SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Gloppen - nye og gamle bygdesentra:

Byrkjelo

Byrkjelo sett frå sør med stadion i framgrunnen. (Foto: NRK)
Byrkjelo sett frå sør med stadion i framgrunnen. (Foto: NRK)
Det var først når vegsambandet Vadheim-Sandane var ferdig i 1889 at Byrkjelo i Breim tok form som eit bygdesenter.

Publisert 01.03.2002 14:28. Oppdatert 08.03.2002 12:25.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
  • video Byrkjelo Games 1993 [WM]  
  • video Byrkjelo Games 1993 (BREIBAND) [WM]  - sendt på NRK1 08.08.1993. Med Steinar Hoen, Hanne Haugland, Trine Hattestad, Jan Erik Brudvik, Atle Douglas og Mette Bergmann. Reporter: Kjell Arvid Stølen. Foto: Asle Veien.
  • video Norsk Idrettsveke [WM]  
  • video Norsk Idrettsveke (BREIBAND) [WM]  - sendt på NRK1 30.06.1992. Med arrangementsleiar Magnus Willumsen og Anne Karin Lysen frå Sveio idrettslag. Reporter: Kristin Ytre-Arne. Foto: Per Johan Grue.
Vegen mellom Byrkjelo og Jølster. (Foto: Arild Nybø © 2001)
Vegen gjennom Våtedalen frå Jølster avløyste den gamle ”postvegen” over Breimsvatnet til Re, og no var det Byrkjelo som utfordra Re som bygdesenter i Breim. Det utvikla seg snøgt til ein kappestrid om det meste (sjå "Meieristrid og bygdespenningar"). Straks vegen gjennom Våtedalen var opna, kom kravet om ny veg til avløysing av postvegen over Utvikfjellet til Utvik. Men bilvegen Byrkjelo–Utvik kom først i 1934.

Næringsliv

Frå 1890 grodde det opp fleire landhandlarar, bakeri og handverksbedrifter kring vegkrysset. Jørgen Grønfur bygde hotell, som handelsmannen Kristen Kleppe seinare overtok. Dette hotellhuset vart rive og flytta til Stardalen på 1930-talet.

Breim Meieri vart bygd i 1896 av Breim Landboeforening, og heilt fram til dei vart rivne i 1988 har meieribygningane vore eit dominerande innslag i bygdesenteret.

Ved elva bygde Gabriel L. Bjørnereim sagbruk og krutfabrikk(!) i 1903.
Då han gjekk konkurs, overtok Anton Felde Heimdal drifta av saga. Eit større sagbruk vart bygd i 1939 av Johan Strand –Nymo Bruk. Her var det også snikkarverkstad og produksjon av vogner. I 1982 kom også eit høvleri.

Urheim Mølle, bygd i 1930, var bygdemølle for Innvik, Utvik, Jølster og Breim. Den brann i 1936, men vart bygd opp att. Både Urheim Mølle og Nymo Bruk hadde eigne kraftverk. Desse kraftverka leverte også straum til næraste grannelaget.

Breim Handelslag opna butikk på Byrkjelo 1920. Dagens forretningsbygg vart reist i 1989.

I 1946 starta Johan Bjørnereim bilverkstad, og denne bedrifta har sidan vorte bygd ut med stor bensinstasjon.

Toralv Hjelle bygde hotellet Gjesteheimen, og like bortanfor kom Byrkjelo Kafè og Pensjonat.

Folkebad og idrettsanlegg

I 1912 fekk Byrkjelo eige folkebad – eit fenomen som på den tid berre fanst i byane. Badet hadde dusjar, badstu og omkledningsrom, og var i drift til 1953. Ungdomshuset
”Breidarheim” vart bygd i 1934, og like ved vart idrettsplassen bygd i 1954. Kring 1980 vart det lagt kunstdekke på løpebana og bygd klubbhus og tribuner, og idrettsplassen har i mange år vore arena for den internasjonale idrettstevlinga ”Byrkjelo Games”, og i 2000 for NM i friidrett.

Byrkjelo Games i 1993. (Foto: Asle Veien, NRK)

MEIR OM GLOPPEN 
Gloppen kommune

 
Aviser og media i Gloppen
Historia i Gloppen
Industri og næring i Gloppen
Kjende personar i Gloppen
Kommunehistoria i Gloppen
Krigshistoria i Gloppen
Kyrkjer i Gloppen
Samferdsle i Gloppen
Skular i Gloppen
Verd å sjå i Gloppen

 
Lyd frå Gloppen
Video frå Gloppen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no