19. april startet tyskerne å grave forskansninger foran inngangspartiene på NRK. Fritz Gythfeldt reagerer kraftig i et brev til overingeniør Locher på at han ikke er blitt informert om dette. I Oslo var en gruppe under Sundts og Midttuns ledelse forberedt på å ta over kringkastingshuset så snart tyskerne hadde kapitulert. På Lillehammer foregikk for-handlingene mellom den tyske overkommando og hjemmefrontens ledelse, blant annet om hvordan overtakelsen av kringkastingshuset på Marienlyst skulle skje. Tyskerne nektet å overlate kringkastingen til nordmennene før kapitulasjonsavtalen var inngått med den allierte militærkommisjonen. De hadde også gode argumenter for at de tyske sendingene burde fortsette som tidligere for å informere tyske soldater om hvordan de skulle forholde seg og forhindre lokale aksjoner. Fra kvelden den 7. mai ble to motoriserte bataljoner satt inn som vakt ved kringkastingshuset i Oslo, men kjørt vekk ved 7-tiden om morgenen den 8. mai. Om morgen den 8. mai gikk en gruppe tidligere kringkastingsfolk "væpnet med fyllepenner" til aksjon og inntok kringkastingshuset. Men sendeutstyret kom de ikke til. Abteilung Rundfunk hevdet, og hjemmefrontens ledelse bekreftet, at en slik overtakelse ikke kunne finne sted før kapitulasjonsavtalen formelt var undertegnet. Først 9. mai klokka ni kunne riksprogramsjef Olav Midttun etter avspilling av salmen Gud signe vårt dyre fedreland lese følgende åpningsord: "Kjære norske lydarar! Dette er Norsk rikskringkasting. Den verkelege sanne Norsk rikskringkastingi som atter er under lovleg norsk styring, vakta og verna av norske heimestyrkar. Den rette norske kringkastingi hev no tagt i vel 5 år. Det er riksprogramsjef Olav Midttun som talar."

Det nye kringkastinghuset var forsert fram gjennom krigsårene, delvis av tyskerne, delvis av en ærgjerrig byggekomité. Det var som vi har sett betydelig større og mer velutstyrt enn det bygget som var påtenkt i 1935 og påbegynt i 1938. Men fortsatt stod det en god del arbeid igjen å gjøre for at det skulle stå helt ferdig. Administrerende direktør Egil Sundt bad allerede 9. mai 1945 byggekomitéen om en rapport om byggearbeidene under krigen. En slik rapport forelå 15. juni, og NRK bad 6. juli i et brev til byggekomitéen om at "ingen arbeider vedrørende kringkastingshuset utføres utover det som er nødvendig for å fullføre innredningen i den del av bygget som for tiden disponeres av kringkastingen samt det som måtte kunne utføres for å få ryddet opp og gjort i stand tomten foran huset." Styret i NRK, hvor Otto Lous Mohr hadde overtatt formannsstolen, sluttet seg til dette, og hadde heller ikke noe imot at fasadebekledningen med granittplater og nødvendige innredningsarbeider ble satt i gang og påskyndet mest mulig av vedlikeholdshensyn. Internt i NRK var det mest prekære å få kastet sykehuset ut av B-fløyen. Da Organisation Todt hadde forlatt sykehuset i annen etasje, ble det umiddelbart overtatt av norske militære som garnisjonssykehus. Byggekomitéen
slutter seg til protestene fra det tekniske radiokontoret, som nå etter krigen var overført til Telegrafstyret igjen: "Det er ikke med byggekomitéens billigelse at den nye fløy er ominnredet til sykehus for O.T., og nå er overtatt av de norske militære. Det lar seg ikke benekte at bygget slik som det nå brukes, vil lide skader." Først i august 1947 kan Egil Sundt informere styret om at feltlasarettet nå har flyttet ut, og at det er inngått avtale med Helsedirektoratet om leie av de samme lokalene i annen etasje i B-fløyen. Riksarkitekten oppnevner 1. oktober et sakkyndig utvalg til å avgi uttalelse om de skader bygget eventuelt er blitt påført under okkupasjonstiden og hva det vil koste å utbedre dem. Til å lede utvalget valgte man en mann som kjente kringkastingshuset bedre enn de fleste, nemlig arkitekt Kjær. Sammen med seg i utvalget fikk han murmester Arne Kielland og direktør Strandlie i OBOS. 15. november flytter også Arbeidstilsynet inn i B-fløyen. Kringkastingen hadde selv arbeidet for å få Universitetet som leieboer, og følte nok at avtalen med de nye leieboerne ble tredd ned over hodene deres.

Ved fredsslutningen 8. mai 1945 var det kringkastingshuset som var påbegynt i 1938 fortsatt ikke helt ferdig. Arkitekt Nils Holter avsluttet likevel sin beretning om NRKs nybygg i krigsårene fortrøstningsfullt: "Tross manglende kontakt med utenverdenen håper en at prinsippene hvoretter huset er bygget fremdeles er intakt." Den økonomiske oversikten viste at det pr. 31.03.1945 var medgått kr. 12.295.810,-. Av dette var kr. 5.218.205,51 utgifter til den tekniske fløy (B-fløyen). Ved årsskiftet 1947/48 var de totale bokførte kostnader til det nye kringkastingshuset kommet opp i kr. 15.359.144,88, og tidligere statsråd Nils Hjelmtveit, som nå var blitt fylkesmann i Aust-Agder og styremedlem i NRK, bad administrasjonen om en oversikt over de gjenstående arbeider ved kringkastingshuset. Den listen arkitekt Nils Holter utarbeider er interessant i og med at den med unntak av "gårdsplassfløy og opptaksenheter" til en begrenset samlet kostnad på kr. 828.500,- bare består av mindre arbeider. Det gjaldt prøvestudio, ekkorom og "dødt rom" i kjelleren. Det gjaldt kortbølgestudio i annen etasje. Det gjaldt elektrisk fyrhus i kjelleren. Det gjaldt diverse lagerrom og rom for utendørstjeneste i kjelleren i B-fløyen. Det gjaldt innredning av sentralbord og undervisningsrom i B-fløyen. Det gjaldt diverse arbeider på terrasse og tak. Det gjaldt utvendig maling av studiofløy og teknisk fløy. Det gjaldt innkledning av
ventilasjons-aggregater. Det gjaldt legging av gummigulv og installering av teleskopmikrofon i store studio. Og det gjaldt diverse malearbeider og reparasjons- og utskiftingsarbeider. Styret tok oversikten til etterretning.