Norge bøyer ikke av for kravet om at finnmarkstillegget i barnetrygden også skal gjelde utlendinger som har barna i hjemlandet.
Av
Skjalg Jensen
Det er EFTAs overvåkingsorgan ESA som har satt fram dette kravet. Norge har sagt bastent nei før. Når regjeringa fortsatt står på sitt, kan saken havne i EFTA-domstolen. Det erkjenner barne og familieminister Laila Dåvøy.
|
– Kravet fra ESA ville undergrave hele ordningen med finnmarkstillegg, sier statsråd Laila Dåvøy.
|
Hun står på sitt, med den begrunnelsen at ESAs vedtak er med på å undergrave hele ordningen:
- Hvis vi skulle bli nødt til å utbetale denne støtten til personer som bor utenfor tiltakssonen, vil det i seg selv undergrave hele ordningen slik den er tenkt fra vår side, sier Dåvøy.
– Ordningen er ment som et tiltak for å få folk til å bo i Finnmark og Nord-Troms, understreker statsråden.
Finsk klage
Hele denne saken startet da en finsk kvinne med jobb i Finnmark, i april 1999 klagde til ESA. I likhet med sine norske kolleger fikk hun utbetalt barnetrygd for sine barn hjemme i Finland. Men det var ikke bra nok, mente hun. For finnen fikk ikke det spesielle finnmarkstillegget i barnetrygden på 3840 kroner per barn. Det utbetales til familier som er bosatt i den såkalte tiltakssonen, det vil si Finnmark og de sju nordligste kommunene i Troms.
Etter langvarig meningsutveksling med Norge, har ESA besluttet at det er ulovlig å nekte henne og andre utenlandske arbeidstakere å få dette distriktstillegget utbetalt til barna i sine hjemland. Det er dette den norske regjeringen ikke kan godta, sier barne- og familieminister Laila Dåvøy.
– Diskriminerer ikke
- Prinsipielt er vi helt uenig i at ikke vi skal kunne ha dette som et regionalpolitisk tiltak. Det gjelder norske borgere i like stor grad som utenlandske. Vi har en ikke-diskriminerende ordning i dag. Det er prinsippet som er viktig for oss, ikke nødvendigvis at det koster mange millioner.
Tar gjerne en rettssak
- Hva kan ESA komme til å gjøre nå?
– Vi er innstilt på at dette kan ende opp i EFTA-dosmtolen. Prosessrisikoen er stor, men EU er jo ikke ukjent med regionalpolitiske ordninger. Da får man bare få avklart i EFTA-domstolen hvor grensene skal gå for regionalpolitiske ordninger, som finnmarkstillegget er en del av. Så vi bøyer altså ikke av, slutter Dåvøy.