Vindmøller for dummies

Av Jakob Arvola



Dagens vindmøller er høyteknologiske installasjoner fullpakket med moderne elektronikk. Vindmølle-industrien er milliardbutikk, for nå har energibransjen innsett at oljen ikke varer evig, og noen elver skal fortsatt få renne fritt. Finnmark er i vindmølle-industriens søkelys, og dersom alle planene går i orden, kan over fem hundre vindmøller rage langs Finnmarkskysten. Men utbyggingen er omstridt: De siste høringsuttalelsene tyder på at det neppe blir så mange, men hva er det med Finnmark som gjør fylket så interessant for vindpark-utbygging?

Magnar Førde er direktør for energigruppen i det statlige rådgivings- og forvaltningsforetaket Enova SF. Førde og foretaket hans er i konstant dialog med vindkraft-utbyggerne og skal vite det meste om positive og negative effekter ved vindparker. Det er Enova som forvalter det statlige energifondet. Nå spør mange finnmarkinger seg hva vi har i vente.

Hvorfor er Finnmark så ettertraktet for utbyggerne?

- Dette er på grunn av vindintensiteten dere har der oppe store deler av året, det er ikke sikkert dere er så glad for all den vinden, men vindmengden er avgjørende for at Finnmark nå er interessant, sier Førde. Det er mest vind på vestsida av Finnmark, og det blir mindre vind jo lengre øst man kommer. Kyststrekninga er den mest interessante.

Betyr det at Finnmarksvidda ikke er så interessant for utbyggerne i det hele tatt?

- Jo, men Vidda er ikke definert som utbyggingsområde, blant annet på grunn av landskapsvern. Hvis man sammenlikner Finnmarksvidda med for eksempel Danmark, er Vidda faktisk veldig gunstig vindmessig. Men vindparker må også anlegges i nærheten av der det finnes kabler og nett, og dette er som regel i nærheten av der det bor folk.

Hvor mye strøm gir én enkelt vindmølle i Finnmark?

- I Finnmark kan en vindmølle operere i opptil 4000 timer hvert år. Dette gir 12 millioner kilowattimer, og dette er nok til å holde 600 boliger med strøm i et helt år. Dette gjelder de største vindmølletypene. De nye vindmøllekonstruksjonene kan dessuten produsere strøm i veldig sterk vind.

Og det har vi mye av i Finnmark. Hva skjer med ei vindmølle når det blåser opp til orkan, slik det noen ganger gjør på Finnmarkskysten?

- De vanlige vindmøllene stopper opp når det blåser 25 meter per sekund, det vil si når det begynner å nærme seg orkan styrke. Da er det en bremsemekanisme i systemet som får møllen til å stå helt i ro. Deretter snur vindmøllen bladene slik at den tar opp minst mulig energi fra lufta. Slik står de til vinden kommer under den kritiske grensen. Dette skjer helautomatisk, - det sitter nemlig en vindmåler i toppen av anlegget som overvåker situasjonen. Men de aller nyeste mølletypene kan produsere strøm helt opp til orkans styrke.

Hvor stor er ei vindmølle?

- Opp til åtti meter opp til tårnhøyden. Der sitter selve systemet. Diameteren på propellen er opp til nitti meter i diameter. De må være så store for å kunne fange og utnytte vinden tilstrekkelig. Det er om å gjøre "å fange inn" et så stort areal som mulig. Det er arealet de fanger over som de skal hente energien fra.

Hva slags lyder lager en vindmølle?

- Tenk deg et fly som skrur av motorene mens propellene går. Du hører en svisj-liknende suselyd hver gang propellbladene passerer deg. Det du hører, er vindstøy. Dette er regulert i konsesjonsbetingelsene: Når du er fem hundre meter unna, skal lyden du oppfatter være helt usjenerende. Det er bare i bris eller svak vind at man oppfatter lyden, fordi lyden av vinden i seg selv overdøver møllelydene.

Men mange skriver nå i høringsuttalelsene at vindmøllene både vil være sjenerende og at de ikke passer inn i landskapet. Hvorfor kan man man ikke bare sette opp møllene et sted der vi ikke ser noe til dem?

- Dette har både med kabling å gjøre, samt med vindforholdene. Når man skal sette opp en vindmølle, er det en vitenskap i seg selv å beregne nøyaktig hvor de skal stå, avslutter Magnar Førde i Enova SF.