|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Nasjonalparkar og naturvern i Sogn og Fj: Breheimen vart berga i Stryn | Strynevatnet. Foto: Aasulv Austad, NRK |
I 1966 starta Statskraftverka planlegging av ei enorm kraftregulering som ville omfatte vassdraga frå indre Nordfjord og Luster og heilt nedover til midtre Gudbranddalen. Publisert 14.02.2007 14:01. Oppdatert 18.02.2007 11:53.Tanken var å demme opp store magasin kring Jostedalsbréen slik at ein kunne utnytte vatnet frå bresmeltinga til kraftproduksjon i nedbørsfattige tider. Planen la opp til at vatnet frå alle dei store elvane i Stryn kommune skulle fangast opp i eit såkalla ”takrenneprosjekt” og for det meste førast over til magasina på austsida av Jostedalsbréen.
Gro gjorde kort prosessMen då Gro Harlem Brundtland kom til makta som miljøvernminister på slutten av 1970-talet, gjorde ho kort prosess og sløkte alle voner om ei slik overføring av vatnet frå vest mot aust. Resultatet vart ei redusert utbygging av kraftverk på Luster-sida, og vern av vassdraga i Stryn: Leirdøla i Luster vart først bygd ut etter konsesjon frå 1974. Jostedals-utbygginga vart gjennomførd i redusert omfang etter konsesjon i 1984, og full drift frå 1989.
Vern i 1993Men då det i 1984 vart søkt om regulering av Breheimen og Strynevassdraget, vart saka utsett, og det enda med vern av vassdraget i 1993. Aksjonsgruppa ”Berg Breheimen” med folk i Oppstryn i spissen, gjorde mykje for vern av vassdraget.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|