SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næringsliv i Eid:

Fabrikkar og verkstader i Eid

Omtalane er ordna etter startår:

Publisert 16.07.2001 14:54. Oppdatert 06.06.2007 10:40.

Trevarefabrikkar i Eid

I Eid kommune har det vore stor produksjon av trevarer.

Kviafossen

Ligg øvst i Eidselva og har sidan 1600-talet vorte nytta til industri.

Oppgangssag på Os

Også på garden Øvre Os nede ved elvosen vart midt på 1600-talet bygd eit større sagbruk.

Erik O. Nord

Børsesmed og klokkebyggjar med verkstad på Løken i Eid tidleg på 1800-talet. Bygde seinare smier på Bryggja, Osmundsvåg (Vågsøy) og i Volda.

Teglverk

vart drive i mindre målestokk i Uldegrova på garden Gjerde (sjå: Claus Krohn Wiese) som eigde garden på 1840-talet.

Saltverk

I eldre tider vart det drive eit saltverk i Hundvik på ein stad som vert kalla Saltbusanden. Her vart sjøvatn kokt inn til salt. Fleire detaljar om når saltverket var i drift og kven som var eigarar, er ikkje kjende.

Garveri

Lars Kristenson Ous var gardbrukar på Os frå 1875 og starta og dreiv Ous Garveri ved sida av gardsdrifta. Yngste sonen Otto tok over garveriet. Også ved Fargarelva på Myklebust vart det drive garving av skinn.

Johan Anthonsen

bygde kring 1880 fargeri og tøystampe ved Stårheimselva, og vart på folkemunne kalla "Fargaren". Anthonsen hadde i ungdomen arbeidd som handelsbetjent og dampskipsekspeditør for kjøpmann. Sjølv starta Anthonsen landhandel på Stårheim kring 1900. Anthonsen dreiv fram til slutten av 1920-talet.

Nor Meieri S/L

skipa i 1897 på Nor ved Hornindalsvatnet, og etablerte seg 1926 i nybygg på tettstaden Nordfjordeid.

Staarheim Meieri

Starta som samvirketiltak i 1898 og bygde eit etter måten stort meieri ved Stårheimselva. Kinner og andre maskiner vart drivne med vasskraft og reimdrift. Meieriet hadde tre tilsette og var i drift til 1930. Bygningane vart seinare overtekne av Hans Piel som dreiv Stårheim Bilverksted der frå 1952 før han bygde ny verkstad ved fjorden.

R. S. Grinde

starta brusfabrikk på Nordfjordeid kring 1900.

Haugen Meieri

vart bygd ved elva Hjalma i 1900 og var i drift til 1949, då det gjekk inn i Nor Meieri S/L. Bygget vart ominnreidd og sidan nytta til bustadhus.

Martin Andersen

- på folkemunne kalla Hundvikebakaren - starta som bakar på Nordfjordeid i 1901. Han bygde nokre år seinare ein større forretningsgard ved Eidsgata. Bakeriet var i drift til 1970-talet, og lokala har sidan m.a. husa klesforretning og frisørsalong.

Sivert Paulsen

bygde snikkarverkstad på Skårhaug i 1908. Han hadde tidlegare drive verkstaden i eit hus i Eidsgata der Nils Strand (også kalla Hallingen) hadde drive landhandel. Sonen til Sivert, Sigurd Paulsen, dreiv den vesle trevarefabrikken på Skårhaug vidare etter faren.

Wilmann Alsaker

starta i 1909 bakeri på Nordfjordeid. Han tok då over eit bakeri som onkelen, bakarmeister W. Johannessen, truleg hadde starta ein gong på 1870-talet. Huset brann ned i 1934, og i 1940 bygde Wilmann ein særprega tre-etasjers forretningsgard i mur sentralt i Eidsgata. Etter at bakeriet vart nedlagt, har lokala husa Nords Frisørsalong.

A/S Eid Mekaniske

vart starta av svensken Lundberg ca. 1915. Lundberg kom til Eid for å montere det første kraftverket i Kviefossen i Eidselva i 1915, og starta deretter ein liten fabrikk for produksjon av elektriske varmeovnar og steikeovnar. Fabrikken gjekk konkurs og vart avvikla i nedgangstidene på 1920-talet.
Elles i fylket var det på same tid små fabrikkar for elektriske artiklar både i Måløy, Sandane og Dale i Sunnfjord.

E. M. Aardal

starta i 1915 ein liten rivefabrikk i Kjølsdalen. Han hadde året før bygt eit lite kraftverk.

Nordfjord Konservesfabrikk

– eigd av Stavanger Konservesfabrikk, starta 1916 produksjon av saft og syltetøy i Wiese-løa på garden Gjerde.

Lisbeth Hunskår

(f. Engeset) starta bakeri og landhandel på Stårheim i 1921. I 1938 overtok Birger Sørland butikken og bygde ny forretning i 1950. Ektemaken Bergljot Sørland tok over drifta då Birger Sørland drukna i 1950, og dreiv landhandelen til midt på 1970-talet. Ei tid dreiv ho også kafé i 2. etasje i bygget.

P. Jacobsen Saftfabrikk

skipa 1922 – sjå Nordfjord Konservesfabrikk.

Eid Installasjonsforretning

På Nordfjordeid, starta i 1925 av Oscar Gjerde. Dette var ei av dei første verksemdene i sitt slag i fylket, og ei av dei største i Nordfjord.

Peder Sporsem

opphaveleg frå Romsdal, var utdanna skreddarmeister, og starta på 1930-talet ein konfeksjonsfabrikk på Nordfjordeid.

Firda Margarinfabrikk

vart grunnlagt på Nordfjordeid i 1934 av Lars Føleide f. 1896 frå Gloppen og svogeren Knut Rønnestad f. 1901 på Eidså.

Anders Rafshol

Starta bakeri på Stårheim 1937, men dreiv berre kort tid, og satsa sidan på frukthandel.

Hildenes Gartneri

Eitt av dei største handelsgartneria i fylket, skipa 1937.

Ivar Nord Mur- og Entreprenørforretning

Grunnlagt 1937 av Ivar Nord. I etterkrigstida var Ivar Nord største entreprenørverksemda i Nordfjord, med kring 200 tilsette på det meste.

S.H. Nesbakk AS

Samuel Nesbakk starta på slutten av 1930-talet skiproduksjon på Nes ved Hornindalsvatnet.

Karstein Humborstad Skinn og Lervarefabrikk

i Kjølsdalen vart driven av Karstein Humborstad frå 1945 til konkurs i 1954. På det meste hadde fabrikken 50 tilsette. Den fire etasjes fabrikkbygningen i betong står i Kjølsdalen enno.

Roald Grodås

starta trelasthandel i Heggjabygda like etter krigen.

Knut A. Hjelle

bygde bensinstasjon på Hjelle. Verkstadbygningen ved bensinstasjonen er nytta til traktorverkstad.

Frislid Konfeksjonsfabrikk

skipa 1946 av Alf Frislid. Hovudprodukta har vore herrekonfeksjon.

Gudbrand Balsnes

starta høvleri og sagbruk ved Bjørhovdebrua på Haugen i 1947. Verksemda var i drift til kring 1966, og vart driven med eigen vassturbin.

Per Haugen

starta ein liten møbelfabrikk på garden Skrede ved Hornindalsvbatnet i 1948.

Fjordane Skofabrikk

skipa 1950 av tidlegare banksjef i Eids Privatbank A/S, Oskar Dalsæth, heldt til i ”Wieseløa” på garden Gjerde til 1975. (Sjå også Peder Jacobsen under.)

Fluor-Lux A/S

Driv produksjon av sjølvlysande fiskereidskap.

Stårheim Bilverksted AS

på Stårheim vart grunnlagt i 1952 av Hans Piel. Verksemda heldt dei første åra til i det nedlagde Staarheim Meieri, men flytta inn i nybygg ved fjorden i 1962. Sidan er verksemda sterkt utvida, og har i 2001 over 20 tilsette. Firmaet driv bensinstasjon, reparasjon, bilberging og er bilforhandlar.

Hjelle gartneri

på Stårheim vart starta i 1954 av Mathias Hjelle. Han var også postopnar. Gartneriet var i drift til midt på 1990-talet.

Halse Bilverksted

vart starta i 1956 på Stårheim av Johan Halse. I 1962 starta han også som maskinentreprenør, og hadde på det meste fire tilsette. Etter at Halse sjølv slutta med bilverkstad, har m.a. Vest Auto leigd anlegget.

Totlands Sementvarefabrikk A/S

grunnlagt 1958 på Nordfjordeid av Olaf Totland, som tidlegare også dreiv drosje og bensinstasjon. produserte bygningsstein, betongrøyr m.m., men har dei siste åra avgrensa verksemda til ferdigbetong. (Sjå elles Forretningsfamilien Totland ).

Øien Båt AS

Starta i 1959 av Leif Øien og Olav Bakke. Dei bygde først ein fabrikk for produksjon av plastbåtar på Ålundsneset. I 1964 vart Leif Øien eineeigar og flytta produksjonen til nytt anlegg på heimegarden. I 1978 bygde Øien ny proudksjonsbygning slik at samla areal kom opp i 750 kvadratmeter. Sonen Arild Øien tok over som dagleg leiar i 1985. Verksemda har sysselsett opp til 12 personar, og har i 2003 åtte tilsette.

Per Manseth

starta kring 1960 fabrikk i Remmedalen for produksjon av m.a. gjødselspreiarar etter eiga oppfinning. Han konstruerte òg ein vribar båtpropell, som var i produksjon på Nordfjordeid ei tid. Manseth konstruerte også den velkjende fôrtransporteren ”Vossakassa”. Etter konkurs, flytta Manseth til Ørsta, der han sidan m.a. arbeidde som oppfinnar og produktutviklar for Ørsta Stålindustri.

Vestlandske Salslag i Nordfjord

Vestlandske Salslag bygde sentralslakteri på Nordfjordeid (Osnes) i 1964.

Humborstad Pølsefabrikk

vart drive i Kjølsdalen av Berge Humborstad på 1960- og 1970-talet. Verksemda var grunnlagt like etter krigen av faren Sverre Humborstad. Etter konkurs, flytta Berge Humborstad til Canada, der han dreiv pelsoppdrett til han omkom i ei flyulukke.

Gjerde elektroservice

- sjå Eid Installasjonsforretning.

North Cape Minerals

Gruveselskap med hovudkvarter i Bærum, som m.a. driv utvinning av olivinstein frå gruvene i Lefdal, og med knuseverk og utskipingskai på Kalneset ved Bryggja.

West-Mekan A/S

Grunnlagt på Nordfjordeid i 1970 av Sigurd Rønnekleiv og Paul Skibenes m.fl. Produserer passasjerstolar, båtutstyr og propellanlegg, og hadde i 2000 25 tilsette og ei årsomsetning på 25 mill. kroner.

Eid verft

Grunnlagt 1971 av Reidar Klungsøyr, som dreiv Smedvik Verksted i Tjørvåg på Sunnmøre.

Eid Elektro AS

- sjå Eid Installasjonsforretning.

Hjelle Traktorservice

- sjå Knut A. Hjelle .

Fjordskjell A/S

Starta 1986 blåskjellproduksjon og mottak i Hennebygda.

Tunolds Bakeri AS

Skipa i 1986. Største bakeriet i Nordfjord.

Vestlandske Salslag - VS Eid

-sjå Vestlandske Salslag i Nordfjord.

Vest Auto AS

bilforhandlar og verkstad vart starta på Stårheim i 1989 av Geir Ove Åsebø med fleire. I 2002 flytta verksemda til industriområdet i Øyane på Nordfjordeid. I 2006 hadde Vest Auto ei omsetning på 20 millionar kroner og ni tilsette.



MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no