Vurderer å skyte bjørnen

Av Andreas Hagen og Knut-Sverre Horn

Denne bjørnen ble skutt hos grisene i Pasvik i fjor. Nå vil bøndene gjerne ha has på en til.

Bøndene vil helst bli kvitt bjørnen som drepte to griser og skadet flere andre søndag formiddag. Men fungerende fylkesmiljøvernsjef Trond Aarseth ville ikke ta avgjørelsen om fellingstillatelse i dag. Først på et møte tirsdag morgen med landbruksavdelingen og fylkesmannen personlig faller dommen over slagbjørnen. Selv om Aarseth er avventende, ser han flere argumenter for å felle bjørnen:

Problembjørn

– Bjørnen er kanskje tilvent i området, og vi kan komme til å få problemer med den. Det kan også ta noe tid å få det strømførende gjerdet på plass. Vi må ha et vakthold i mellomtida, og kan kan risikere at det må skytes i nødverge, sier Aarseth.

Fylkesmannen ønsket at bøndene skulle flytte grisene til et annet område, men det avviste bøndene.

– Vi har ikke noe sted å flytte grisene. Vi har allerede bygget opp et anlegg som er stort og solid, og det vil ta lang tid å etablere et nytt. Dessuten vil vi få bjørnen etter uansett hvor vi flytter husdyra, mener Jarl Pedersen, bonden som også denne gang ble rammet av sulten bjørn.

Pedersen er allerede tiltalt for ett tilfelle av bjørnedrap, etter at han så seg nødt til å verne grisene da slagbjørnen angrep i fjor høst.

Glad for gjerde

– Vi er villige til å prøve strømgjerde, og skal gå grundig inn for det, undrstreker Pedersen.

– Hvorfor hart dere ikke satt opp et strømgjerde før?

– Det er et tiltak vi ikke har vært klar over, men blitt oppmerksom på nå i det siste, og som vi har fått hjelp av fylkesmannen til.

– Men helst ville dere hatt fellingstillatelse?

– Ja, vi synes jo det med en bjørn som kommer på denne måten og slår ihjel gris - et sånt dyr må bort. Og kommer bjørnen springende inn i grisebingen etter grisene, kommer det til å bli skutt gris her.

– Hva tror du om målet om å ha over 60 i Finnmark?

– Ut fra det vi har sett de siste årene, er vi veldig bekymret for hvordan det vil utvikle seg. Nå skal de ha bort grisene, deretter blir det kalvene som går ut og inn - og så har vi bare kyrne igjen. Som noen husker hadde vi griser her også tidligere, sier Jarl Pedersen.