|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kyrkjer i Vik: Fresvik kyrkjeFresvik kyrkje bygd 1881. Arkitekt Henrik Nissen. Byggmeister A. A. Åse. Altartavle frå 1881 måla av Christen Brun. Publisert 24.07.2002 17:13. Oppdatert 24.07.2002 17:15.Nattverdsutstyr frå 1600-talet, to av dei fire kyrkjeklokkene er frå 1200-talet. Øvrig utstyr i kyrkja frå byggjeåret eller seinare.
Ei stavkyrkje frå 1100-talet vart riven for å gje plass til nyekyrkja i 1881. I eit lite museum i tårnet på kyrkja er det teke vare på ei gamal kyrkjedør, vindauge og ein brurebenk frå stavkyrkja.
Kyrkjelyden i Fresvik var ein av dei første i fylket som innførte nynorske salmar (Blix-salmar) i 1906.
Ved kyrkja vart det i 1913 reist ein bautastein over 10 soldatar frå Fresvik som var med i krigen mot svenskane 1807-1814.
Sjeldne mellomalderskattarFrå den gamle stavkyrkja er det teke vare på nokre av dei finaste skattane frå norsk mellomalderkunst: Ein av dei mest kjende skulpturane frå mellomalderen er St. Olav-skulpturen frå Fresvik kyrkje - datert ca. 1200-1250, teken vare på i Oldsaksamlinga i Oslo. I Oldsaksamlinga er også Madonna med barnet, ein 132 cm. høg treskulptur frå kring 1250.
Ved Bergen Museum heng Fresvik-krusifikset frå 1235. Det er 77 cm høgt, laga i engelsk stil, og vert rekna som eit hovudverk i angelsaksisk skulptur. Her finst også
seks glasmåleri frå 1660 med gamaltestamentlege motiv, og ved Sogn Folkemuseum finn ein eit glasmåleri frå 1600-talet.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|