Opplending i Uganda vant nettrekning

Vi sender det første NRK-Opplandskruset til det afrikanske kontinentet og minner om ny trekning i mai.

Jobber i det uvisse

- Jeg ser av vilkårene at jeg må vere opplending. Jeg har hatt base/bosted på Lillehammer siden 1966, forteller Svein, som legger til at han fortsatt regner seg som telemarking. I brevet står det videre:
- Jobben min er kort fortalt å avvikle Direktoratet for statens skoger (Forest Department) og etablere Statskog (The National Forestry Authority, NFA). Vi har kommet ganske langt, men nå er vi i ferd med å strande på lovgrunnlaget. Politikerne har bestemt at det skal opprettes et NFA, men foreløpig ikke mer. Gjeldende skoglov er fra 1964 og må revideres. Det har vi gjort, men trenger regjeringens vedtak på at arbeidet kan settes i gang. Det er slik det arbeides her. Dette vedtaket skal behandles i regjeringen samtidig som denne skal vedta en policy for skogsektoren. Dette har ligget på regjeringens bord i 3 måneder. Jeg har imidlertid foreløpig nok å gjøre med det forberedende arbeid til NFA, men vi må jo bare se i øynene at det er muligheter for relativt store endringer i behandlingen av lovgrunnlaget, i verste fall at parlamentet gjør om beslutningen om opprettelsen av NFA, forteller Svein.

Svein legger ved et reisebrev som han også har sendt til andre i bekjentskapskretsen;

Reisebrev fra Uganda

Linda og Richard har vært forelsket siden de var 14 år. Det fikk vi høre i Richards bryllupstale til Linda i går. Vi har kjent familien Ryonza, Kellen og Augustin siden første gangen vi var i Uganda for 30 år siden. Linda og Richard jobber i det engelske sosialvesenet og hadde gjort unna den borgelige bryllupsdelen der for lenge siden.
Nå var det krav fra familien og kanskje også litt lyst som åpnet for den tradisjonelle og kirkelige delen. Men de vil begge tilbake til London både fordi en jobb i det ugandiske sosialvesenet ikke gir en lønn som kan fø en familie, men også fordi som Linda sier "vårt familieliv ikke skal ødelegges av den ugandesiske mannskultur".

Tutsi med brudepris

Bryllupet har vært forberedt lenge og er kostbart, 2 årslønner for en arbeider og 4 månedslønner for en de lokale konsulentene jeg jobber sammen med. Det finansieres i alle fall delvis med tilskudd/bidrag fra venner og kjente. Torsdag forgikk den tradisjonelle delen. Det var satt opp telt i Ryonzas hage med plass til de 150-200 gjestene. Nå skulle det forhandles om brudepris.

Språkbarrierer

Ryonza er tutsi og fra gensen mot Ruanda, Kellen er mukiga fra Kigezi mens Richard og hans familie kommer fra nord i Acholi på grensen mot Sudan. Ingen av de tre språkene er kompatible for å bruke et moderne språk. På forhånd hadde det vært sagt at det hele derfor burde foregå på engelsk som alle deltagerne skjønte, men da seansen begynte gikk det hele på ruandesisk med delvis oversetting til engelsk. Tradisjon og kultur seiret altså over rasjonalitet og slik må det vel være i en slik sammenheng. Det ga imidlertid oss en aha-opplevelse å oppdage at her gifter to ugandesere seg, og så skjer seremonien på et språk som mindre enn halvparten av de tilstedeværende forstår og som representerer til dels svært forskjellige kulturer. Hallgerd og jeg som representanter for en annen kultur er i mange henseende ikke mer forskjellige enn det du kan finne ellers i forsamlingen.

Betaler for dyden med øl og whiskey

Forhandlingene starter med noen innledende manøvre. De unge har levd sammen og laget to unger. Dette blir framstilt som at Richard har "skitnet til" Linda. Jeg tolker dette som en "dydspris". 4 kasser øl og en flaske whisky blir båret inn og så er den saken løst. I tillegg er det en gammel tante av Linda som av en eller annen grunn føler seg forurettet. Det blir løst med et kjolestoff. Så starter forhandlingene om sjølve brudeprisen. Det begynte med 100 kyr og endte på 8, i verdi ca tilsvarende en månedslønn for Richard i England eller ca 2,5 for min tidligere nevnte konsulentkollega. Hele seansen er nok mye et spill men med et visst islett av alvor fortsatt. Etter forhandlingene var over, var det bespisning og senere dans, mest for de yngre.

Rytmisk kirkebryllup

Lørdag foregikk den kirkelige delen. De giftet seg katolsk, et mer høytidelig og omfattende seremoniell enn det vi er vant i vår norske kirke. Vielsen skulle starte kl.1400. Etter norsk skikk møtte vi fram i tide, men var de eneste sammen med brudgom og et par andre. Etter hvert kom imidlertid folk sigende og ca en halv time forsinket kom det hele i gang. Det meste av sangen ble besørget av et kirkekor men av et annet slag enn det vi møter heime. Assosiasjonene gikk heller til Maranata og Åge Samuelsen - med rytmer som gjorde det vanskelig å holde dansefoten i ro.

Ikke akkurat bryllupsvals

Senere på ettermiddagen var det "reception" med de samme folkene som på torsdagen. Her var det taler, gaveoverrekkelser og avslutning med oppdeling og fortæring av en kjempestor bryllupskake. Et fint lite innslag var at bruden serverte brudgommens familie og vise versa. Til sist serverte bruden den øverste delen som "siste måltid" til sine foreldre.
Men før dette var det underholdning med dans av to dansegrupper, en fra vest og en fra nord. De høye og slanke tutsiene (nilo-hamitter) fra vest der særlig en av de mannlige danserne imponerte med rytmesans og bevegelighet fullt på høyde med den beste ballettdanser - og ikke å forglemme tutsi-jentene. Det er ikke for intet at nilo-hamittiske (Somalia) kvinner er betegnet som verdens vakreste. Acholienes dans er "råere", men også med en imponerende kroppsbeherskelse. Jentenes bevegelse av hoftepartiet går egyptisk mavedans en høy gang. Ellers bærer dansen preg av at acholiene er krigere, noe engelskmennen fort oppdaget og rekrutterte mesteparten av den ugandesiske kolonihæren fra denne stammen.

Byråkratisk stopp under valget

Ellers er Uganda svært preget av valg for tida - det er parlamentavalg i juni. Presidentvalget er det mest spennende. All virksomheten rundt valget gjør at byråkratiet jobber ennå tregere enn vanlig. Ministrene er engasjert i kampanjer for presidenten og når dette er over, i kampanje for seg sjøl. Ministrene plukkes nemlig fra parlamentet og står derfor også på valg. Dette betydde at da vår minister kom med vårt policy-dokument til regjeringskonferansen sist onsdag, var det bare noen ganske få som møtte opp og regjeringen var ikke beslutningsdyktig.

I valguka blir det hele 3 fridager, valgdagen, kvinnedagen og Idd som er muslimsk helligdag. Vi har da bestemt oss for å reise en tur til Cape Town i Sør-Afrika. Vi har en norsk venn som bor der og regner det som lite sannsynlig at vi får sjansen til å komme dit igjen. Det betyr 7 timer med fly sørover. Det sier litt om størrelsen på det Afrikanske kontinentet, avslutter Svein.