SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia om Sogn og Fjordane fylke:

Politiske parti og rørsler i Sogn og Fj.

Under denne tittelen er det lagt inn artiklar om historia til dei politiske partia i fylket og politiske rørsler som har vore organisert i Sogn og Fjordane fram gjennom tidene. Oversynet er førebels ikkje komplett.

Publisert 26.08.2004 12:40. Oppdatert 13.03.2006 11:14.

Thrane-rørsla i indre Sogn

I Lærdal, Borgund, og delvis også i Sogndal og Luster fekk den radikale Thrane-rørsla fotfeste i nokre få år på 1840-talet.

Marcus Thrane fekk mange tilhengarar i Indre Sogn.
Marcus Thrane (1817–1890) starta den første norske arbeidarrørsla på 1840-talet. Den samla m.a. 13.000 underskrifter til krav om ålmenn røysterett og innføring av åtte-timars arbeidsdag for husmenn og andre arbeidsfolk. Thrane vart redaktør av avisa «Drammens Adresse» i 1848, som vart hovudorgan for rørsla i dei få åra den levde. Thrane var inspirert av ideeane frå Februar-revolusjonen i 1848 i Frankrike. På eit par år samla Thrane-rørsla 30.000 medlemer i 300 foreningar - i hovudsak på Austlandet.

Den einaste «avleggjaren» på Vestlandet kom i Lærdal - sjå: Thrane-rørsla og Lærdal. Dette skuldast først og fremst den karismatiske agitatoren Gudbrand Larsen Sundløkken som tok vegen over fjella. Han hadde ei god lokal såmark for sosialistiske og radikale idear mellom arbeidsfolk som hadde bygd veg gjennom Lærdalsdalen. Her hadde det arbeidd opptil 700 mann, og ein stor del av dei var frå Lærdal. På slutten av 1840-talet ebba anleggsarbeidet ut, og småkårsfolket fann lite å brødfø seg med lokalt.

Sundløkken reiste i 1851 på talarferd i Lærdal, Sogndal og Hafslo, og etter dette vart det skipa «arbeidarforeningar» både i Tønjum (Lærdal) og Borgund. Foreninga i Tønjum teikna 73 medlemer, og Borgund 36.

Anders Torsteinson Mo, som var tenestekar i prestegarden på Tønjum, vart ein sterk lokal formann. Mo deltok m.a. på landsmøtet i rørsla i 1851, der fleirtalet gjekk inn for revolusjon i Noreg. Kort tid etter møtet slo styremaktene til mot den radikale flokken. Marcus Thrane vart arrestert og dømd til fire års tukthus. Thrane-rørsla gjekk i oppløysing. Thrane sjølv emigrerte i 1863 til Amerika.
I Lærdal gjekk også lokallaga i oppløysing. Anders Torsteinson Mo flytta til Stavanger, og enda si tid som lekpredikant, med Voss som bustad.

Bondevenforeningane

Søren Jaabæk - også kalla «Neibæk» på folkemunne for sin motstand mot embetsmannsstyret.
Gardbrukar, lærar og stortingsmann Søren Pedersen Jaabæk (1814–1894) frå Holum i Vest-Agder stod i spissen for Bondevenrørsla som hadde ei kort blomstringstid på 1860- og 1870-talet.

Myrmennene

På 1870-talet dukka det opp eit merkeleg politisk fenomen: Myrmannsvesenet. Etter norsk lov kunne berre menn som eigde jord, verte valde inn på Stortinget.
Nokre karar i Namdalen fann eit smutthol i lova: Ved å kjøpe seg «skrapejord» – t.d. myrar på billegsal, fekk dei borgarleg røysterett som «jordeigarar».

Venstre i Sogn og Fjordane

Venstre er det eldste politiske partiet i Noreg, og vart skipa i 1884. Venstre var heilt dominerande i Sogn og Fjordane dei første åra og gjorde reint bord ved valet i 1884.

Moderate Venstre i Sogn og Fjordane

– sjå Venstre i Sogn og Fjordane.

Frisinnede Venstre i Sogn og Fjordane

– sjå Venstre i Sogn og Fjordane.

Frisinnede Folkeparti i Sogn og Fjordane

– sjå Venstre i Sogn og Fjordane.

Samlingspartiet i Sogn og Fjordane

– sjå Venstre i Sogn og Fjordane.

Det Liberale Folkepartiet i Sogn og Fjordane

- sjå Venstre i Sogn og Fjordane.

Høgre i Sogn og Fjordane

Partiet ”Høire” vart skipa 27. august 1884 med Emil Stang som første formann. På landsplan vart partiet skipa som ein reaksjon på innføringa av parlamentarismen og utvida røysterett som Venstre kjempa for. Høgre skipa fylkeslag i Sogn og Fjordane den 5. september 1924 med Olav Sæbøe frå Høyanger som første fylkesformann frå 1924 til 1940.

Fure-lista

Ved det første direkte valet til fylkesting i 1975 fekk ei såkalla «upolitisk» liste som kalla seg «Valliste for desentralisert utbygging i Sogn og Fjordane» fem mandat.

Arbeidarpartiet i Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane Arbeidarparti vart skipa som fylkeslag den 15. august 1920, men lenge før hadde det eksistert både lokallag og regionale partilag.

Radikale Folkeparti i Sogn og Fjordane

var eit framhald av Det forenede norske arbeidersamfund, skipa 1885.

Valkrinsordning frå 1906 til 1921

Mellom 1906 og 1921 var det ei spesiell valordning til Stortinget med einmannskrinsar.

Senterpartiet i Sogn og Fjordane

I 1920 vart det vedteke at Norsk Landmannsforbund (skipa 1896) skulle gå over til å verte eit politisk parti med namnet Bondepartiet. I 1959 skifta partiet namn til Senterpartiet.

Norges kommunististiske parti (NKP) i Sogn og Fjordane

Norges Kommunistiske Parti vart skipa av mindretalet som braut ut av Det Norske Arbeidarparti ( sjå Arbeidarpartiet i Sogn og Fjordane) i 1923 etter striden kring medlemskap i Den kommunistiske internasjonalen. Også i Sogn og Fjordane vart Arbeidarpartiet kløyvd, og eit fleirtal i fylkeslaget gjekk med NKP.

NS – Nasjonal Samling i Sogn og Fjordane

Nasjonal Samling, som under 2. verdskrig vart kjend som nazi-partiet i Noreg, vart skipa av den tidlegare Bondeparti-statsråden og forsvarsministeren Vidkunn Quisling i 1933, same året som Adolf Hitler vart rikskanslar i Tyskland.

Kristeleg Folkeparti (Krf) i Sogn og Fj.

Kristeleg Folkeparti vart skipa 4. september 1933 i lokala til Vestlandske Indremisjon sin bibelskule i Bergen som et lokalt parti for Hordaland.

Sosialistisk Folkeparti (SF) i Sogn og Fj.

Sosialistisk Venstreparti (SF) på landsplan vart skipa i 1961 etter striden i Arbeidarpartiet om atomvåpen på norsk jord.

Sosialistisk Venstreparti (SV) i Sogn og Fjordane

- Sjå Sosialistisk Folkeparti (SF) i Sogn og Fj..



Framstegspartiet (Frp) i Sogn og Fjordane

”Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep” vart skipa av Anders Lange (1904–1974) frå Asker i 1973, og var forløparen til Framstegspartiet (Frp) som vart det nye namnet frå 1977.

Kystpartiet

vart skipa i 1997 av kvalfangaren Steinar Bastesen frå Nordland.


MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no