SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Stryn:

Bygdesenteret Faleide

Gamalt postkort frå Faleide med Tendens hotell til høgre. (Foto © Fylkesarkivet)
Gamalt postkort frå Faleide med Tendens hotell til høgre. (Foto © Fylkesarkivet)
Faleide vart trafikknutepunktet på nordsida av fjorden for Den Trondhjemske Postvei i Stryn frå 1795. Her var det skysstasjon. Vegen gjekk stupbratt opp lia til Markane, og vidare mot neste skysstasjon på Grodås i Hornindal.

Publisert 09.04.2002 09:32. Oppdatert 12.10.2005 14:37.
Då Den Trondhjemske Postvei frå Bergen til Trondheim kom i 1795, skapte den etter kvart stor aktivitet i den brattlendte grenda Faleide på nordsida av fjorden, omlag ei mil vest for Stryn.

Endestopp for Fylkesbaatane

Fjordkryssinga gjekk nemleg mellom Utvik og Faleide. Då Fylkesbaatane starta dei første rutene sine i 1858, vart Faleide endestopp for rutene på Nordfjord, og her kom både posthus og seinare også telegrafstasjon. Faleide vart såleis innfallsport for dei første turistane til Nordfjord. Herfrå vart dei rodde inn til Loen og Olden. Frå Faleide vart det seinare starta ruter med ein liten dampbåt, "D/S Faleide", til dei inste fjordbygdene Stryn, Loen og Olden, og til Innvik og Utvik. Bygda hadde kring 1860 to handelsmenn, dampskipsekspedisjon, postopneri og rikstelefonstasjon. Den eine handelsmannen var Rasmus Gerhard Evje, som kom frå Bergen og etablerte seg i 1858. Bygda var også tingstad.

Olai Tenden.

Bergensar førstemann

Den første handelsmannen som slo seg til på Faleide, var Rasmus Gerhard Evje frå Bergen. I 1858, same året som dampbåtrutene starta, opna Evje landhandel på Faleide, men selde etter eit par år til Johan B. Sivertsen. I 1866 selde Sivertsen vidare til Lasse C. Nordstrand. I 1872 overtok Vilhelm A. Øyestad handelen, og i 1891 kjøpte handelsstaden på auksjon. Olai Tenden kom frå Bergen og tok over den eine butikken og gjestgiveriet i 1869, og bygde det første turisthotellet i Nordfjord i 1872, sjå Tendens Hotell og Central Hotell, bilete nedst på sida). Seinare eit anneks nærmare sjøen (Velumhuset, som seinare vart rive og sett opp att ved Tendens Hotel Central på Visnes).

Satsa på Strynefjellsvegen

Olai Tenden rekna med at den nye turistvegen over Strynefjellet, opna i 1894, ville gjere dampskipskaia på Visnes i Stryn til eit nytt trafikk-knutepunkt for turismen. Han opna difor det store Central Hotell, sjå Tendens Hotell og Central Hotell, men overlet drifta der til sonen og flytta sjølv utatt til gamlehotellet og handelen sin på Faleide. Men helsa heldt ikkje lenge, og Olai Tenden selde difor alt han eigde på Faleide til Arne K. Bruland.

Senter i Innvik

Faleide vart og i praksis senter i tidlegare Innvik kommune: Her møttest kommunestyret, her låg Innvik Sparebank, og både distriktslege (frå 1885), dyrlege og fylkesgartnar for Indre Nordfjord heldt til på Faleide.

Turismen førde med seg skiping av ”Faleide dampskibsselskab”, ”Faleide Kalchekompani” og ”Faleide Trillekompagni”. Dei to siste skyssa turistar med hest heilt til Hellesylt og til Øye i Norangsdalen.
Tendens hotell på Faleide vart det første turisthotellet i Nordfjord.


Måtte avvikle

Men det skulle vise seg at Faleide som trafikk- og handelsplass hadde utspelt si rolle: Det nye vegnettet hadde skapt nye reise- og handelsvanar kring fjorden. Arne K. Bruland måtte avvikle, og i 1910 kjøpte Innvik Sparebank eigedomen til banklokale og kommunehus for Innvik kommune.

MEIR OM STRYN 
Stryn kommune

 
Aviser og media i Stryn
Historia i Stryn
Industri og næring i Stryn
Kjende personar i Stryn
Kommunehistoria i Stryn
Krigshistoria i Stryn
Kyrkjer i Stryn
Samferdsle i Stryn
Skular i Stryn
Verd å sjå i Stryn

 
Lyd frå Stryn
Video frå Stryn
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no