|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Nasjonalparkar og naturvern i Sogn og Fj: 33 verna vassdrag i fylket | Kart som syner dei verna vassdraga i Sogn og Fjordane. Brukt med løyve frå Miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen. |
Etter meir enn 30 års arbeid avslutta Stortinget i 2005 arbeidet med Verneplan for vassdrag. I Sogn og Fjordane omfattar vernet 33 vassdrag eller deler av vassdrag. Publisert 14.02.2007 14:04. Oppdatert 20.02.2007 10:02.Utanom Gaularvassdraget og dei vassdraga som knyter seg til Breheimen i Stryn, er det særleg vern av elva Nausta som har skapt mest usemje. Her som i Gaula er det fylkeskommunen som er falleigar.
Vassdraga som er verna i Sogn og Fjordane er:
Dalsbø/Ervikvassdraget i Selje kommune
Rimstadvassdraget i Vågsøy kommune
Eidselva m/Stigedalselva og Hornindalsvassdraget i Eid og Hornindal kommunar
Bygdaelva i Stryn kommune
Strynevassdraget i Stryn kommune
Loenvassdraget i Stryn komune
Oldenvassdraget i Stryn kommune
Ryggelva i Gloppen kommune
Vingelva i Bremanger kommune
Solheimsvassdraget i Flora kommune
Nausta i Naustdal kommune
Storelva med Laukelandsfossen ved Dalsfjorden i Gaular kommune
Gaularvassdraget i Førde og Gaular kommunar
Guddalsvassdraget med Sørebøelva i Fjaler kommune
Storelva ved Storakersundet i Hyllestad kommune
Engevikvassdraget i Solund kommune
Dingja i Gulen kommune
Yndesdalsvassdraget i Gulen kommune
Tennedalselvi i Balestrand kommune
Deler av Vossavassdraget i Vik kommune
Kvinna med Kvinnefossen i Leikanger kommune
Sogndalselvi i Sogndal kommune
Mørkridsdalselvi i Luster kommune
Feigedalselvi med Feigumfossen i Luster kommune
Utla med Vettisfossen i Årdal kommune
Smeddøla i Lærdalsvassdraget
Deler av Mørkedølavassdraget i Lærdal kommune
Erdalselvi, øvre del, i Lærdal og Aurland kommunar
Flåmselvi med Kjosfossen i Aurland kommune
Undredalselvi i Aurland kommune
Nisedalselvi i Aurland kommune
Dyrdalselvi i Aurland kommune
Nærøydalselvi utan Jordalselvi i Aurland kommune
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|