Kautokeino kjemper om kyst-pengene

Av Silja Arvola

– Vi føler det at det er en urettferdigbehandling, for vi vet så inderlig godt hva det vil si å ha høy arbeidsledighet. Vi har slitt med høy arbeidsledighet så lenge at nå bør man våkne. Vi føler det faktisk sånn at når vi slit så er det ikke så farlig, men når kysten slit og skal krisemaksimere så hopper alle opp, og skal hjelpe, sier ordfører Klemet Erlend Hætta i Kautokeino.

Høy ledighet

Kautokeino kommune har over flere år ligget med svært høy arbeidsledighet. Og der, som i Vardø, har man satt i gang innsamlingsaksjon nå før jul for å hjelpe folk som har det vanskelig. Med den nye tiltakspakken øyner ordføreren muligheter for å få realisert noen av prosjektene som kan skape ny sysselsetting i kommunen.
– Vi har en rekke prosjekt som kunne skape nye arbeidsplasser her i kommunen, og jeg har nå tatt kontakt med fylkesordføreren for å høre om vi skal sende disse prosjektene til henne, og hvordan pengene skal forvaltes, sier ordføreren.

Kyst-penger

Men de 75 millionene som Storinget i dag bevilger er øremerket kysten. Og det opprører ordføreren fra innlandskommunen Kautokeino.
– Da snakker vi om forskjellsbehandling. Er ikke vi i Indre-Finnmark like mye verdt som de på kysten? La oss for all del håpe at fylkeskommunen har misforstått.
Men parlamentarisk nestleder i KrF, Einar Steensnæs bekrefter at disse pengene er øremerket kysten.
– Hvis vi skulle løfte alt på en gang så er det ikke sikkert at noenting bole gjort, så derfor må tåle at man har et spesielt fokus på Kyst-Finnmark denne gangen, sier Steensnæs.
Men Hætta har ikke forståelse for dette.
–Jeg må da spørre om er det slik fordi det bor samer i Kautokeino, og at det ikke er verd å hjelpe dem. Dette kan vi ikke tålerere og derfor har kommunestyre nå vedtatt at vi skal ut å reagere, slik at vi i framtiden slipper å oppleve en slik forskjellsbehandling.
Einar Steensnes forstår Kautokeino ordførerens frustrasjon.
– Dersom det er slik at Kautokeino opplever den samme akutte krisa som deler av Kyst-Finnmark, men høy arbeidsledighet og stor fraflytting, så må det være mulig å inngå en dialog for å finne en løsning på det, innenfor den samme rammen, sier Steensnæs.