SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samleside: HELSESTELL I SOGN OG FJORDANE
Historia i Bremanger:

Helsestell i Bremanger

Fiskerilege

Dei store sildefiskeria kring Kinn midt på 1800-talet førde mykje sjukdom med seg mellom dei tusentals fiskarane som strøymde til, levde tett og budde usunt.

Historia i Bremanger:

Eige sjukehus i Kalvåg

I 1903 bygde Vårsildavgiftsfondet eit ”sjukehus” i bakkane ovanfor Kalvåg. Sjukehuset hadde plas til inntil 20 pasientar og var berre ope for fiskarar i fiskesesongen.

Historia i Luster:

Lyster Sanatorium vert lagt ned

Men også i kampen mot tuberkulosen kom det eit gjennombrot - det skjedde like etter 2. verdskrig. Då kom effektive vaksinar mot sjukdomen, og ein stor del av den norske befolkninga vart vaksinert mot tuberkulose i løpet av få år.

Historia i Luster:

Bakgrunnen for Lyster Sanatorium

Kvifor på Harastølen?

Tørt klima, fureskog og helst i tynn fjelluft. Det var resepten ein trudde på i gamle dagar for å kurere folkepesten tuberkulose. På Harastølen fann ein heile "pakken" - den låg på ei høgde og i eit klima som ein på den tida rekna som "immunsona" mot sjukdomen.

Historia i Luster:

Helsestellet i Luster

Svartedauden la bygdene aude i Luster

Fleire bygder vart lagt øyde under svartedauden, og frå denne tida stammar dei fleste "øydegardsnamn".

Historia i Luster:

Strid om dei psykiatriske tenestene

På 1980-talet vart det konfliktar mellom grannekommunane Sogndal og Luster om lokalisering av dei psykiatriske behandlingstilboda i indre Sogn.

Historia i Luster:

Gamleheimen i Hafslo bygd av gåver

I 1934 vart dr. Hvidsten distriktslege i Luster. Saman med kvinner i bygda fekk han stelt til to rom på gamle-heimen som i lang tid vart brukt som ei lokal sjukestove.

Historia i Luster:

Framlegg om lasarett på Flahamar

I Sogndal vart det bygt eit slags sjukehus i 1819. Dette var spesielt meint for folk med kjønnssjukdomar (radesjuke), men endra etter kvart status til eit ålmensjukehus og "amtssjukehus".

Historia i Luster:

Kvakksalvar kutta pulsåra

I 1782 gjekk det ikkje betre enn at ein gut på Indre Hafslo døydde etter å ha blitt lagt under kniven til ein omreisande kvakksalvar:

Historia i Luster:

Bygdedokterar og kvakksalvarar i Luster

Før legetenesta vart skikkeleg utbygd med distriktslegar, måtte sjuke ofte ty til sjølvlærde bygdedokterar når dei skulle ha hjelp.

FLERE SAKER
Segna om Jostedalsrypa (22.09.2003)
Folkebad i Sogndal (24.04.2003)
Helsestell i Leikanger (07.02.2003)
Helsestellet i Gulen (06.11.2002)
Helsestellet i Vik (01.08.2002)
Helse Vest (31.05.2002)
Helsestellet i Gaular (26.04.2002)
Koppevaksineringa (26.04.2002)
Helsestellet i Solund (12.03.2002)
Helsestellet i Gloppen (04.03.2002)
Fiskarsjukehuset (08.02.2002)
Florø sjukehus (25.01.2002)
Helsestellet i Lærdal (24.01.2002)
Helsestell i Årdal (17.12.2001)
Lærdal sjukehus (03.12.2001)
Sentralsjukehusplanen (25.10.2001)
NACO-sjukehuset (25.10.2001)
Sjukehusstriden i 1928 (25.10.2001)
Helsestell i Stryn (25.10.2001)
Høyanger sjukehus (24.10.2001)
Helsestell i Høyanger (24.10.2001)
Soldatepidemien i 1811 (03.10.2001)
Helsestell i Naustdal (03.10.2001)
Ammene frå Sunnfjord (18.09.2001)
Spedalsksjuka - lepra (18.09.2001)
Helsestell i Førde (18.09.2001)
Førde Sentralsjukehus (13.09.2001)
Nordfjord sjukehus (02.03.2001)

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no