|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samferdsle i Eid kommune: Riksveg 15 gjennom Eid | Leivdøla bru i Stigedalen ferdig til bruk. (©Fylkesarkivet) |
Riksvegen Stryn-Nordfjordeid opna som to-felts veg m.a. langsmed Hornindalsvatnet 1992. Publisert 16.07.2001 11:08. Oppdatert 19.12.2006 13:22.Byggearbeidet hadde då gått sidan 1966 (Nordfjordeid-Hjelle). På strekninga lang Hornindalsvatnet går riksvegen under fonnløpa i fire store tunnelar – frå vest:
Lisjejøltunnelen 219 meter, Marajøltunnelen 855 meter, Breisvortunnelen 1382 meter og Kongenestunnelen 1118 meter – alle opna i 1992.
Siste parsellane på riksvegsambandet Nordfjordeid-Måløy var overlevert i 1950, men etter Måløy-raidet 1941 la tyskarane mykje inn på å få vegsamband mellom Nordfjordeid og Måløy.
| Vegarbeid mellom Kjølsdalen og Ervik. © Fylkesarkivet |
Sjå elles Riksvegsambandet frå Nordfjordeid vestover var ferdig til Haus 1928. Derfrå gjekk det ferje til Maurstad. Sambandet til Maurstad vart gjennombrote i Vindfylla 1938. Ny veg med gul midtstripe Kjølsdalen-Bryggja vart opna på slutten av 1990-talet, m.a. med to tunnelar mellom Kjølsdalen og Lefdal: Vindfyllatunnelen på 1083 meter lengst vest og Erviktunnelen på 679 meter mellom Ervik og Kjølsdalen. Denne er utstyrt med fortau slik at skuleborna frå Ervik kan gå trygt til skulen i Kjølsdalen.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|