonstrert at det er meget langt frem til den sikkerhet som mange mener er nødvendig for å avholde valgene neste måned.

Selv i Bagdad, ja, nettopp der, slår opprørerne til når det passer dem. En politistasjon midt i byen ble stormet og 16 politimenn skutt ned. En bilbombe eksploderte utenfor en moske og tok livet av mange. Fra mange andre steder i Irak er det de siste døgn kommet meldinger om drepte og sårede etter terroraksjoner.

Blir det valg 30. januar?

Men Aallawi-regjeringen holder fortsatt fast på 30. januar som valgdag, og dette til tross for at hans eget parti og mange andre grupper vil ha utsettelse.

Den overordnede Shia-lederen Ali al-Sistani vil imidlertid avvikle valget som planlagt. Han bekymrer seg åpenbart ikke over om sunnittene boikotter valget eller av sikkerhetsmessige grunner blir forhindret fra å delta.

Det vil jo bare sikre et enda større shia-flertall. I de områder kurderne kontrollerer, er det relativt fredelig. De fleste kurdere vil ha valg i januar. Amerikanerne holder fast på 30. januar vel vitende om at en utsettelse er like risikofylt som å holde valg under forhold som langt fra er ideelle.

Ingen ny amerikansk politikk

Noen ny amerikansk politikk i Irak kan vi absolutt ikke regne med. Det lå i kortene da George W. Bush ble gjenvalgt med overbevisende flertall.

Hans ønske om å beholde Donald Rumsfeld som forsvarsminister bare bekrefter dette. I denne omgang vil verken Det hvite hus eller Pentagon la seg påvirke av at stadig flere amerikanske soldater mister livet i Irak.

Som i Vietnamkrigen er det soldater fra den hvite underklasse og etniske minoriteter som rammes hardest.

Ingen snarlig tilbaketrekking

Den dag antallet amerikanske drepte i Irak passerer tusen-tallet, vil det kanskje komme en stemningsendring i USA.

Da kan taperen John Kerry få rett i sitt utsagn: ”Hvordan skal du kunne be siste mann om å være den siste til å dø for en feil?”

En tilbaketrekking av de amerikanske soldater de aller nærmeste årene er imidlertid utelukket. Det ville etterlate et Irak i full borgerkrig og med intervensjoner fra nabostatene, og de sivile lidelser ville i hvert fall ikke bli mindre. Det innser også kritikerne av USAs politikk.

Foran valgene vil amerikanerne i alle fall trappe opp sitt militære nærvær i Irak.