SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Jølster:

Fornfunn i Jølster

Ved Bergen Museum er det registrert 134 gravfunn frå Jølster, og ved Universitetet si oldsaksamling i Oslo fire funn. 69 av funna skriv seg frå vikingtida 800 – 1000 e.Kr.f.

Publisert 15.08.2001 12:48. Oppdatert 03.01.2006 13:34.


I alt vart det i 1983 registrert 18 gravrøyser i Jølster kommune, men arkeolog og professor Per Fett omtalar i 1957 også åtte andre gravhaugar.

Gull og sølv i Stardalen

Ifylgje Johannes D. Sandal vart det på garden Høyvik i Stardalen gjort eit stort gravfunn på 1800-talet. Under ein stor stein i Stardalshaugen vart det funne 5-6 gullmyntar, to gullstenger og ein hamra gullbarre. Funnet vart sendt til Bergen Museum. Myntane viser viser hest og ryttar, og er truleg romerske.

Setegard i Sanddalen?

I alt 50 av dei registrerte fornfunna i Jølster skriv seg frå ytre Sanddalen. Her låg også den største gravhaugen i kommunen på Ekrehågjen. Den var fire meter høg og 27 meter i diameter. Haugen inneheldt tre graver, og det vart m.a. funne spyd, krukker, sverd, kniv, saks og spenner ved ei utgraving i 1913.
Historikaren Frode Iversen har ein teori om at dei mange monumentale gravene i Sanddalen kan tyde på at staden i norrøn tid var ein setegard, og Hegrenes på nordsida av Jølstravatnet tok over denne rolla som hovudsete ein gong i yngre jernalder eller tidleg mellomalder.

Gravfunn vart ordførarkjede

Ordføraren i Jølster kan pryde seg med ei av dei mest originale ordførarkjedene i landet. Den vart teken i bruk i 1999, og er ei gåve frå ein anonym gjevar. Kjeda er ein modifisert kopi av ei 40 cm. lang kjede av fletta sølvtrådar, funne i ein gravhaug på Vassbakkane i ytre Sanddalen. Her vart det også funne to bronsespenner, spinnehjul, bryne og restar etter ei mengd jarnreiskapar.

Star på Kjøsnes

Bygdehovdingen Star skal etter ei gamal segn ha budd på Kjøsnes omlag på same tid som Audun Hugleikson rådde på Ålhus på 1200-talet. Star hadde hestebeite i Stardalen, og dalen skal difor vere oppattkalla etter han. På Kjøsnes finst ein stor gravhaug, der Star etter segna skal vere gravlagd.

På Kjøsnes er det i alt funne ni gravhaugar og – røyser. Gravene skriv seg frå folkevandringstida og vikingtida. Etter segna skulle ein av haugane der vere rekna som heilagstad der det var forbode å slå graset.



MEIR OM JØLSTER 
Jølster kommune

 
Aviser og media i Jølster
Historia i Jølster
Industri og næring i Jølster
Kjende personar i Jølster
Kommunehistoria i Jølster
Krigshistoria i Jølster
Kyrkjer i Jølster
Samferdsle i Jølster
Skular i Jølster
Verd å sjå i Jølster

 
Video frå Jølster
Lyd frå Jølster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no