11. Den kjønnede mannen

– Det kommer an på hvor snevert eller vidt man skal anlegge perspektivet, sier Anne Birgitte Rønning.

- Jeg tror at i norsk og nordisk sammenheng, kanskje også generelt i europeisk sammenheng, er synliggjøringsprosjektet i stor grad brakt i havn, gjennom det omfattende arbeidet som er gjort med kvinnelitteraturhistorier.

Feminisme, status og makt

Jeg tror også vi nå kan si at det er blitt legitimt å arbeide med kvinners tekster. Men jeg tror fremdeles at det er noe igjen hva gjelder å gjøre det meritterende.

– Hva betyr det?

- Det har gjerne vært slik at nye og spennende teorier har vært lansert med utgangspunkt i store menns tekster, og at det dermed gir større ære til forskeren å jobbe med kanoniserte menns verker, enn med f.eks. de neglisjerte kvinnenes.

Det er fortsatt noe igjen hva gjelder status og makt innenfor akademia. Av nye perspektiver er et av de viktigste at man nå også begynner å lese menn som kjønn.

Mannen også undertrykt

– Hvordan påvirker det det feministiske prosjektet?

– Det kommer an på hvordan det forskes på mannen som kjønn. Feministisk forskning har problematisert kvinnen som undertrykket av mannlig makt. Den samme makten har også undertrykt menn, og sider ved menn.

Men undertrykkingen av mannen er ikke strukturelt knyttet til kjønn på samme måte – det er en viktig forskjell. Likevel kan mye mannsforskning også karakteriseres som feministisk forskning, dersom man med feminstisk mener et perspektiv som er kritisk til patriarkatet. I begge tilfeller handler det om å avsløre og plukke fra hverandre undertrykkende ideologi.

Jeg vil også si at man alltid har bruk for nylesning av de klassiske verkene ut fra vår forståelse av ting i dag: Verket er aldri ferdig. Det er interessant å la vår forståelse av kjønn å møte forestillinger om kjønn i tidligere tider.

Jeg synes ennå ikke vi er ferdig med spørsmålet om hvordan kvinner som skrev innenfor en litterær institusjon som var veldig maskulin, formulerte sine visjoner om kvinnelighet, om seg selv – og om menn. Det er også spennende å se på kvinners forestillinger om mannlighet.

Kvinner om maskulinitet

– Det er kanskje ikke skrevet like mye om dette som om menns forestillinger om kvinnen?

– Nei, men det er ganske opplagt at det er en viktig dynamikk i kvinners tekster og i kvinners lesning. For å ta et helt konkret eksempel: Jeg tror mange unge jenters fascinasjon for Kristin Lavransdatter har å gjøre med den maskulinitetsforestillingen som ligger i Erlend-skikkelsen. Tror du ikke?

– Jo. Kanskje vi trenger noen unge kvinnelige forskere som skriver om maskulinitet?

– Ja, det er ikke gjort mye forskning på det. Så det er ingen grunn til å si seg fornøyd og avfeie feminismen som et historisk tilbakelagt stadium.

Litteraturen har mer å fortelle

Selv om den politiske feminismen har kommet langt og vunnet mange seire, er heller ikke det politiske prosjektet fullført ennå – for eksempel i forhold til å få like mange kvinner som menn i lederstillinger.

Når det gjelder litteraturforskningen er den noe som i sin natur aldri kan være over. Det er stadig noe vi kan lære ved å gå til fortidens litteratur.

Det finnes fortsatt innsikter i litteraturen som enda ikke er løftet fram. For det tror jeg alle som forsker på litteratur har som mål: Vi ser fremdeles etter hva litteraturen kan fortelle oss – ikke bare hva vi kan si om den.